Asperger syndrom hos voksne

Behandlingsprogram, Psykiatrisk avdeling Lier

Aspergers syndrom («asperger») er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Innledning

 

«Gjennomgripende» betyr at grunnleggende spesielle trekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. «Utviklingsforstyrrelse» betyr at syndromet er til stede fra tidlig barndom. Personer med asperger har normal intelligens, og en antar at rundt 0,5 % av befolkningen har denne tilstanden.

Forhold i familiesituasjon, arbeid og skole kan forsterke eller lette funksjonsvanskene. Det kan derfor være viktig å stille diagnosen tidlig slik at omgivelsene kan tilrettelegges på en best mulig måte. Diagnosen gis kun når det foreligger vansker og utfordringer i dagliglivet. Dersom personen ikke har ekstraordinære vansker i hverdagen, er det ikke grunn til å henvise til utredning for asperger.


Henvisning og vurdering

I Vestre Viken foregår all utredning og behandling av Asperger syndrom ved Lier, uavhengig av pasientens bostedskommune.

Det er fastlegen som henviser til spesialisthelsetjenesten ved mistanke om asperger. Bekymringer og spørsmål knyttet til asperger, bør derfor tas opp med fastlegen først. Det kan også være nyttig å snakke med andre som kjenner den det gjelder, slik som skolepersonal, venner eller kollegaer.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

1. Utredning

 

Vi får ofte henvisninger for å vurdere om en person har asperger. Det hender også at personer som har fått diagnosen, ønsker å få den vurdert på nytt.

For å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen, må den vurderes grundig av spesialist. Som regel gjennomføres en eller to lengre samtaler med psykolog. Hovedregelen er også å snakke med noen andre som kjenner personen godt, gjerne fra oppveksten. Ofte er det en av foreldrene, et annet eldre familiemedlem eller en lærer. I noen få tilfeller er det opplagt at personen har eller ikke har asperger. Da hender det at vi ikke snakker med andre. Noen samtykker heller ikke til det.

Det er alltid nødvendig med god anamnese (som betyr «å huske tilbake»). Den må ta for seg fysiske milepæler og utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Også opplysninger om søvn og forhold rundt matinntak kan være viktig.

 

Det finnes ikke gode spørreskjemaer eller intervjuguider for å stille en aspergerdiagnose. De redskapene som finnes, er screeningredskaper der en viss skåre betyr at personen bør vurderes nærmere.

Spesialisthelsetjenesten bruker diagnoseverket ICD-10, som har kriterier for asperger. Det er enighet om at kriteriene er for generelle, og at diagnosen kan stilles for lett. Når vi vurderer diagnosen, tar vi utgangspunkt i ICD-10, men bruker mer utfyllende kriterier basert på anerkjent forskning og faglitteratur om temaet.

At asperger er et syndrom, betyr at det består av flere tegn. For å ha asperger trenger du ikke å ha alle tegnene. 

Kriterier for aspergers syndrom

Ifølge ICD-10 innebærer tilstanden en unormal sosial samhandling som viser seg ved minst to av følgende kriterier (1-4):

1. Svekkelse i bruk av blikkontakt, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester for å regulere sosial samhandling.

  • Spesielt kroppsspråk, som skiller seg fra normal sosial sjenanse og klossethet.
  • Stiv, stirrende eller fjern blikkontakt. Den kan også være lite fleksibel og brukes til få formål. Det kan være vanskelig å tolke hvordan personen har det, og hva han eller hun vil. .
  • Ansiktsutrykk brukes lite til å vise følelser.
  • Gester og fakter kan være unaturlige, upersonlige, lite varierte, og virke tillærte. Gestene er gjerne informative og målrettede, som å klappe for noe bra, peke og markere «Ja» og «Nei» med nikking og risting. Gester og fakter blir lite brukt til å understreke det som blir sagt, eller til å vise følelser på en normal måte.
  • Motorisk klossethet, og spesiell og monoton talemåte.

2. Manglende utvikling av forhold til jevnaldrende som samsvarer med alderen, til tross for nok anledninger til å utvikle det.

