Alkohol og helse

Behandlingsprogram,

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer, men tidligere antakelser om at alkohol er bra for helsen er tilbakevist av nyere forskning. Alkohol er en risikofaktor for skade på kort sikt, og underliggende årsak til en rekke sykdommer på lang sikt. Alkohol er den tredje viktigste sykdomsfremkallende faktoren i den vestlige verden, og mer enn 60 ulike sykdommer kan knyttes til overforbruk av alkohol.

Les mer om Alkohol og helse
Informasjon fra helsenorge.no

Alkohol og helse

Å drikke litt alkohol iblant trenger ikke være skadelig, men ikke drikk alkohol for helsens skyld.

​​Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Å drikke alkohol er likevel forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store individuelle forskjeller.

Alkohol og akutte helseskader

​Drikker du slik at du blir beruset, øker risikoen for skader og ulykker. I tillegg til at svært høy promille kan være farlig i seg selv, er sjansen for at du skader deg selv eller noen andre mye større dersom du er svært påvirket.

Drikker du så mye at du får høy promille kan du bli bevisstløs, og pustesenteret i hjernen kan hemmes. Derfor kan svært høy promille kan være dødelig. Årlig registreres det 6000 sykehusinnleggelser med akutt alkoholforgiftning.

Les mer om Alkohol og helse (helsenorge.no)

Innledning

På denne siden finner du informasjon om risikofylt alkoholforbruk. Innholdet beskriver hvordan dette kan forebygges, og hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging både på sykehuset og i kommunen du bor i. Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og kommune samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp 

Pasientforløp alkohol og helse er laget av helsepersonell i Vestre Viken helseforetak og samarbeidende kommuner.
Se kommuneoversikt her.

Hva er risikofylt alkoholforbruk?

Mange sykdommer og plager er resultat av et høyere alkoholforbruk enn kroppen tåler. Et vellykket behandlingsresultat kan kreve medisinsk behandling av fastlege, innleggelse på sykehus og reduksjon av alkoholinntaket eller hjelp til alkoholavholdenhet.  Dette gjelder mange pasienter. Vi regner at cirka 20 prosent av alle innleggelser i sykehus er alkoholrelaterte.

Vi kaller det risikofylt alkoholforbruk når alkohol brukes i slike mengder eller på en slik måte at det kan gi fysisk- og/eller psykisk helseskade eller funksjonssvikt. Skadelig alkoholbruk er når alkoholinntak har gitt fysisk eller psykisk helseskade. Dette er ikke ensbetydende med alkoholavhengighet, som er preget av sterk lyst eller følelse av trang til å innta alkohol (engelsk; «craving»). Ved alkoholavhengighet har man problemer med å kontrollere alkoholforbruket til tross for negative følger for helse, sosiale relasjoner og status. Toleransen for alkohol øker og noen opplever abstinenstilstand. Alkoholinntaket blir prioritert høyere enn andre aktiviteter og forpliktelser.

Hvor mye kan jeg drikke?

Forskning viser at ingen mengde alkohol med sikkerhet kan sies å være trygt. Risikoen for helseskader øker i takt med mengden alkohol som drikkes.  Hvis du holder deg innen anbefalte grenser, er risikoen for skader og utvikling av sykdom lav. Risiko for helseskader er beregnet opp mot hvor mye alkohol det er forsvarlig å drikke. Ved å innta mer enn fire enheter alkohol når du drikker, øker risikoen for ulykker og skade betraktelig.
Inntak av mer enn 14 enheter alkohol per uke, over lengre tid, fører til en betydelig forhøyet risiko for en rekke livstruende sykdommer, for eksempel kreft. Dette gjelder spesielt for kreft i munnhule og svelg, tykk- og endetarm og bryst hos kvinner.

En alkoholenhet tilsvarer 12-15 gram ren alkohol og defineres som:
  • En flaske pils: 33 cl.
  • Ett glass vin: 12 cl.
  • Ett glass hetvin: 8 cl.
  • En drink: 4 cl. 
Risiko defineres ved:
  • Lav risiko:
    inntil 9 alkoholenheter per uke og inntil 3-4 enheter per dag
  • Økt risiko:
    10-14 alkoholenheter per uke og ved inntak over 3-4 enheter per dag
  • Klart risikofylt alkoholforbruk:
    15 alkoholenheter per uke og ved inntak over 3-4 enheter per dag

 

Tidligere anbefalinger for alkoholinntak tok kun utgangspunkt i sykdom og helseskade. Nyere forskning inkluderer også skader og ulykker som følge av alkoholinntak. Derfor er anbefalingene nå de samme for kvinner og menn.

Alkohol kan gi komplikasjoner i forbindelse med operasjoner

Alkohol gir økt fare for komplikasjoner etter operasjon. Du bør derfor ikke drikke alkohol de siste fire ukene før en operasjon. Dette gjelder uavhengig av hvor stort ditt alkoholinntak vanligvis er.

De vanligste komplikasjonene er infeksjoner på grunn av redusert immunforsvar, hjerterytmeforstyrrelser, forlenget blødningstid og at sår bruker lenger tid på å gro. Dette kan føre til forlenget sykeleie, og i visse tilfeller blir det også behov for en ny operasjon.

Ved planlagte operasjoner skal du fylle ut et personopplysningsskjema. Vi anbefaler at du opplyser om hvor mye alkohol du normalt drikker der.

