Utredning av et risikofylt alkoholforbruk skjer som regel parallelt med utredning/behandling av ulike fysiske eller psykiske plager. Alle organene i kroppen påvirkes negativt av alkohol, men mange er ikke klar over at alkoholinntaket er en utløsende årsak til sykdommen. Derfor er det viktig at du kartlegger ditt alkoholforbruk sammen med fastlegen.

Du kan lese mer om sykdommer og helseplager utløst eller forårsaket av alkohol i kapittelet om behandling lenger ned.

Et skadelig alkoholforbruk trenger ikke å være ensbetydende med alkoholavhengighet. For mange vil derfor reduksjon av alkoholforbruk være tilstrekkelig for å opprettholde god helse. For noen vil imidlertid sykdommens alvorlighet eller utfordring med alkoholavhengighet gjøre at avholdenhet fra alkohol er nødvendig.

Personer som drikker så mye alkohol at det innvirker på helsen eller fører til vanskeligheter, bør kontakte fastlegen/lege for å diskutere problemet. Å gripe inn tidlig, når problemene ikke har utviklet seg til å bli store, kan forhindre alvorlige konsekvenser, og gjøre det lettere å gi hensiktsmessig hjelp. Generelt sier vi at det er lettere å redusere eller kutte ut alkoholen hvis du klarer å ta tak i problemet så tidlig som mulig.

Eldre (personer over 70 år) tåler alkohol dårligere enn yngre fordi forholdet mellom kroppsvæske og fett endres med alderen. Alkoholen virker dermed kraftigere på eldre og man får høy promille raskere. I tillegg er medisinbruken hos eldre høyere enn hos yngre. Alkohol og medikamenter lar seg ikke alltid kombinere, og derfor kan også et moderat alkoholinntak føre til skadelig påvirkning.

For helsepersonell:

Snakk med dine pasienter om rus. 

Elementer i utredning

I utredning av risikofylt alkoholforbruk er samtaler hoveddelen, men blodprøver og medisinske tilstander er viktige elementer.

Alle leger bør snakke om alkoholvaner med sine pasienter. Det er viktig å være klar over at utredning så vel som behandling alltid må være frivillig (med unntak av gravide). Et positivt resultat vil kreve motivasjon og vilje fra personen det gjelder.

Utredningen kan starte som et ledd i undersøkelse av et symptombilde eller på grunnlag av en mer generell helsekontroll eller screening. Screeningen kan foregå hos fastlege, på legevakten, i akuttmottaket, poliklinisk eller i bedriftshelsetjenesten. Screeningskjemaer bør benyttes umiddelbart som inngang til en motiverende samtale om alkoholbruk. Dette har vist seg å kunne redusere alkoholbruk på kort og lengre sikt.

For å gi et riktig bilde av risikofylt alkoholbruk anses AUDIT, som er utviklet av Verdens helseorganisasjon, å gi det beste resultatet. AUDIT er et selvrapporteringsskjema for å identifisere problemer med alkohol. Skjemaet inneholder 10 spørsmål som kartlegger mengde og hyppighet, antydning om avhengighet og negative konsekvenser av alkoholbruk.

Alle organene i kroppen påvirkes negativt av alkohol. Det vil derfor være mange sykdommer som kan utløses eller forverres hvis du drikker mer alkohol enn kroppen din tåler. En vellykket behandling vil være avhengig av både riktig medisinsk behandling og informasjon til deg slik at du reduserer ditt alkoholinntak. Det er viktig at helsepersonell får vite om ditt faktiske alkoholforbruk for at de skal kunne gi deg riktig behandling, informere deg om skadevirkninger av alkohol og tilby hjelp til å mestre det å være edru der det er nødvendig. Behandling av risikofylt alkoholforbruk må alltid være frivillig (med unntak av gravide), da et positivt resultat krever motivasjon og vilje.

Samtale

Ved risikofylt alkoholforbruk er den aller viktigste behandlingen en samtale om hvordan alkoholinntaket påvirker helsen og konkrete råd om hvordan det kan reduseres.

Samtalen gjennomføres hos lege og sosionom eller ruskonsulent (ofte sykepleier med spesialkompetanse innen rus). Utredning og behandling skjer både hos fastlegen, i kommunale lavterskeltilbud, kommunale tilbud som krever henvisning, Distriktspsykiatriske sentre (DPS) og i spesialisthelsetjenesten.

Sykdommer som kan bli utløst eller forverret av alkohol

Her finner du en liste over ulike sykdommer og plager hvor alkoholforbruk kan være en viktig årsak. Det er avgjørende for riktig valg av behandling at legen kartlegger ditt alkoholforbruk.

