Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tjenestebeskrivelse for FACT sikkerhet, Blakstad sykehus, Vestre Viken

FACT Sikkerhet er en tjeneste ved Blakstad sykehus med spesialisert kompetanse på voldsrisikovurdering og poliklinisk oppfølging av pasienter med voldsproblematikk. FACT Sikkerhet er klinikkovergripende, og tjenesten retter seg mot pasienter fra hele Vestre Viken helseforetak sitt opptaksområde

Primærmålsetting for FACT Sikkerhets virksomhet, gjennom sin spesialiserte kompetanse, er å styrke mandatet spesialisthelsetjenesten er gitt til å ivareta et samfunnsvern ved å bidra til å hindre at drap og voldelige handlinger begås av mennesker med en alvorlig psykisk lidelse. FACT Sikkerhet skal hindre at pasienter fra helseforetakets opptaksområde begår voldshandlinger grunnet mangelfull kompetanse hos lokalt helsepersonell og/eller at det foreligger fravær av nødvendige helsetjenester etter utskrivelse fra Blakstad sykehus.

Sekundært er det et mål for FACT Sikkerhet at den spesialiserte oppfølgingen skal bidra til at en marginal pasientgruppa opplever økt autonomi og livskvalitet. FACT Sikkerhets arbeid kan hjelpe pasienter til å beskytte seg selv ved at de som mottakere av målrettede spesialiserte tjenester og tett oppfølging avstår fra å gjøre straffbare handlinger. Oppfølging fra FACT Sikkerhet kan gi pasienter med komplisert oppfølging og komplekse problemstillinger bedre forutsetninger til å kunne bosette seg ute i hjemkommunene.

FACT Sikkerhet har i tillegg som mål å heve kompetansen om voldsrisikoidentifisering og håndtering hos FACT lokalt/DPS og hos personal som jobber i kommunale og private boliger gjennom veiledning og konsulentvirksomhet.

FACT Sikkerhet bistår også FACT lokalt og DPS med konsultative tjenester som voldsrisikovurdering og spørsmål rundt håndtering av pasienter som har voldsproblematikk, men ikke har behov for direkte oppfølging fra FACT Sikkerhet.

FACT Sikkerhets målgruppe er pasienter diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse eller hvor det er mistanke om dette og samtidig høy voldsrisiko, samt pasienter med spesielt krevende utredning og oppfølging av sin psykiske lidelse.

Med alvorlig psykisk lidelse menes psykoselidelser og alvorlige affektive lidelser med eller uten rus som tilleggsproblematikk.

HCR-20V3 Voldsrisikovurderingsmanual definerer vold som «faktisk forsøk på eller trusler om fysisk skade der atferden kan/vil forårsake fysisk eller alvorlig psykisk skade og den må ramme en eller flere personer». Alvorlig psykisk skade omfatter «frykt for fysisk skade og andre følelsesmessig eller kognitive konsekvenser som får vesentlig innvirkning på helse og velvære hos den det måtte gjelde».

FACT Sikkerhet overtar behandlingsansvaret og følger opp alle pasienter på dom til behandling (Kap. 5 i Psykisk helsevernloven etter Straffeloven § 62) som skrives ut fra Blakstad sykehus, samt alle målgruppepasienter som skrives ut fra Sikkerhetsseksjonen på sykehuset. Kompleksiteten i voldsrisikohåndteringen vil avgjøre varigheten av oppfølgingen. Det er en løpende vurdering når FACT lokalt eller DPS har gode nok forutsetninger og kompetanse i forhold til den aktuelle voldsproblematikk til å overta behandlingsansvaret. I noen tilfeller vil FACT Sikkerhet ha behandlingsansvaret for pasienten over flere år.

Faglig ansvarlig for det tvungne vernet i disse sakene er pålagt betydelige oppgaver og ansvar når det gjelder dokumentasjon og rapportering, og her har FACT Sikkerhets behandlere spesialkompetanse.

Inklusjonskriterier:

  • Pasienter dømt til overføring på tvungent psykisk helsevern i henhold til straffeloven §62 og kapittel 5 i Psykisk helsevernloven.
  • Alvorlig psykisk lidelse der voldsrisiko er et sentralt tema og oppfølgingen er spesielt krevende. Med krevende mener vi her en kompleksitet i oppfølgingen som kan bestå av nyanser i atferd som er vanskelig å tolke og et voldspotensiale med utydelige forvarsler, fiendtlighet eller manglende samarbeid, ofte knyttet til lav sykdomsinnsikt.
  • Sterk mistanke om alvorlig psykisk lidelse, der voldsrisiko er et sentralt tema.
  • Pasienten kvalifiserer til behandling i henhold til Psykisk helsevernloven § 3-3, tvungent psykisk helsevern (TPH) med eller uten døgnopphold.