Tegn og faresignaler på risikofylt alkoholforbruk

Tidlige tegn på overforbruk av alkohol

  • Skader som for eksempel fallskader, forstuvinger, sår og brudd
  • Interesseendringer og at man legger til rette for å bruke alkohol i økende grad
  • Episoder hvor man drikker mer enn planlagt
  • Man må endre planer for neste dag på grunn av at man har drukket
  • Man slutter med aktiviteter som man tidligere satte pris på

Tegn på overforbruk av alkohol

  • Plager som kan være tegn på sykdom, for eksempel brystsmerter, kronisk diare og stadige infeksjoner
  • Søvnforstyrrelser
  • Generelt høyt sykefravær eller forsinket restitusjon etter skader og sykdom
  • Symptomer på angst og depresjon, eller nedsatt yteevne og overskudd
  • Problemer i arbeidsliv og nære relasjoner
  • Nedsatt matlyst

Tegn på alvorlig alkoholavhengighet

  • Kan drikke mye uten å merke noe og uten at andre ser at man er påvirket. Abstinens ved mindre eller ikke noe alkoholinntak (angst, svetting, skjelving, uro og søvnløshet)
  • Dårlig ernæringsstatus med over- eller undervekt
  • Økt risiko for krampeanfall med bevissthetstap
  • Akutt forstyrret bevissthetsnivå (delir)
Les mer om hva som skjer i kroppen når du drikker alkohol

Drikker du for mye?

Dersom du er usikker på om du drikker så mye alkohol at det innvirker på din fysiske eller psykiske helse, bør du kontakte fastlegen for å diskutere problemet. For mange vil en samtale med fastlegen være det første skrittet på vei til å få klarhet i om du drikker på en helseskadelig måte. Generelt er det lettere å redusere eller være avholden fra alkoholen hvis problemet tas tak så tidlig som mulig. Sammen kan dere også finne tilbud og oppfølging som passer for deg og som kan bidra til at du får hjelp der du bor dersom du trenger det.

Det kan være mange årsaker til at man i perioder eller jevnlig drikker mer alkohol. Å drikke alkohol etter en slitsom dag for å koble av, føle seg bedre eller for å mestre en sosial situasjon er ikke uvanlig. Noen bruker alkohol som belønning eller som trøst ved større eller mindre alvorlig hendelser i livet. Det er viktig å være oppmerksom på faren for at dette kan utløse et risikofylt alkoholforbruk.
Alkohol svekker hukommelsen.  I tillegg reduserer alkohol innsikt i egen atferd og mellommenneskelige relasjoner, og det reduserer kontroll på følelsesmessige reaksjoner. Følelser blir vanskeligere å håndtere og man handler mer på impuls

Sjekk om ditt alkoholforbruk gir helseskade Les mer om hvordan du kan få hjelp til å få oversikt over hvordan og hvor mye du drikker – og hva du kan gjøre for å redusere forbruket


Still deg selv spørsmål

Organisasjonen Anonyme alkoholikere (AA) har formulert to gode spørsmål;

  • Når du drikker – synes du det er det vanskelig å la være å drikke mer?
  • Når du ikke drikker – synes du det er vanskelig å la være å begynne?

Kan du svare ja på disse spørsmålene bør du vurdere å endre alkoholvanene dine.

AA har også utarbeidet 12 spørsmål som gir deg en indikasjon på om du kan være i faresonen for å ha et helseskadelig alkoholforbruk.

Trenger du hjelp?

Personer som drikker så mye alkohol at det innvirker på det sosiale livet, yrkeslivet eller helsen, bør kontakte lege for å diskutere problemet. Generelt kan en si at det er lettere å kutte alkoholen jo tidligere du klarer å ta tak i problemet. Dette skyldes både avhengighetens grad, og at jo lengre du er misbruker, jo mer av det sosiale nettverket og hjelpeapparatet familie og venner smuldrer bort.   

Tenk over hvem du drikker med

Drikker mamma eller pappa?

Se Helsenorges sider for barn og unge som har foreldre som drikker for mye. Der finner du også flere hjelpetjenester.

Drikker din partner for mye?

Råd til deg som er bekymret for om din partner har et risikofylt alkoholforbruk

Råd til deg som vil trappe ned eller slutte å drikke

Har du lyst til å trappe ned, men vet ikke helt hvordan du skal gjøre det?

Her er noen råd:

  • Lag en plan. Før du starter å drikke, sett en grense for mye du skal drikke denne kvelden.
  • Begrens pengebruken. Bestem deg på forhånd for hvor mye penger du skal bruke på alkohol.
  • Informer dine nærmeste. La familie og venner få vite at du prøver å kutte ned på drikkingen, og at det er viktig for deg. Da kan de støtte deg.
  • Ta en dag om gangen. Kutt litt ned på alkoholbruken hver dag.
  • Drikk litt mindre hver gang. Du kan nyte en drink, men i mindre mengder. Prøv en liten flaske øl i stedet for en halvliter. Eller et lite glass vin i stedet for et stort.
  • Tenk over alkoholprosenten på det du drikker. Du kan kutte ned på alkoholmengden ved å velge en øl eller vin med svakere alkoholprosent.
  • Drikk nok vann. Drikk et glass vann før du drikker alkohol, og ikke bruk alkoholholdig drikke til å slukke tørsten.
  • Bestem deg for dager hvor du ikke skal drikke alkohol i det hele tatt.

For helsepersonell

Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for alkohol og helse

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Utredning av et risikofylt alkoholforbruk skjer som regel parallelt med utredning/behandling av ulike fysiske eller psykiske plager. Alle organene i kroppen påvirkes negativt av alkohol, men mange er ikke klar over at alkoholinntaket er en utløsende årsak til sykdommen.  Derfor er det viktig at du kartlegger ditt alkoholforbruk sammen med fastlegen.

Du kan lese mer om sykdommer og helseplager utløst eller forårsaket av alkohol i kapittelet om behandling lenger ned.   

Et skadelig alkoholforbruk trenger ikke å være ensbetydende med alkoholavhengighet. For mange vil derfor reduksjon av alkoholforbruk være tilstrekkelig for å opprettholde god helse. For noen vil imidlertid sykdommens alvorlighet eller utfordring med alkoholavhengighet gjøre at avholdenhet fra alkohol er nødvendig.

