Utenforskap er et demokratisk problem

Menighetsfakultetet satser tungt på psykisk helse i sin lektorutdanning. Det å ruste lærere til å møte elever som sliter er et demokratisk arbeid, mener fakultetet. De inviterte i vår Skoleprogrammet VIP til å undervise lektorstudentene.

Heldal Stray og Sætra står foran et murvegg som er en del av MF
Førsteamanuensis og leder for lektorutdanningen ved Menighetsfakultetet, Janicke Heldal Stray (t.v.) sammen med kollega og stipendiat Emil Sætra. Foto: MF

​Det teologiske menighetsfakultet (MF) er en frittstående, privat universitetsskole i Oslo. Førsteamanuensis og leder for lektorutdanningen ved MF, Janicke Heldal Stray, setter pris på pålegget som har kommet fra myndighetene om at psykisk helse nå skal inn i lektorutdanningen. Dette gjør det lettere å få satt av tid til temaet, mener hun. Heldal Stray får støtte av stipendiat og kollega Emil Sætra.

- Begrunnelsen fra vår side er at kompetanse innen psykisk helse er blitt stadig mer relevant for lærernes hverdag. Lærerstudenter bør derfor tilegne seg kunnskap, både om emnet og ellers hva slags ressurser som er tilgjengelig for dem i lærerhverdagen, sier Sætra.

Fjerde års lektorstudenter i KRLE/Religion og Samfunnsfag fikk forrige skoleår boka Psykisk helse i skolen på pensum, der også VIP-programmet omtales i et eget kapittel. I tillegg brukte de en hel uke til å fordype seg i temaet psykisk helse, noe som tilsvarte 25 prosent av undervisningstiden forrige semester.


Psykisk helse og demokrati

For Menighetsfakultetet er det å fokusere på kunnskap om psykisk helse snakk om demokratisk arbeid. Heldal Stray har selv forsket på demokrati og utdanning, og legger stor vekt på dette i undervisningen. Her fokuseres det på grunnleggende respekt for enkeltmennesket, der barnekonvensjonen ligger til grunn. 

Heldal Stray mener prestasjonsjaget i skolen har blitt for stort, og at dette fører til utenforskap. Hun opplever at skolen har en del taus kunnskap om sosial kompetanse som ikke alle elever har tilgang til.

- Når unge mennesker sliter og ikke evner å gjennomføre videregående skole, er dette et demokratisk problem. Selv om man ikke lykkes på skolen, så skal man lykkes som samfunnsborger. Vi er avhengig av å se den enkelte elev hvis vi skal fortsette å ha et sunt demokrati, påpeker hun.   

Et barskt skoleklima

Heldal Stray er opptatt av at lektorstudentene skal forstå hvor viktige de er, og at de faktisk kan gjøre en forskjell for disse elevene. Hun beskriver dagens skoleklima som barskt, og mener at skolen i stedet for å fungere som en motkultur til effektivisering og målstyring, er med på å fremme slike verdier. Hun påpeker at lærerens rolle blir desto viktigere i en slik skole.

- Vi mener det er avgjørende å gi lærerne kunnskap til å kunne se elever som sliter slik at de kan få hjelp fra rette instanser. Ulike elevforutsetninger er et fokusområde for oss. Lærerens viktigste oppgave i tillegg til læring er å øke trivsel og tilhørighet, mener Heldal Stray. 

Studentene er positive

For både Sætra og Heldal Stray handler psykisk helse om at det fortsatt må være rom for andre ting i skolen enn bare fag. Skolen må ikke bli en ekstra belastning, og læreren må vite hvor de som sliter psykisk kan få hjelp. Dette er noe av det de har forsøkt å formidle til studentene sine gjennom uka som var satt av til temaet psykisk helse. 

I tillegg til Skoleprogrammet VIP holdt både Spiseforstyrrelsesforeningen og Læringsmiljøsenteret innlegg i løpet av uka. VIP-programmet fokuserte på temaer som: angst, depresjon, stressende livshendelser, lærerrollen og tips til den gode samtalen. Sætra opplevde at lektorstudentene fikk mye ut av undervisningen fra eksterne aktører. Han trekker fram den brede kompetansen og de ulike temaene og vinklingene som en styrke ved å ta inn noen utenfra.

- Studentene var godt fornøyde. Jeg tror de opplevde denne uka som veldig relevant. Mange som vil bli lærere gjør det primært for å jobbe med mennesker. Da er det viktig for dem å kunne være til hjelp for elever som har små og store problemer i skolehverdagen, påpeker han.


En del av profesjonskompetansen

Skoleprogrammet VIP hadde stort utbytte av å snakke med kommende lektorer. Dette er noe som frister til gjentagelse. Menighetsfakultetet ønsker VIP-programmet tilbake dette skoleåret for å snakke med nye studenter, og VIP vil nå tipse andre lærerutdanninger om at de står til disposisjon. Heldal Stray og Sætras oppfordring til andre institusjoner som utdanner lærere er klar: Dette er noe det er legitimt å bruke tid på.

- Man kan se på det som en del av profesjonskompetansen. Psykisk helse høres så voldsomt ut, men det handler faktisk om hverdagen til elevene, avslutter Heldal Stray.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan VIP-programmet legger opp undervisning for lærer- og lektorstudenter, ta kontakt.