Redusert immunforsvar

• Hyppige infeksjoner
• Langvarige luftveisinfeksjoner, lungebetennelse (pneumoni)
• Komplikasjoner ved kirurgisk behandling

Sykdommer i fordøyelsessystemet

Høyt alkoholforbruk kan påvirke alle organer i fordøyelseskanalen:

• Mage- og tarmplager. Sure oppstøt og betennelse i spiserør kan være en direkte følge av alkohol
• Økt forekomst av spiserørsbetennelse (øsofagitt) og kreft i spiserøret (øsofaguscancer)
• Betennelse i magesekken (alkoholisk gastritt) blant annet pga økt syreproduksjon
• Økt risiko for magesår (ulcussykdom) da forekomsten av bakterien Helicobacter pylori (som forårsaker magesår) øker
• Kronisk diaré blant annet på grunn av redusert proteininntak (fordi alkohol foretrekkes fremfor et balansert kosthold) og mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer (grunnet redusert opptak av væske og næringsstoffer i tarmen og økt utskillelse)
• Mangelsykdom, for eksempel relatert til økt nedbrytning og reduserer opptak av vitamin B
• Alkohol er sammen med gallestensykdom den viktigste årsak til akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitter), og hele 60-80 prosent av kroniske pankreatitter er relatert til et vedvarende høyt alkoholforbruk

Hjerte- og karsykdommer

• Hypertensiv hjertesykdom
• Iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt)
• Hjerneslag (blødning og blodpropp)
• Lednings- og hjerterytmeforstyrrelser

Økt forekomst av kreftsykdom

• Kreft i munnhule, svelg (nasopharynx, pharynx og oropharynx), spiserør
• Kreft i tykktarm og endetarm
• Kreft i leveren
• Brystkreft hos kvinner

Svekket psykisk helse

Alkoholbruk kan både være utløst av og føre til psykiske helseplager. Angst og depresjon er særlig hyppig følgetilstander ved overforbruk av alkohol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille om psykiske lidelser er årsak eller kommer som følger av alkoholforbruket. Mange opplever at psykiske problemer lindres ved å drikke alkohol, men dette er bare på kort sikt. På lengre sikt forverrer alkohol de fleste psykiske problemer og pasienten bør oppsøke hjelp.

Fordeler ved å kutte ned på alkoholforbruket

På kort sikt:

Du utsetter deg i langt mindre grad for risiko for sykdom og skade.

På lang sikt:

• Ved å drikke mindre kan du få et bedre immunsystem. De som drikker mye, har en tendens til lettere å få infeksjoner
• Å kutte ned på drikkingen kan gi et generelt bedre humør. Det er en sammenheng mellom å drikke mye alkohol og depresjoner. En bakrus kan ofte få deg til å føle deg langt nede. Om du allerede føler deg deprimert, kan det å drikke alkohol gjøre det verre
• Å drikke alkohol kan påvirke søvnen din. Noen kan sovne fortere med alkohol, men det hindrer deg i å sove dypt og godt
• Alkohol kan ha innflytelse på dømmekraft og oppførsel. Du kan oppføre deg irrasjonelt og aggressivt hvis du drikker mye. Kutter du ned på drikkingen, kan du få mer kontroll på deg selv
• Generelt anbefaler vi at du oppsøker lege når noen i familien, venner eller på jobben forteller deg at de er bekymret for deg eller sier at de synes du drikker for mye

Å mestre hverdagen uten alkohol

Behandling av medisinske tilstander forårsaket av alkohol

Det er mange tilstander og helseskader som blir direkte forårsaket av, oppstår som en konsekvens av eller blir forverret av alkoholforbruk. I det følgende beskriver vi de mest alvorlige tilstandene og behandlingen av disse.

Alkoholforgiftning

Høyt inntak av alkohol kan føre til en akutt forgiftningstilstand. Slik akutt forgiftning kalles intoksikasjon eller intox. Alkoholforgiftning kan gi forbigående mentale forstyrrelser og nedsatt koordineringsevne. Tilstanden går vanligvis over av seg selv, men alvorlige forgiftninger kan kreve intensiv behandling.

Alkoholforgiftning foreligger når mengden alkohol som en person drikker overskrider personens toleranse for alkohol. Dette medfører mentale og fysiske forandringer.

Vi skiller mellom mild, middels, betydelig og alvorlig grad av alkoholforgiftning.