Personer som drikker så mye alkohol at det innvirker på helsen eller fører til vanskeligheter, bør kontakte fastlegen/lege for å diskutere problemet. Å gripe inn tidlig, når problemene ikke har utviklet seg til å bli store, kan forhindre alvorlige konsekvenser, og gjøre det lettere å gi hensiktsmessig hjelp. Generelt sier vi at det er lettere å redusere eller kutte ut alkoholen hvis du klarer å ta tak i problemet så tidlig som mulig.

Eldre (personer over 70 år) tåler alkohol dårligere enn yngre fordi forholdet mellom kroppsvæske og fett endres med alderen. Alkoholen virker dermed kraftigere på eldre og man får høy promille raskere. I tillegg er medisinbruken hos eldre høyere enn hos yngre. Alkohol og medikamenter lar seg ikke alltid kombinere, og derfor kan også et moderat alkoholinntak føre til skadelig påvirkning.

For helsepersonell:

Snakk med dine pasienter om rus. Se nettressurs for ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester, i NAV og i spesialisthelsetjenesten.

Elementer i utredning

I utredning av risikofylt alkoholforbruk er samtaler hoveddelen, men blodprøver og medisinske tilstander er viktige elementer.

Alle leger bør snakke om alkoholvaner med sine pasienter. Det er viktig å være klar over at utredning så vel som behandling alltid må være frivillig (med unntak av gravide). Et positivt resultat vil kreve motivasjon og vilje fra personen det gjelder.

Utredningen kan starte som et ledd i undersøkelse av et symptombilde eller på grunnlag av en mer generell helsekontroll eller screening. Screeningen kan foregå hos fastlege, på legevakten, i akuttmottaket, poliklinisk eller i bedriftshelsetjenesten. Screeningskjemaer bør benyttes umiddelbart som inngang til en motiverende samtale om alkoholbruk. Dette har vist seg å kunne redusere alkoholbruk på kort og lengre sikt.

For å gi et riktig bilde av risikofylt alkoholbruk anses AUDIT, som er utviklet av Verdens helseorganisasjon, å gi det beste resultatet. AUDIT er et selvrapporteringsskjema for å identifisere problemer med alkohol. Skjemaet inneholder 10 spørsmål som kartlegger mengde og hyppighet, antydning om avhengighet og negative konsekvenser av alkoholbruk. 

Du kan utredes for ditt alkoholforbruk ulike steder

Utredning av et risikofylt alkoholforbruk kan gjøres både hos fastlegen, i kommunale lavterskeltilbud, i kommunale tilbud som krever henvisning og i spesialisthelsetjenesten.

Hos fastlege

Dersom du er usikker på om du drikker for mye eller du opplever problemer i forbindelse med alkoholinntak kan du få hjelp av fastlegen til å endre drikkevanene dine. For mange vil en samtale med fastlegen være det første skrittet på vei til å få klarhet i om du drikker på en helseskadelig måte. Sammen kan dere finne tilbud og oppfølging som passer for deg og som kan bidra til at du får hjelp der du bor.

Alle fastleger bør snakke med sine pasienter om alkoholforbruk. Målet for en slik samtale er alltid å identifisere et risikofylt alkoholforbruk, ikke å avdekke ethvert alkoholforbruk. Når man vurderer dette, er det viktig å bruke skjønn og være klar over at enhver økning i mengde og frekvens fører til økt sykdomsrisiko. Individuelle faktorer, som for eksempel høyde, vekt, alder og helsetilstand, bestemmer hvor stor mengde som er et risikofylt forbruk. Generelt er det viktig å være bevisst på at et stigende forbruk over tid kan tyde på avhengighet.

På sykehus

Pasienter som kommer til akuttmottaket får, dersom de er stabile og i stand til å svare, spørsmål om alkoholforbruket sitt. Det er fordi alkohol kan være årsak til eller medvirkende til en rekke tilstander, både akutte og kroniske.
Eksempler på dette er kramper, svimmelhet, fall, brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Det forekommer også ofte symptomer fra fordøyelsessystemet, hormonforstyrrelser og ernæringssvikt hos storforbrukere av alkohol.

Alle organer påvirkes av alkoholen direkte eller indirekte. Det betyr at for å sikre rett behandling til rett pasient er informasjon om alkoholforbruk svært viktig.

Legen stiller deg derfor følgende spørsmål når du legges inn:

  1. Når drakk du alkohol sist?
  2. Hvor mye alkohol drikker du vanligvis i løpet av en uke?
  3. Hvor mye alkohol drikker du vanligvis når du drikker?

Når vi utreder for risikofylt alkoholforbruk inngår både samtale med lege og sosionom (noen sykehus har ruskonsulent istedenfor sosionom).

Sosionom/ruskonsulent 

Ungdom

Dersom du er under 20 år og kommer til sykehuset på grunn av stort alkoholinntak, får du tilbud om oppfølging. Sosionomtjenesten tar kontakt med deg i etterkant av hendelsen, enten på sengepost eller etter utskrivelse. Dersom du ønsker oppfølging formidler vi kontakt med aktuelle instanser, for eksempel helsesøster ved skolen du går eller Helsestasjon for ungdom.

Voksen

Dersom du kommer til sykehuset på grunn av stort alkoholinntak, får du tilbud om samtale med sosionom. Sammen finner vi ut om du har et risikofylt eller skadelig alkoholforbruk. Dette kartlegges ved samtale og en test. Dersom du har et overforbruk kan vi henvise deg til oppfølging hvis du ønsker det. Om du tidligere har gått til behandling for overforbruk av alkohol, kan sosionomtjenesten være behjelpelig med å ta opp igjen kontakten.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er et tilbud til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom eller funksjonshemming og hvor hjelpebehovet kan ivaretas i hjemmet. Hjemmesykepleien har brukere i alle aldre, men den største gruppen er personer over 67 år.