 

Eksklusjons/overføringskriterier til FACT lokalt/DPS:

  • Pasienten har over tid vist et samarbeid med lokale instanser som gjør bistanden til FACT Sikkerhet overflødig.
  • Pasienten har over tid vist vilje og evne til selvstendighet gjennom økt sykdoms innsikt og symptommestring med påfølgende økt funksjonsnivå.
  • Voldsrisikohåndteringsplanen er revidert og vurdert, og viser at håndteringen av denne kan administreres på et lavere nivå.
  • Dom til tvungent psykisk helsevern blir opphevet, og aktuell pasient ikke ønsker oppfølging etter frivillige rammer (eksempelvis §2-1 i PHL).

FACT Sikkerhet gir helhetlige og koordinerte tjenester til sine pasienter gjennom et tett samarbeid med de kommunale tjenestene. Dette er nødvendig for å sikre kontinuitet i pasientbehandlingen og for å kunne følge opp og monitorere pasientens atferd med tanke på eventuell dekompensering og økt voldsrisiko. Tverrfaglig samarbeid, polikliniske spesialisttjenester og ambulerende virksomhet fra miljøterapeuter/casemanagere er hovedkomponentene i arbeidsmetodikken til FACT Sikkerhet.

Casemanagere ambulerer fra én til to ganger i uken til sine pasienter. Et hjemmebesøk består gjerne av en samtale med pasienten, rustest der rusmisbruk er et tema samt veiledning av lokalt personell. Viktigst i oppfølgingen kan ofte være å hente informasjon fra personell som har observert pasienten over noe lengere tid.

En faglig bred tilnærming kombinert med tett oppfølging og relasjonsbyggende arbeid sees som essensielt for å til enhver tid være oppdatert på kunnskap om- og endring hos pasienten som har relevans for en løpende voldsrisikovurdering.

For å sikre god behandling stabil og medisinering gis pasienter under oppfølging av FACT Sikkerhet i størst mulig grad psykofarmakologisk behandling i form av depotinjeksjon. Pasientene mottar denne enten i egen bolig eller på sykehuset avhengig av pasientens samarbeidsevne, eller hva det enkelte botilbud/kommune kan tilby av sykepleietjenester. FACT Sikkerhets casemanagere gir også depotinjeksjon ute i bolig der det er nødvendig og forsvarlig. Manglende samarbeid om medisinering, det være seg som depotinjeksjon eller peroral vil kunne utløse tiltak som re-innleggelse.

Viktig i oppfølgingen og behandlingen er også samtaleterapi med psykiater eller psykolog. Pasientene i FACT Sikkerhet har derfor faste polikliniske samtaler med sin behandler. For noen kan dette bety ukentlige oppmøter på sykehuset.

 

Gjennom strukturert metodikk som ERM (Early Recognition Method) gjennomføres det regelmessig og kontinuerlig monitorering av den enkelte pasient sine idiosynkratiske forvarsler på tilbakefall. Dette gir et fokus på indikasjoner og sårbarhetsfaktorer som tilsier økt de-stabilisering og/eller potensielt økt voldsrisiko, som videre kan indikere behov for ulike tiltak basert på tidlig intervensjon. Denne metodikken legger også til rette for at de ulike personal som jobber med og rundt pasienten har den samme forståelsen, de samme fokusområdene og samme kriteriene for ulike intervensjoner og stabiliserende handlinger. Både på individ- og systemnivå, som eksempelvis kan innebære re-innleggelse i sykehus. Dette (ERM informasjon og status) bidrar videre til et godt vurderingsgrunnlag og til en god beslutningsstøtte for de tiltak og intervensjoner som vedtas/gjennomføres, og for en god dokumentasjon av dette.

Alvorlighetsgraden av voldspotensialet og kompleksiteten i oppfølgningen av pasienten vil være retningsgivende for hvilken grad av oppfølging FACT Sikkerhet vil gi ovenfor den enkelte pasient. God kunnskap om pasientens personspesifikke symptomatologi, atferdsmønster og voldsdynamikk er grunnlaget for en skreddersydd oppfølgning og monitorering av pasienten der ivaretakelse av samfunnsvernet har høyeste prioritet.

For på best mulig måte forstå pasientens voldsdynamikk, det vil si å identifisere hva som kan være utløsende og eventuelt stabiliserende faktorer når det gjelder pasientens voldsutøvelse er HCR- 20V3 voldsrisikovurdering sentralt i FACT Sikkerhets arbeid. En HCR-20 vurdering gir en fullstendig gjennomgang av historiske, kliniske og fremtidige faktorer som kan hjelpe personalet til å identifisere og gi en forståelse for hvilke situasjoner/sammenhenger det er en forhøyet risiko for at vold kan oppstå hos pasienten. Risikohåndteringsleddende i en slik vurdering vil gi svært viktige føringer for hvilke strukturelle rammer en pasient bør være underlagt i et gitt botilbud. En HCR-20 vurdering er et dynamisk redskap, og kartleggingsarbeidet som startes i Sikkerhetsseksjonen, eller eventuelt i annen seksjon, kontinueres i FACT Sikkerhet slik at faktorene/områdene alltid er oppdaterte og relevante. FACT Sikkerhet bidrar til å utforme voldsrisikohåndteringsplaner og er ansvarlig for gjennomføring av disse når pasienten er utskrevet.

