Mammografibussene
Vestre Viken har det nasjonale ansvaret for prosjektering, anskaffelser, konstruksjon og teknisk drift av mobile enheter (mammografibussene) for Mammografiprogrammet.
Mammografibussene har høy teknisk kvalitet og standard og er utrustet med venterom, resepsjon, røntgenrom og spiserom. Bussene er godkjente av Arbeidstilsynet som permanent arbeidsplass.
Høy utnyttelse
Det er cirka 40.000 kvinner som blir screenet hvert år i våre fire mammografibusser. Våre måltall for produksjon og teknisk oppe-tid på utstyret er over 98 prosent.
Det er radiografer fra Brystdiagnostisk senter (BDS) i de forskjellige fylkene som utfører screeningen. Som regel er det tre radiografer som betjener bussene.
Vi har et oppsett med noenlunde faste runder annet hvert år. Rutene settes opp i samarbeid med Kreftregisteret.
Invitasjon til screening sendes ut fra Kreftregisteret i regi av Mammografiprogrammet.
Bussene våre
Bussen "Emma" går runder i Troms og Finnmark fylke.
Bussen "Kaiia" brukes for det meste i Nordland fylke, men også i Møre og Romsdal fylke.
Bussen "James" brukes i Vestland fylke, men også andre steder ved behov.
Bussen "Frøya" brukes i Trøndelag fylke, men også i en rekke kommuner sør i Norge.
Vi har også to busser innredet med kontorløsninger for ulike typer av helseundersøkelser. De har blant annet blitt brukt til den landsomfattende 40-åringsundersøkelsen med fokus på hjerte- og karsykdommer, helseundersøkelsen HUNT 2 og 3 i Trøndelag fylke, Mor og barn-undersøkelsen i Vestland fylke (tidligere Hordaland) og helseundersøkelsen OPPHED i Innlandet fylke (tidligere Oppland og Hedemark).
Vi kan påta oss nye typer av oppdrag innen mobile kjøretøy for helseundersøkelser. Resurser til personell, investeringer og drift må i så fall tilføres avdelingen.
Her kan du se en reportasje fra NRK om mammografibussen
Mammografibussen
Lang historie i Norge
Statens skjermbildefotografering ble opprettet i 1943 for å gjennomføre tuberkulosescreening.
Sent på 1970-tallet begynte man å bygge egne skjermbildebusser, hvor fotograferingen ble utført med et fastmontert apparat i kjøretøyet. Dette i stedet for å bære og rigge skjermbildeapparatet inne på et lokale.
Institusjonens virksomhet så ble i større grad rettet mot nye folkesykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, støvlungeundersøkelser, tuberkulose og mammografi.
Etaten skiftet navn til Statens helseundersøkelser i 1986.
I 1993 ble det på avdelingen bygget den første helseundersøkelsesbussen for hjerte- og kar-undersøkelser, der hele undersøkelsen foregikk i kjøretøyet.
I 1993/94 ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle utrede oppstart av et prøveprosjekt med masseundersøkelse av brystkreft ved mammografiscreening. Grunnet avdelingens erfaring med spesialkjøretøyer ble vi invitert inn i denne arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen rapporterte til Sosial- og helsedepartementet og rapport ble levert departementet den 1. november 1994.
1994/95, fikk avdelingen det nasjonale ansvaret for å bygge opp den mobile virksomheten av mammografiscreeningen. Dette besto av å gjøre beregninger på investeringer og drift, gjennomføre anbudsprosesser, anskaffe mammografibusser og annet teknisk utstyr, samt konstruksjon og teknisk drift.
Mars 2000 ble det opprettet en rådgivende gruppe for å utrede bruk av digitalt utstyr i mammografiscreeningen. En rapport ble overlevert departementet og andre samarbeidspartnere i februar 2001.
Vi var delaktige for å tilpasse bruk av digitalt røntgenutstyr i de mobile enhetene.
Statens helseundersøkelser og folkehelsa ble nedlagt 31. desember 2001
og Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) opprettet 1. januar 2002.
Vi ble omorganisert til FHI fra og med 1. januar 2002, før vi på nytt ble omorganisert 1. januar 2005 til Helse Sør og Sykehuset Buskerud, og fra 30. mars 2009 til Vestre Viken helseforetak.