Med et økende antall eldre som drikker mer alkohol enn tidligere vil hjemmesykepleien stadig møte flere brukere med ulike helsemessige plager som følge av alkohol. Nedsatt allmenntilstand eller funksjonssvikt hos eldre kan være forårsaket av uheldig bruk av alkohol og/eller medikamenter.

Hjemmesykepleien jobber tverrfaglig og vil, i situasjoner der det er nødvendig, samarbeide med fastlege, ruskonsulent og/eller psykiatrisk hjemmesykepleier. Målet med det er å tilby gode tiltak til problemene, oppnå helsegevinst og økt livskvalitet.

2. Behandling

Alle organene i kroppen påvirkes negativt av alkohol. Det vil derfor være mange sykdommer som kan utløses eller forverres hvis du drikker mer alkohol enn kroppen din tåler. En vellykket behandling vil være avhengig av både riktig medisinsk behandling og informasjon til deg slik at du reduserer ditt alkoholinntak. Det er viktig at helsepersonell får vite om ditt faktiske alkoholforbruk for at de skal kunne gi deg riktig behandling, informere deg om skadevirkninger av alkohol og tilby hjelp til å mestre det å være edru der det er nødvendig. Behandling av risikofylt alkoholforbruk må alltid være frivillig (med unntak av gravide), da et positivt resultat krever motivasjon og vilje.

Samtale

Ved risikofylt alkoholforbruk er den aller viktigste behandlingen en samtale om hvordan alkoholinntaket påvirker helsen og konkrete råd om hvordan det kan reduseres.»
Samtalen gjennomføres hos lege og sosionom eller ruskonsulent. Utredning og behandling skjer både hos fastlegen, i kommunale lavterskeltilbud, kommunale tilbud som krever henvisning, Distriktspsykiatriske sentre (DPS) og i spesialisthelsetjenesten.

Sykdommer som kan utløses eller forverres av alkohol

Her finner du en liste over ulike sykdommer og plager hvor alkoholforbruk kan være en viktig årsak. Det er avgjørende for riktig valg av behandling at legen kartlegger ditt alkoholforbruk.

Redusert immunforsvar

  • Hyppige infeksjoner
  • Langvarige luftveisinfeksjoner, lungebetennelse (pneumoni). 
  • Komplikasjoner ved kirurgisk behandling

Sykdommer i fordøyelsessystemet

Høyt alkoholforbruk kan påvirke alle organer i fordøyelseskanalen:

  • Mage- og tarmplager. Sure oppstøt og betennelse i spiserør kan være en direkte følge av alkohol
  • Økt forekomst av spiserørsbetennelse (øsofagitt) og kreft i spiserøret (øsofaguscancer).
  • Betennelse i magesekken (alkoholisk gastritt) blant annet pga økt syreproduksjon.
  • Økt risiko for magesår (ulcussykdom) da forekomsten av bakterien Helicobacter pylori (som forårsaker magesår) øker.
  • Kronisk diaré blant annet på grunn av redusert proteininntak (fordi alkohol foretrekkes fremfor et balansert kosthold) og mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer (grunnet redusert opptak av væske og næringsstoffer i tarmen og økt utskillelse).
  • Mangelsykdom, for eksempel relatert til økt nedbrytning og reduserer opptak av vitamin B
  • Alkohol er sammen med gallestensykdom den viktigste årsak til akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitter), og hele 60-80 prosent av kroniske pankreatitter er relatert til et vedvarende høyt alkoholforbruk.

Hjerte- kar sykdommer

  • Hypertensiv hjertesykdom
  • Iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt)
  • Hjerneslag (blødning og blodpropp)
  • Lednings- og hjerterytmeforstyrrelser

Økt forekomst av kreftsykdom

  • Kreft i munnhule, svelg (nasopharynx, pharynx og oropharynx), spiserør
  • Kreft i tykktarm og endetarm
  • Kreft i leveren
  • Brystkreft hos kvinner

Svekket psykisk helse

Alkoholbruk kan både være utløst av og føre til psykiske helseplager. Angst og depresjon er særlig hyppig følgetilstander ved overforbruk av alkohol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille om psykiske lidelser er årsak eller kommer som følger av alkoholforbruket. Mange opplever at psykiske problemer lindres ved å drikke alkohol, men dette er bare på kort sikt. På lengre sikt forverrer alkohol de fleste psykiske problemer og pasienten bør oppsøke hjelp.

Behandling av medisinske tilstander forårsaket av alkohol

Det er mange tilstander og helseskader som forårsakes direkte av, oppstår som en konsekvens av eller forverres av alkoholforbruk. I det følgende beskrives de mest alvorlige tilstander og behandlingen av disse.

Alkoholforgiftning

Høyt inntak av alkohol kan føre til en akutt forgiftningstilstand. Slik akutt forgiftning kalles intoksikasjon eller intox. Alkoholforgiftning kan gi forbigående mentale forstyrrelser og nedsatt koordineringsevne. Tilstanden går vanligvis over av seg selv, men alvorlige forgiftninger kan kreve intensiv behandling.
Alkoholforgiftning foreligger når mengden alkohol som en person drikker overskrider personens toleranse for alkohol. Dette medfører mentale og fysiske forandringer.
Vi skiller mellom mild, middels, betydelig og alvorlig grad av alkoholforgiftning.

Mild alkoholpåvirkning

Lukt av alkohol, lett atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller lett koordinasjonsforstyrrelse.

Middels alkoholpåvirkning

Lukt av alkohol, moderat atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller moderat koordinasjonsproblemer.

Betydelig alkoholpåvirkning

Betydelig atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, betydelig koordinasjonsproblemer og nedsatt samarbeidsevne.