Mild alkoholpåvirkning

Lukt av alkohol, lett atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller lett koordinasjonsforstyrrelse.

Middels alkoholpåvirkning

Lukt av alkohol, moderat atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller moderat koordinasjonsproblemer.

Betydelig alkoholpåvirkning

Betydelig atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, betydelig koordinasjonsproblemer og nedsatt samarbeidsevne.

Alvorlig alkoholpåvirkning

Sterkt nedsatt funksjons- og reaksjonsnivå, alvorlig koordinasjonsproblemer og manglende samarbeidsevne.

De mest alvorlige komplikasjonene er:

• Koma
• Kramper
• Nedsatt pustefunksjon

Behandling av alkoholforgiftning

De fleste personer med alkoholforgiftning kan bli behandlet i hjemmet. Det er avgjørende at personen blir passet på og ikke overlatt til seg selv i hjelpeløs tilstand.

Behandling ved mild og middels alkoholforgiftning:

• Fjern tilgjengelig alkohol. Motiver personen til å drikke vann/alkoholfri drikke.
• Sørg for at personen er trygg mot å skade seg selv eller andre. Det vil si unngå fall og kontakt med farlige maskiner eller kjøretøy.
• Ingen medikamenter påskynder det å bli edru. Kaffe eller kald dusj har bare en meget forbigående effekt.
• Vurder om personen trenger tilsyn.

Behandling ved betydelig alkoholforgiftning:

• Finn ut om det bare er alkohol som er blitt inntatt.
• Forsikre deg om at personen er lett å vekke ved å snakke til han/henne eller riste lett i han/henne.
• Vurder om tilstanden kan skyldes en underliggende sykdom eller skade. Se særlig etter tegn på hodeskade.
• Noen må passe på vedkommende slik at man er sikker på at tilstanden bedrer seg, eller at medisinsk hjelp kan skaffes om nødvendig. Hvis ingen kan påta seg den oppgaven, bør man ta kontakt med legevakt.

Førstehjelp ved alvorlig alkoholforgiftning:

• Sikre frie luftveier
• Ring 113
• Dersom sløvet person kaster opp, sikre at ikke oppkastet går i lungen

Alkoholisk leverskade

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes stort og langvarig alkoholforbruk. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever (levercirrhose).
Nesten alle som har en høyt alkoholforbruk over en periode får fettlever, men om lag 20-30 prosent utvikler avansert leversykdom.

Det er flere tegn på leversykdom. De fleste pasientene vil som regel på forhånd ha hatt fremtredende symptomer som kan tilskrives leversykdommen. Slike symptomer kan være gulaktig hud (gulsott), rødhet i håndflaten, utvidete blodårer på overflaten av buken (caput medusae), typisk utslett på brystkassen (spider nevi) og økt mageomfang som følge av væskeansamling i buken (ascites).

Behandling av alkoholisk leverskade:

• Erkjenne tilstanden
• Håndtering av komplikasjoner
• Tiltak mot underliggende alkoholavhengighet

Tiaminmangel

Man kan som regel gå ut fra at alkoholavhengige personer lider av mangel på Tiamin (vitamin B1) fordi opptaket i tarmen av dette vitaminet er sterkt begrenset under og straks etter en periode med høyt alkoholforbruk og feilernæring. Tilstrekkelig matinntak utelukker derfor ikke en mangeltilstand. Tiaminnivået er ofte lavt hos alkoholikere, og mangel på dette viktige vitaminet kan føre til Wernickes encefalopati, en forstyrrelse som lammer øyebevegelsene og etter hvert gir alvorlig hjerneskade.

Behandling av tiaminmangel

• Erkjenne tilstanden
  
• Tiamin, (gis i sprøyteform intramuskulært hver tredje måned).
  
• Tiltak mot underliggende alkoholavhengighet
  

Åreknuter i spiserøret

Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer) skyldes langtkommen leversykdom. Vener i veggen på spiserøret utvides og danner åreknuter på grunn av stiv lever (levercirrhose). Hvis det oppstår blødninger fra åreknutene kan det være livstruende. For å forhindre tilbakefall av åreknuter er det viktig at pasienten er avholden når det gjelder alkohol.

Behandling av åreknuter i spiserøret:

• Erkjenne tilstanden
• Lokal strikking eller liming av åreknutene
• Tiltak mot underliggende alkoholavhengighet

Alkoholabstinens

Alkohol er det rusmiddelet som kan gi de mest kompliserte avrusningsforløpene fordi alkohol kan gi fra lette til svært alvorlige abstinenser. Siden det er vanlig å bruke alkohol, skjer det tusenvis av ukompliserte «avrusninger» daglig. Spennet i symptomer er fra «dagen-derpå-hodepine» til abstinensfremkalte forvirringstilstander (delirium tremens) og dødsfall. Når en person har eller kan få alvorlige symptomer på abstinens er det nødvendig med behandling i helsevesenet.