Overføring av kompetanse på voldrisikovurdering til lokalt nivå er helt sentralt og nødvendig for etter hvert å kunne overføre behandlingsansvaret fra FACT Sikkerhet videre til lokalt FACT eller DPS, men også for å generelt kunne heve kompetansen om voldsrisikovurdering- og håndtering ut til førstelinjen. For å oppnå dette gir FACT Sikkerhet konsultativ bistand eller veiledning via telefon, på skjerm eller gjennom fysiske møter. FACT Sikkerhet ønsker å være «brukervennlige» og lett tilgjengelige for å imøtekomme både prekære og mer langsiktige behov når det gjelder å bidra med spesialisert kompetanse i klinikken. Terskelen for å kontakte FACT Sikkerhet skal være lav. Hyppig telefonkontakt med personalet i boliger hvor det kan være utfordrende problemstillinger gjør at det nærmest foregår en kontinuerlig voldsrisikovurdering i perioder der dette er nødvendig.

 

I FACT Sikkerhets tilnærming og behandling av pasienten sees relasjonsarbeid og den «terapeutiske relasjonen» som svært viktig. Hvis det oppstår utfordrende situasjoner ute kan utfallet av en intervensjon ofte avhenge av kvaliteten i en relasjonen mellom pasienten og casemanager. Det er derfor et poeng at personalet i FACT Sikkerhet skal jobbe delt mellom FACT Sikkerhet og i Sikkerhetsseksjonen døgn slik at en god relasjon kan bygges mens pasienten er innlagt. Frivillighet og størst mulig grad av selvbestemmelse av pasienten skal alltid tilstrebes. Det er allikevel ikke til å komme bort fra at elementer av tvang vil være nødvendige virkemidler og tiltak for å ivareta samfunnsvernet. Spesielt vil dette komme til syne gjennom risikohåndteringsplaner. I en risikohåndteringsplan kan vilkårsbrudd som bruk av rus, nekte å avlegge urinprøve eller at pasienten forlater boligen medføre reinnleggelse til sykehuset eller føre til andre negative sanksjoner ovenfor pasienten. Dette vil være helt nødvendige intervensjoner for å ivareta samfunnsvernet. Det vil derfor også alltid være en fare for at oppfølging av FACT Sikkerhet kan oppleves negativt og at FACT Sikkerhet kan representere en uønsket maktfaktor ovenfor den utskrevne pasienten. Dette er en situasjon det er vanskelig å komme utenom, og i et behandlingsforløp hvor bruk av tvangstiltak eller reinnleggelse viser seg nødvendig er det viktig at det alltid skal være FACT Sikkerhet og ikke lokalt personal som står ansvarlige for gjennomføring av dette. Lokalt personals sikkerhet, og ivaretakelse av dette personal sin relasjon til pasientene, har høy prioritet og sees som svært viktig med tanke på ivaretakelse av samfunnsvernet i det daglige og i mere stabile faser hos pasienten.

Så vel i forebyggende arbeid som under akutt intervensjon identifiserer FACT Sikkerhet stabiliserende- og sårbarhetsfaktorer hos pasienten slik at tiltakene til enhver tid kan justeres i forhold til situasjon og tilstandsendringer. Behov for innleggelse til Blakstad Sykehus vurderes og effektueres raskt der volds og skadepotensialet er stort. Sikkerhetsseksjonen har en «beredskapsseng» øremerket FACT Sikkerhet. Ellers gir et nært samarbeid med sykehusets Mottak/Akuttsseksjon, FACT Sikkerhet gode forutsetninger for rask og riktig intervensjon.

FACT Sikkerhet er en del av klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF og her underlagt Avdeling for spesialpsykiatri på Blakstad sykehus. På avdelingsnivå tett knyttet til Sikkerhetsseksjonen døgn. De fleste ansatte i teamet, både behandlere og miljøterapeuter/casemanagere jobber delt mellom Sikkerhetsseksjonen døgn og FACT Sikkerhet i ulike stillingsstørrelser. Da FACT Sikkerhet også følger opp pasienter som utskrives fra psykosepostene er en casemanagerstilling delt mellom psykoseseksjon A og FACT Sikkerhet. Teamet består av overlege, psykologspesialist, casemanagere (sykepleier, vernepleier), sosionom og teamleder. Vi har fokus på å sikre at FACT-teamets kompetanseprofil er i tråd med føringer gitt i FACT-håndboka og i tjenestebeskrivelsen.  FACT Sikkerhet er lokalisert på Blakstad sykehus i Bygg 28.

FACT Sikkerhet har kontortid kl. 08.00 - 15.30 mandag til fredag.

Telefon: 66 75 19 79/80 eller 908 43 567

Mail: fact.sikkerhet@vestreviken.no

Forespørsel i forhold til pasienter i PHR rettes i DIPS, BLA Sikkerhet Fact inntak  

Sist oppdatert 02.02.2024