Alvorlig alkoholpåvirkning

Sterkt nedsatt funksjons- og reaksjonsnivå, alvorlig koordinasjonsproblemer og manglende samarbeidsevne.

De mest alvorlige komplikasjoner er:

  • Koma
  • Kramper
  • Nedsatt pustefunksjon

Behandling av alkoholforgiftning

De fleste personer med alkoholforgiftning kan behandles i hjemmet. Det er avgjørende at personen blir passet på og ikke overlatt til seg selv i hjelpeløs tilstand.

Behandling ved mild og middels alkoholforgiftning:

  • Fjern tilgjengelig alkohol. Motiver personen til å drikke vann/alkoholfri drikke.
  • Sørg for at personen er trygg mot å skade seg selv eller andre. Det vil si unngå fall og kontakt med farlige maskiner eller kjøretøy.
  • Ingen medikamenter påskynder det å bli edru. Kaffe eller kald dusj har bare en meget forbigående effekt.
  • Vurder om personen trenger tilsyn.

Behandling ved betydelig alkoholforgiftning:

  • Finn ut om det bare er alkohol som er blitt inntatt.
  • Forsikre deg om at personen er lett å vekke ved å snakke til han/henne eller riste lett i han/henne.
  • Vurder om tilstanden kan skyldes en underliggende sykdom eller skade. Se særlig etter tegn på hodeskade.
  • Noen må passe på vedkommende slik at man er sikker på at tilstanden bedrer seg, eller at medisinsk hjelp kan skaffes om nødvendig. Hvis ingen kan påta seg den oppgaven, bør man ta kontakt med legevakt.

Førstehjelp ved alvorlig alkoholforgiftning:

  • Sikre frie luftveier
  • Ring 113
  • Dersom sløvet person kaster opp, sikre at ikke oppkastet går i lungen

Alkoholisk leverskade

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes stort og langvarig alkoholforbruk. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever (levercirrhose).
Nesten alle som har en høyt alkoholforbruk over en periode får fettlever, men om lag 20-30 prosent utvikler avansert leversykdom.

Det er flere tegn på leversykdom. De fleste pasientene vil som regel på forhånd ha hatt fremtredende symptomer som kan tilskrives leversykdommen. Slike symptomer kan være gulaktig hud (gulsott), rødhet i håndflaten, utvidete blodårer på overflaten av buken (caput medusae), typisk utslett på brystkassen (spider nevi) og økt mageomfang som følge av væskeansamling i buken (ascites).

Behandling av alkoholisk leverskade:

  • Erkjenne tilstanden
  • Håndtering av komplikasjoner
  • Tiltak mot underliggende alkoholavhengighet

Tiaminmangel

Man kan som regel gå ut fra at alkoholavhengige personer lider av mangel på Tiamin (vitamin B1) fordi opptaket i tarmen av dette vitaminet er sterkt begrenset under og straks etter en periode med høyt alkoholforbruk og feilernæring. Tilstrekkelig matinntak utelukker derfor ikke en mangeltilstand. Tiaminnivået er ofte lavt hos alkoholikere, og mangel på dette viktige vitaminet kan føre til Wernickes encefalopati, en forstyrrelse som lammer øyebevegelsene og etter hvert gir alvorlig hjerneskade.

Behandling av tiaminmangel

  • Erkjenne tilstanden
  • Tiamin, (gis i sprøyteform intramuskulært hver tredje måned).
  • Tiltak mot underliggende alkoholavhengighet

Åreknuter i spiserøret

Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer) skyldes langtkommen leversykdom. Vener i veggen på spiserøret utvides og danner åreknuter på grunn av stiv lever (levercirrhose). Hvis det oppstår blødninger fra åreknutene kan det være livstruende. For å forhindre tilbakefall av åreknuter er det viktig at pasienten er avholden når det gjelder alkohol.

Behandling av åreknuter i spiserøret:

  • Erkjenne tilstanden
  • Lokal strikking eller liming av åreknutene.
  • Tiltak mot underliggende alkoholavhengighet

Alkoholabstinens

Alkohol er det rusmiddelet som kan gi de mest kompliserte avrusningsforløpene fordi alkohol kan gi fra lette til svært alvorlige abstinenser. Siden det er vanlig å bruke alkohol, skjer det tusenvis av ukompliserte «avrusninger» daglig. Spennet i symptomer er fra «dagen-derpå-hodepine» til abstinensfremkalte forvirringstilstander (delirium tremens) og dødsfall. Når en person har eller kan få alvorlige symptomer på abstinens er det nødvendig med behandling i helsevesenet.
Noen personer søker hjelp etter problematisk/langvarig alkoholbruk, men det er også vanlig å plutselig slutte å drikke enten fordi en har gått tom for drikkevarer eller på grunn av innleggelse på sykehus som følge av en annen tilstand.

Klinisk inndeling av alkoholabstinens:

Alle symptomer trenger ikke å forekomme og grensene er glidende.

  • Mild: Uro, angst, søvnløshet
  • Moderat: Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, hjertebank og høyt blodtrykk
  • Alvorlig: Sterk uro, forbigående hallusinasjoner, sterk skjelving, kvalme og oppkast. Pasientens allmenntilstand er klart nedsatt
  • Komplisert: Tilstedeværelsen av delir (akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå) eller komplikasjoner som generelle kramper, høy kroppstemperatur eller påvirkning av hjertekretsløpet.

Tegn på abstinens

Symptomer på abstinens kan oppstå hos alkoholavhengige fra to timer etter drikkestopp og det kan skje før promillen har nådd null. Tilstanden kan kompliseres med abstinenskramper eller tilstand preget av forvirring. Under eller etter avrusningen kan det fremkomme symptomer på sykdommer i nervesystemet, som er følger av alkoholmisbruk med påvirkning av nervesystemet.
Mange personer med et betydelig alkoholbruk kan slutte å drikke uten vesentlige symptomer på abstinens. Kroppslige avrusningsplager ved alkoholabstinens varer vanligvis ikke mer enn en uke.