Noen personer søker hjelp etter problematisk/langvarig alkoholbruk, men det er også vanlig å plutselig slutte å drikke enten fordi en har gått tom for drikkevarer eller på grunn av innleggelse på sykehus som følge av en annen tilstand.

Klinisk inndeling av alkoholabstinens

Alle symptomer trenger ikke å forekomme og grensene er glidende.

Tegn på abstinens

Symptomer på abstinens kan oppstå hos alkoholavhengige fra to timer etter drikkestopp og det kan skje før promillen har nådd null. Tilstanden kan kompliseres med abstinenskramper eller tilstand preget av forvirring. Under eller etter avrusningen kan det fremkomme symptomer på sykdommer i nervesystemet, som er følger av alkoholmisbruk med påvirkning av nervesystemet.
Mange personer med et betydelig alkoholbruk kan slutte å drikke uten vesentlige symptomer på abstinens. Kroppslige avrusningsplager ved alkoholabstinens varer vanligvis ikke mer enn en uke.

Behandling av abstinens

Ved mild og noen ganger også ved moderat abstinens kan skjerming for lyd/lys, ulike former for beroligelse etc. være tilstrekkelig.

Ved moderat, alvorlig og komplisert abstinens er behandlingen medikamentell, med mål å redusere ulike plagsomme og til dels farlige symptom, fremme søvn og redusere angst. Skjerming for lyd/lys, ulike former for beroligelse o.s.v. skal alltid gis i tillegg til medikamenter ved alvorlig og komplisert abstinens.

Mye tyder på at alvorligheten av symptomene øker for hver nye abstinensperiode, og at medikamentell behandling kan forebygge dette.

Behandling i poliklinikk versus døgnbehandling

• Poliklinisk behandling er forsvarlig ved lette til moderate abstinenssymptomer og er like effektivt som døgninnleggelse.
• Ettersom alkoholavhengige kan få alvorlige abstinensreaksjoner, er avrusing i institusjon av og til nødvendig.
• Enkelte pasienter vil også trenge døgnopphold for ikke å avbryte sin abstinensbehandling og gjenoppta drikkeatferd.
• Under eller etter avrusningen kan man se komplikasjoner av alkoholoverforbruk som for eksempel glemsomhet (kognitiv svikt/demens) og påvirkning av nervesystemet som balanseproblemer, nummenhet og gangproblemer (sykdom i lillehjernen, det perifere nervesystemet). Det er viktig å være klar over disse komplikasjonene, som ofte er varige, slik at de kan behandles korrekt.

Alkoholisk delirium

Delirium er en tilstand med akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå, som forårsakes av ulike medisinske tilstander med høyt alkoholinntak som en av dem. Ved feber eller uklare symptomer må infeksjon alltid utelukkes som medvirkende årsak til alkoholisk delirium.

Fullt delirium tremens forekommer hos fem prosent av de som har alkoholabstinens, og oppstår 48 til 96 timer etter siste alkoholinntak. Alkoholisk delirium kjennetegnes av redusert bevissthet, kognitiv (mental) svikt, rask utvikling og svingende forløp. Ofte forekommer uttalte hallusinasjoner og vrangforestillinger, agitasjon, kramper, høy kroppstemperatur, alvorlig rask hjerterytme og høyt blodtrykk. Tilstanden er potensielt livstruende og skal behandles i sykehus.

Behandling av alkoholisk delirium:

• Ro, avskjerming, realitetsorientering
• Sikre søvn og redusere angst
• Væske, elektrolyttbehandling
• Medikamentell behandling

Avrusning

Avrusning innebærer å stoppe alkoholforbruket. Fasen er tøff for alkoholikeren og krever sterk disiplin. Ofte må behandlingen gjennomføres i spesialisthelsetjenesten.

Alkohol må ikke være tilgjengelig. Personen behandles med de samme medikamentene som benyttes under behandlingen av alkoholabstinens, det vil si antipsykotika (ev. benzodiazepiner). Under avrusingen doseres medisinene forsiktig for å unngå abstinenssymptomer, og de trappes så gradvis ned. Dette tar vanligvis fra noen få dager til en uke.

