Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI)

Mange barn med autisme har ikke den samme sosiale motivasjonen som andre barn, og mange lærer ikke å kommunisere like lett som jevnaldrende. De trenger derfor en oppfølging som er tilrettelagt spesielt for å imøtekomme læringsutfordringer som barn med autisme har.

Læringsutfordringer barna kan ha:

• Vansker med å dele oppmerksomhet og holde felles fokus.
• Begrenset eller manglende evne til å imitere det andre gjør.
• Egne preferanser for hva som motiverer – lar seg ikke nødvendigvis motiveres av sosiale tilbakemeldinger, annerkjennelse osv.
• Begrensede eller manglende evner til samarbeidsferdigheter.
• Filtrering og seleksjonsvansker – har vanskelig for å vite hva som er viktig i ulike situasjoner.
• Behov for mange repetisjoner.
• Vansker med å generalisere det man har lært til ulike situasjoner.

I opplæring av barn med ASF er det viktig med tilpasning både til det enkelte barnets utfordringer og de generelle læringsutfordringene ved autisme. Det er viktig å finne frem til barnets egen motivasjon. Det kan være en spesiell leke, spesiell interesse, noe spiselig eller nettbrett som man benytter systematisk for å sikre barnets motivasjon for å lære nye ferdigheter.

EIBI står for Early Intensive Behavioral Intervention, en tidlig og intensiv tilnærming basert på anvendt atferdsanalyse, som imøtekommer nettopp disse læringsutfordringene.  Det er ikke et standardisert program, men er en paraplybetegnelse for ulike evidensbaserte prosedyrer og tilnærminger.

• Opplæringen er individuelt tilpasset barnet og tar utgangspunkt i barnets fungering når det gjelder kommunikasjonsferdigheter, lekeferdigheter, sosiale ferdigheter, akademiske ferdigheter samt hverdagsferdigheter.
• Opplæringen er intensiv og vedvarer gjennom året. Den inkluderer minimum 20-30 strukturerte og målrettede timer per uke, i tillegg til trening som naturlig oppstår i barnets våkentid.
• Foreldrenes rolle i EIBI er viktig da de samtykker på barnets vegne til at målene det jobbes mot passer med det som er hensiktsmessig og nyttig for barnet. I tillegg vil barnet oppleve å bli møtt likt fra både foreldre og barnehage. Det er viktig at trening også foregår hjemme.
• Varigheten er som regel to år, frem til ordinær skolestart. Dette evalueres underveis på fastsatte evalueringsmøter.
• Man tilpasser opplæringen individuelt slik at den kan foregå både 1:1, i små grupper med andre barn som gradvis utvides, eller på avdelingen der man legger til rette for situasjoner som barnet skal trene på.
• Det dannes EIBI-team i barnehagen på to til tre ansatte som får opplæring fra Habiliteringssenteret. Veiledning gis innledningsvis annenhver uke i barnehagen til foreldre og teamet rundt barnet.
• Noen viktige aspekter: Det er viktig å starte tidlig nok samt sikre at intensiteten i treningen holder et visst nivå (minimum 20 timer per uke). EIBI er en evidensbasert metode som benytter positive virkemidler for å motivere for læring og styrke barnets ferdigheter.

For mer informasjon: EIBI Fagprosedyre for spesialisthelsetjenesten - Helsebiblioteket

Før man kan henvise til EIBI i Habilteringssenteret må foreldre, barnehage og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) enes om dette, samt påse at aktuelle kriterier forbundet med EIBI kan imøtekommes. Når alle parter har samtykket sender barnehage og/eller PPT en henvisning til Habiliteringssenteret.

Før tilbud om EIBI kan gis må PPT ha skrevet en sakkyndig vurdering for barnet.

Kriterier knyttet til EIBI:

• Ressurser: Barnehagen etablererer et team rundt barnet på to til tre ansatte som kan følge opp EIBI og veiledning.
• Rom: Det anbefales at barnet kan ha et egnet treningsrom tilgjengelig for trening som innebærer nyinnlæring, samt et sted barnet kan trekke seg tilbake/skjermes ved behov gjennom dagen.
• Timeantall: for å kunne imøtekomme rammeverket til EIBI er det anbefalt at intensiteten er minimum 20 timer i uken med målrettet trening. Ideelt ønskes det at man benytter alle situasjoner som naturlig oppstår gjennom barnets dag til å trene på ønskede ferdigheter.