Behandling av abstinens

Ved mild og noen ganger også ved moderat abstinens kan skjerming for lyd/lys, ulike former for beroligelse etc. være tilstrekkelig.

Ved moderat, alvorlig og komplisert abstinens er behandlingen medikamentell, med mål å redusere ulike plagsomme og til dels farlige symptom, fremme søvn og redusere angst. Skjerming for lyd/lys, ulike former for beroligelse o.s.v. skal alltid gis i tillegg til medikamenter ved alvorlig og komplisert abstinens.

Mye tyder på at alvorligheten av symptomene øker for hver nye abstinensperiode, og at medikamentell behandling kan forebygge dette

Behandling i poliklinikk versus døgnbehandling

  • Poliklinisk behandling er forsvarlig ved lette til moderate abstinenssymptomer og er like effektivt som døgninnleggelse.
  • Ettersom alkoholavhengige kan få alvorlige abstinensreaksjoner, er avrusing i institusjon av og til nødvendig.
  • Enkelte pasienter vil også trenge døgnopphold for ikke å avbryte sin abstinensbehandling og gjenoppta drikkeatferd.
  • Under eller etter avrusningen kan man se komplikasjoner av alkoholoverforbruk som for eksempel glemsomhet (kognitiv svikt/demens) og påvirkning av nervesystemet som balanseproblemer, nummenhet og gangproblemer (sykdom i lillehjernen, det perifere nervesystemet). Det er viktig å være klar over disse komplikasjonene, som ofte er varige, slik at de kan behandles korrekt.

Alkoholisk delirium

Delirium er en tilstand med akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå, som forårsakes av ulike medisinske tilstander med høyt alkoholinntak som en av dem. Ved feber eller uklare symptomer må infeksjon alltid utelukkes som medvirkende årsak til alkoholisk delirium.

Fullt delirium tremens forekommer hos fem prosent av de som har alkoholabstinens, og oppstår 48 til 96 timer etter siste alkoholinntak. Alkoholisk delirium kjennetegnes av redusert bevissthet, kognitiv (mental) svikt, rask utvikling og svingende forløp. Ofte forekommer uttalte hallusinasjoner og vrangforestillinger, agitasjon, kramper, høy kroppstemperatur, alvorlig rask hjerterytme og høyt blodtrykk. Tilstanden er potensielt livstruende og skal behandles i sykehus.

Behandling av alkoholisk delirium:

  • Ro, avskjerming, realitetsorientering
  • Sikre søvn og redusere angst
  • Væske, elektrolyttbehandling
  • Medikamentell behandling

Avrusning

Avrusning innebærer å stoppe alkoholforbruket. Fasen er tøff for alkoholikeren og krever sterk disiplin. Ofte må behandlingen gjennomføres i spesialisthelsetjenesten.
Alkohol må ikke være tilgjengelig. Personen behandles med de samme medikamentene som benyttes under behandlingen av alkoholabstinens, det vil si antipsykotika (ev. benzodiazepiner). Under avrusingen doseres medisinene forsiktig for å unngå abstinenssymptomer, og de trappes så gradvis ned. Dette tar vanligvis fra noen få dager til en uke.

Innleggelse til avrusning

Målet med innleggelse for akutt avrusning er videre stabilisering etter den akutte. Pasienten skal ha nytte av og behov for behandling innen tverrfaglig spesialisert behandling. Pasienten skal være medisinsk avklart og motivert for innleggelse.
Personer med alkoholavhengighet eller eskalerende bruk av alkohol, hvor det er store konsekvenser fysisk og psykisk ved fortsatt bruk, er aktuelle å legge inn til avrusning. Pasienten må være over 18 år, motivert for endring og forvente å bli bedre ved en rask innleggelse.

Medikamentbehandling

Pasienter hvor annen behandling ikke har vært tilstrekkelig bør alltid vurderes for medikamentell støtte. Hvis alkoholavhengigheten utgjør en betydelig belastende faktor for behandlingen bør det vurderes medikamenter som kan redusere craving (sterk trang til å fortsette å innta alkohol). Det samme gjelder pasienter med tilbakefallsproblemer.
Det finnes så langt ingen studier som sammenligner medikamentell og psykososial behandling. Studier som undersøker kombinasjon av de to behandlingstypene versus monoterapi gir blandede resultater. Behandlingstilnærmingen må derfor avgjøres etter behandlers kompetanse og pasientens målsetting med terapien. Vår erfaring tilsier best resultat med en kombinasjonsbehandling. Se mer på lommerus.

Her kan du få behandling 

Fastlegen er den første du bør kontakte når du har behov for å snakke om ditt eget eller andres alkoholproblem. Fastlegen vil hjelpe til med å kartlegge og behandle – enten alene eller i samarbeid andre i helsetjenesten.
Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter eventuelle opphold i spesialisthelsetjenesten eller på avvenningsinstitusjon.

Innleggelse på sykehus

Ved livstruende tilstander, med behov for medisinsk behandling og oppfølging, må det vurderes om det er behov for innleggelse på sykehus.  Alle personer som skal innlegges må via akuttmottaket. Hit kommer pasienter med ambulanse, via legevakten eller etter henvisning fra fastlege. Når pasientene kommer vil det vurderes hvor mye det haster å få hjelp. Dette gjør vi for å sikre at de pasientene med størst behov for behandling og undersøkelse får hjelp først.

Distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Poliklinikkene ved DPS`ene tilbyr en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Målet er å sørge for et integrert spesialisert behandlingstilbud innen psykisk helse og rus som gir bedre helse og livskvalitet til dem som har behov for behandling og deres pårørende.