Innleggelse til avrusning

Målet med innleggelse for akutt avrusning er videre stabilisering etter den akutte. Pasienten skal ha nytte av og behov for behandling innen tverrfaglig spesialisert behandling. Pasienten skal være medisinsk avklart og motivert for innleggelse.

Personer med alkoholavhengighet eller eskalerende bruk av alkohol, hvor det er store konsekvenser fysisk og psykisk ved fortsatt bruk, er aktuelle å legge inn til avrusning. Pasienten må være over 18 år, motivert for endring og forvente å bli bedre ved en rask innleggelse.

Medikamentell behandling

Pasienter hvor annen behandling ikke har vært tilstrekkelig bør alltid vurderes for medikamentell støtte. Hvis alkoholavhengigheten utgjør en betydelig belastende faktor for behandlingen bør det vurderes medikamenter som kan redusere craving (sterk trang til å fortsette å innta alkohol). Det samme gjelder pasienter med tilbakefallsproblemer.

Det finnes så langt ingen studier som sammenligner medikamentell og psykososial behandling. Studier som undersøker kombinasjon av de to behandlingstypene versus monoterapi gir blandede resultater. Behandlingstilnærmingen må derfor avgjøres etter behandlers kompetanse og pasientens målsetting med terapien. Vår erfaring tilsier best resultat med en kombinasjonsbehandling. Se mer på lommerus (en guide for helsepersonell til behandling av rusmedisinske problemstillinger, laget av Helse Bergen).

Her kan du få behandling 

Fastlegen er den første du bør kontakte når du har behov for å snakke om ditt eget eller andres alkoholproblem. Fastlegen vil hjelpe til med å kartlegge og behandle – enten alene eller i samarbeid andre i helsetjenesten.
Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter eventuelle opphold i spesialisthelsetjenesten eller på avvenningsinstitusjon.

På sykehus

Ved livstruende tilstander, med behov for medisinsk behandling og oppfølging, må det vurderes om det er behov for innleggelse på sykehus. Alle personer som skal legges inn må via akuttmottaket. Hit kommer pasienter med ambulanse, via legevakten eller etter henvisning fra fastlege. Når pasientene kommer vil vi vurdere hvor mye det haster å få hjelp. Dette gjør vi for å sikre at de pasientene med størst behov for behandling og undersøkelse får hjelp først.

Personer som blir skrevet ut fra behandling i spesialisthelsetjenesten kan ha behov for videre behandling og oppfølging fra andre tjenesteytere. Utskriving omfatter her utskriving fra sykehus, ARA (avdeling for rus og avhengighet), DPS (distriktspsykiatriske sentre) og døgninstitusjon.

Epikrise

Når du blir utskrevet fra sykehuset skal du få med deg en epikrise (utskrivingsrapport). Epikrisen sendes også til den som har henvist deg/din fastlege innen 7 dager etter utskriving. Hvis du har behov for oppfølging etter behandling skal det komme tydelig fram av epikrisen. I noen tilfelle skal sykehuset henvise deg videre.

Eksempel på tekst i Epikrise:
Pasienten har under oppholdet fått råd og veiledning i forhold til alkoholforbruk med bakgrunn i opplysninger fra pasient, funn i blodprøver og tidligere journal. Pasienten har hatt samtale med sosionom om sitt alkoholforbruk og informasjon om ulike hjelpetiltak som kan bidra til å oppnå helsegevinst. Pasienten er oppfordret til å ta kontakt med sin fastlege for videre oppfølging i forhold til dette.

Min plan

«Min plan» er et hjelpemiddel hvor personen sammen med sosionom eller sykepleier går gjennom hvilke faresignaler han/hun skal være oppmerksom på, finner strategier og løsninger for vanskelige situasjoner og tenker over hvem som kan kontaktes dersom det blir vanskelig å etterleve disse. Planen kan utarbeides både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Min plan finnes også som app (Minplan).

Førerkort

Oppfølgingstilbud

Fastlegen er en viktig del av oppfølgingen etter behandling både på sykehus og DPS. Andre har behov for oppfølging fra NAV eller kommunale helsetjenester. Selvhjelpsgrupper har vist seg å kunne være svært nyttig for mange. Tilbud om oppfølging vil alltid være frivillig.

Det er store forskjeller på hvilke oppfølgingstilbud den enkelte har behov for. Noen kan trenge hjelp til å endre en livssituasjon, akseptere sykdommen og øve opp ferdigheter som trengs for å føre et liv uten alkohol. Noen trenger også støtte eller motivasjon for å bli med på langvarige behandlingsopplegg og selvhjelpsprogrammer.

Noen av tilbudene er: