Abstinensbehandling, ARA

Vi anbefaler at du før innleggelse har fått avbestilt/flyttet andre avtaler og også fått pass til eventuelle husdyr, slik at du får konsentrere deg om behandlingen. 

Vi vil møte deg med omsorg og empati. Spesielt i en tid der du kanskje kjenner på abstinenser, kan det være avgjørande å ha god relasjon til behandleren din. Du får en behandler/pasientansvarlig koordinator (PAK), som har ansvar for deg gjennom hele oppholdet og som også koordinerer ev. videre behandling.

Under abstinensperioden vil du oftast tilbringe mest tid på rommet ditt, men personalet vil ha tilsyn og bistå deg ved behov. Vi ønsker at du skal oppleve at vi arbeider i et positivt og motiverende miljø.

Du og PAK vil gjennomføre individuelle motivasjons- og kartleggingssamtalar (Audit/Dudit/Alcohol-E/Dudit-E). PAK etablerer kontakt med dine pårørende, og tar barnesamtale (birussamtale) med deg dersom du har mindreårige barn.

Vi prioriterer at miljøpersonell alltid er tilgjengelig og arbeider aktivt for å opprettholde et sunt og godt miljø i fellesarealet. I tillegg vil personalet følge deg opp med tanke på basale behov, ernæring, hvile, rutiner og daglige turer i nærområdet. Eventuelt lenger tur på helg, dersom din fysiske og psykiske helse tillater det.

Vi oppfordrer deg til å levere inn mobiltelefonen, slik at du kan skjerme deg fra impulser utenfra. Du kan låne seksjonen sin telefon for å ha kontakt med nærmeste familie/pårørende.

Behandling med legemiddel

Vanedannende medikamenter (A- og B-preparat) blir kun unntaksvis brukt i abstinensbehandlingen. Unntak er planlagte nedtrappingsløp i samarbeid med fastlege.

Alkohol-abstinens, symptomlindrende og forebyggende behandling

Du vil komme i kontakt med ulike fagpersonar i løpet av et døgn, men vi har likevel felles kliniske plattformer, blant annet ved hjelp av standardiserte skåringsskjema som Clinical Institute Withdrawal Assessment for Alcohol (CIWA-A), Clinical Opiate Withdrawal Scale (COWS-skala) og Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT).

Alkoholiske kramper, hallusinasjonar, delirium tremens og Wernickes encefalopati er alvorlige komplikasjoner som kan kreve medikamentell behandling.

Ulike rusmiddel kan kreve ulik behandling og alle får individuell tilpasset behandling for sitt rusproblem.

Generelle tiltak ved abstinens

• Generelt: Viktig med ro, hvile og søvn
• Tilpasset nedtrapping av rusmiddel (td. opiat og benzodiazepin), der stoffet er påvist i urin/blodprøve. Lege gjør fortløpende vurdering
• Krampeprofylakse (spesielt alkohol, hallusinogen, GHB, ecstasy)
• Behandling av søvnproblem (gjelder de fleste rusmiddel)
• Psykoseforebygging (spesielt hallusinogen, men også ved delir av alkohol, benzo eller GHB, ved amfetamin (depresjon, mani), ecstasy, kokain, ellers generell fare ved lite søvn, psykisk eller fysisk forkommen)
• Kvalmereduserande tiltak (spesielt alkohol, cannabis, opiat, GHB, ecstasy)
• Vurdere behov for skjerming (spesielt viktig ved stimulerende og hallusinogene stoff)
• Vurdere behov for symptomatisk behandling av andre plager

Alternativ abstinensbehandling

Gjennom erfaringsbasert kunnskap er det tatt i bruk noen alternative metoder i abstinensbehandlingen som et supplement til legemiddel, som NADA-akupunktur.