Poliklinikkene har en helhetlig tilnærming til personer som strever med avhengighet, og har kompetanse til å utrede, behandle og veilede i forhold til psykiske lidelser, sosiale forhold og fysiske sykdommer i tilknytning til avhengighet.

Samarbeider med andre instanser

Poliklinikkene har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt kommunale tiltak innen rus- og psykisk helse og fastlegene.  Målgruppen er primært personer med problemer knyttet til avhengighet fra 15 år og oppover. Poliklinikkene gir et poliklinisk utrednings- og behandlingstilbud til pasienter med ulike former for rusmiddelavhengighet (alkohol, illegale stoffer og legemidler) og spilleavhengighet. Poliklinikken har ansvar for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Poliklinikken har også tilbud til pårørende og voksne barn av avhengige.

DPS kan henvise til Avdeling for rus og avhengighet (ARA) som tilbyr utredning, avgiftning og behandling til personer med rusavhengighet i Vestre Vikens dekningsområde. Hovedtilbudet i avdelingen er døgnbehandling.

Avdeling for rus og avhengighet (ARA)

Avdelingen er en del av spesialisthelsetjenesten og tilbyr døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Avdelingen har fire seksjoner:

  • ARA Tyrifjord. Behandling inntil 6 måneder
  • ARA Blakstad. Behandling inntil 6 måneder
  • Seksjon for avgiftning, Drammen. Behandling akutt avrusning inntil 1 uke
  • Seksjon for avgiftning og utredning, Bærum. Behandling akutt avrusning inntil 1 uke

Henvisning til ARA:

Pasienter kan søkes innlagt på ARA av fastlege, legevaktslege, lege på sykehus, sosionom, rusmiddelkonsulent eller psykolog.
Henvisning sendes til pasientens lokale DPS for vurdering.
Henvisningen kan i forkant diskuteres med ARA inntaksteam.

For akutt avrusning i pilotprosjektet på Bærum sykehus:

  • Se prosedyre Henvisning til akutt avrusning fra sykehusavdeling
  • Ta kontakt med ARA inntak ved aktuell pasient

Institusjoner som tilbyr langtidsbehandling

Det finnes ulike institusjoner som tilbyr langtidsbehandling for alkoholavhengighet.  Mange av disse trekker også inn pårørende i behandlingen.
Helse Sør-Øst har avtale med institusjoner som krever henvisning fra lege. Se oversikt her.

Private institusjoner krever ikke henvisning, men oppholdet må dekkes av pasienten selv. For noen kan dette dekkes av forsikring.

3. Oppfølging

Personer som skrives ut fra behandling i spesialisthelsetjenesten kan ha behov for videre behandling og oppfølging fra andre tjenesteytere. Utskriving omfatter her utskriving fra sykehus, ARA, DPS (distriktspsykiatriske sentra) og døgninstitusjon.

Epikrise

Når du blir utskrevet fra sykehuset skal du få med deg en epikrise (utskrivningsrapport). Epikrisen sendes også til den som har henvist deg/din fastlege innen 7 dager etter utskriving.
Hvis du har behov for oppfølging etter behandling skal det komme tydelig fram av epikrisen. I noen tilfelle skal sykehuset henvise deg videre.

Eksempel på tekst i Epikrise:

Pasienten har under oppholdet fått råd og veiledning i forhold til alkoholforbruk med bakgrunn i opplysninger fra pasient, funn i blodprøver og tidligere journal. Pasienten har hatt samtale med sosionom om sitt alkoholforbruk og informasjon om ulike hjelpetiltak som kan bidra til å oppnå helsegevinst. Pasienten er oppfordret til å ta kontakt med sin fastlege for videre oppfølging i forhold til dette.

Min plan

Personer med erkjent overforbruk av alkohol (skadelig eller avhengighetsmessig), kan ha nytte av å finne gode mestringsstrategier.
«Min plan» er et hjelpemiddel hvor personen sammen med sosionom eller sykepleier går gjennom hvilke faresignaler han/hun skal være oppmerksom på, finner strategier og løsninger for vanskelige situasjoner og tenker over hvem som kan kontaktes dersom det blir vanskelig å etterleve disse.
Planen kan utarbeides både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Min plan finnes også som app (Minplan).

Førerkort

Helsepersonell har plikt til å vurdere om personer med et risikofylt alkoholforbruk oppfyller helsekravene til å kjøre bil eller annet motorkjøretøy. Dersom de vurderer at du ikke er i stand til å kjøre for eksempel bil, skal de gi deg muntlig og skriftlig informasjon om dette, samt informere Fylkesmannen. Helsepersonell skal også informere fastlegen din gjennom epikrisen.

Oppfølgingstilbud

Fastlegen er en viktig del av oppfølgingen etter behandling både på sykehus og DPS. Andre har behov for oppfølging fra NAV eller kommunale helsetjenester. Selvhjelpsgrupper har vist seg å kunne være svært nyttig for mange. Tilbud om oppfølging vil alltid være frivillig.
Det er store forskjeller på hvilke oppfølgingstilbud den enkelte har behov for. Noen kan trenge hjelp til å endre en livssituasjon, akseptere sykdommen og øve opp ferdigheter som trengs for å føre et liv uten alkohol. Noen trenger også støtte eller motivasjon for å bli med på langvarige behandlingsopplegg og selvhjelpsprogrammer.

Noen av tilbudene er:

  • Oppfølging hos fastlege (gjelder alle)
  • For unge med enkeltstående rusforgiftning: samtale med helsesøster på skolen
  • Poliklinisk oppfølging i rusomsorg enten i spesialisthelsetjeneste eller kommunehelsetjeneste
  • Hjemmetjeneste, både som hjemmesykepleie, rusomsorg og psykiatrisk hjemmesykepleie

Kommunale dagtilbud

Avdeling for rus og avhengighet (ARA)

ARA har fast rutine med tverrfaglig nettverksmøte før du blir skrevet ut. Det betyr at oppfølgingsansvarlig i kommunen og fastlege møtes for å planlegge oppfølgingen av deg.
Du skal ha en avtale med instansen som har ansvar for å følge opp etter utskrivning (fastlege, kommune, DPS, avrusning/behandling).
Personer skrives rutinemessig ikke ut i helg eller på helligdager.

Kommunehelsetjeneste

Om du har behov for oppfølging fra hjemmesykepleien følges gjeldende rutiner for utskrivning som er beskrevet i samarbeidsavtalen om gode pasientforløp.
Alle henvendelser fra sykehuset til kommunen skal gå via kommunens bestillerenhet eller tilsvarende, uavhengig om det er behov for hjelp fra hjemmesykepleie, omsorgsboliger, samhandlingsteam, rustjenesten, psykisk helse eller sosialfaglig tjeneste. Det er kommunen som avgjør hvem som skal yte tjenestene.

Bestillerenhet/tildelingskontor

Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i en kommune skal få nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg. Kommunen ivaretar sikkerheten til innbyggerne uavhengig av alder og bosted.
Se informasjon om dette i Bærum kommune (informasjon fra andre kommuner er under arbeid).

Omsorgsbolig

Omsorgsbolig (tidligere Bolig med service) er et tilbud til eldre som mestrer egen tilværelse, men som trenger tilsyn eller støtte til en del praktiske gjøremål.

KAD-plass, akutt døgnplass

Kommunale Akutte Døgnplasser er for pasienter som trenger døgnkontinuerlig omsorg, behandling eller oppfølging, men som ikke trenger å ligge på sykehus.

Døgninstitusjon, bo- og behandlingsinstitusjon

Opphold i langtidsinstitusjon er et tilbud til de som av helsemessige årsaker ikke kan bo i egen bolig.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem.
Tjenesten kan omfatte sårbehandling, personlig stell, medikamenthåndtering og oppfølging av sykdom.

Psykisk helse

Kommunalt psykisk helsearbeid skal ha fokus på at mennesket i størst mulig grad skal mestre sitt eget liv og oppleve verdighet. Tjenesten skal bidra til å skape gode livsvilkår for mennesker som trenger psykisk helsehjelp ved å formidle tro på bedring, mulighet til å ta egne valg og å påvirke eget liv.

Rustjeneste

Rustjenesten er kommunens oppfølgingstilbud til personer med rusproblemer over 18 år og deres pårørende. Tjenesten består av en rådgivertjeneste, en oppfølgingsgruppe og en helseavdeling. Den overordnede målsetningen for rustjenesten er å legge til rette for å få til en vellykket rehabilitering ut i fra hver enkelt persons forutsetninger, ønsker og mål.

Fordeler ved å kutte ned på alkoholforbruket

På kort sikt:

Du utsetter deg i langt mindre grad for risiko for sykdom og skade.

På lang sikt:

  • Ved å drikke mindre kan du få et bedre immunsystem. De som drikker mye, har en tendens til lettere å få infeksjoner
  • Å kutte ned på drikkingen kan gi et generelt bedre humør. Det er en sammenheng mellom å drikke mye alkohol og depresjoner. En bakrus kan ofte få deg til å føle deg langt nede. Om du allerede føler deg deprimert, kan det å drikke alkohol gjøre det verre
  • Å drikke alkohol kan påvirke søvnen din. Noen kan sovne fortere med alkohol, men det hindrer deg i å sove dypt og godt
  • Alkohol kan ha innflytelse på dømmekraft og oppførsel. Du kan oppføre deg irrasjonelt og aggressivt hvis du drikker mye. Kutter du ned på drikkingen, kan du få mer kontroll på deg selv
  • Generelt anbefaler vi at du oppsøker lege når noen i familien, venner eller på jobben forteller deg at de er bekymret for deg eller sier at de synes du drikker for mye

Å mestre hverdagen uten alkohol

Behandling av risikofylt alkoholforbruk har som hovedmål å hjelpe den enkelte å redusere alkoholinntaket eller å avstå fra alkohol.  Dette innebærer blant annet at du:

  • Lærer å oppdage og klarer å motstå trangen til å drikke
  • Motstår sosialt press til å delta i misbruk
  • Endrer helsevaner og livsstil, for eksempel forbedre kosthold og søvnvaner, holder deg unna personer som du ofte drikker sammen med og unngår steder og begivenheter der det drikkes
  • Lærer å unngå tanker som «jeg fortjener en drink, trenger en drink for å passe inn, ha det moro eller takle stress»
  • Etablerer et støtteapparat og lærer hvordan du skal be om hjelp og støtte fra andre, for eksempel fra medlemmer i selvhjelpsgrupper og fellesskap som Anonyme alkoholikere (AA)
  • Lærer å takle normale følelser som sinne, angst, kjedsomhet, depresjon og stressfaktorer uten å bruke alkohol for å lindre disse
  • Oppdager og mestrer varselsignaler om tilbakefall før du drikker alkohol
  • Lærer deg å forvente at tilbakefall kan komme og vite hvordan du kan påvirke risikofaktorer for det

Hjelp til deg i hverdagen

Lavterskeltilbud er ulike tilbud der du ikke trenger henvisning. Disse kan hjelpe deg til å mestre hverdagen. Her kan du se en oversikt over noen av de tilbudene som finnes:

Kommunale tilbud

Bærum kommune:

Senter for mestring og forebygging (SEMFO)UtekontaktenNatthjemmetBjørnegård psykososiale senterSeniorsentre

(Informasjon fra andre kommuner er under arbeid).

Andre tilbud

Anonyme alkoholikere (AA)Blåkors

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.