Det kan være mange grunner til å ha få eller ingen venner. For at det skal ha noe med asperger å gjøre, må det være noen spesielle grunner.

  • Manglende interesse som barn for å utvikle vennskap, og at en i barndommen foretrakk å snakke med voksne heller enn andre barn.
  • Noen ønsker både venner og partner, men blir frustrert over ikke å få det. En kan ha vanskeligheter med å forstå sosiale regler, og oppfattes som eksentrisk, ensidig, pratsom og intens når en prøver å få kontakt.
  • Motorisk klossethet og liten evne til å delta i lagspill er vanlig, og kan bidra til avvisning og sosial isolasjon. 

3. Mangel på sosial eller emosjonell gjensidighet som viser seg ved svekkete eller avvikende reaksjoner på andre personers følelser, eller mangel på tilpasning av atferd etter sosial sammenheng, eller svak sammenheng mellom sosial, emosjonell og kommunikativ atferd.

Manglende evne til å forstå hva andre tenker, føler og vil gjøre, ligger ofte til grunn for problemer. (Det kalles gjerne manglende «teori om sinnet» eller manglende «mentalisering».)

  • Kroppsspråket, og evnen til å «lese» og å leve seg følelsesmessig inn i andre, kan være begrenset. Da kan det være vanskelig å gi og ta signaler. Du kan til og med virke ufølsom, uten å mene det slik.
  • Vansker med å se hvordan andre oppfatter deg, og å forstå og ta imot tilbakemeldinger på din oppførsel. På andre kan det virke som personen tar lite ansvar for egne handlinger. Det kan også innebære sosiale «blundere» i form av «naive» bemerkninger som kan være sårende uten at det er meningen.
  • Personer med asperger kan ta sosiale initiativer, men kanskje basert på særinteresser, og være lite interessert i vanlige sosiale aktiviteter som spill og «småprat».  Noen foretrekker å drive med ting på egenhånd, og bruke andre som «redskaper» eller «hjelpemidler».
  • Kontakten med andre kan være eksentrisk og ensidig, og ta lite hensyn til andres reaksjoner. Pratingen kan være irrelevant og omstendelig, der en er opptatt av å uttrykke alle sine tanker, uten å organisere dem i et budskap som lytteren skal forstå. Det kan bli lange «monologer».

4. Mangel på spontan deling av glede, interesser eller prestasjoner med andre (som mangel på å vise, hente eller peke ut ting for andre som personen er interessert i).

  • Svak evne til å oppfatte og å ta hensyn til at det som interesserer deg, også kan interessere andre, og til å skape og oppleve fellesskap med andre.
  • Personen kan være avhengig av stadige spørsmål for å fortelle noe.
  • Hvis vedkommende forteller, kan det være om særinteresser (som ikke er «spontan deling»).
    (Hvis manglende deling skyldes lavt selvbilde, sjenanse, tristhet eller lignende, har det ingenting med asperger å gjøre.)


 

Asperger krever også begrensede, repeterende og stereotype atferdsmønstre, interesser og aktiviteter som viser seg ved minst ett av følgende kriterier:

1. Omfattende opptatthet av en eller flere stereotype og snevre interessemønstre som er unormale i innhold eller fokus, eller en eller flere interesser som er unormalt intense eller snevre, om enn ikke unormale i innhold eller fokus.

  • Sterkt opptatt av et snevert emne eller interesse som en samler en mengde fakta og informasjon om.
  • Interessen er mer eller mindre altoppslukende, og tar ekstremt mye tid.
  • Interessen utføres med stor intensitet, og går ut over andre, viktigere aktiviteter.
  • Interessen gir liten yrkesmessig, praktisk eller sosial uttelling.
  • Interessen skiller seg klart fra interesser og hobbyer som er normale for alderen.

2. Tilsynelatende tvangsmessig følging av spesielle, ikke-funksjonelle rutiner og ritualer.

Dette kan ligne på tvangshandlinger, men det er en viktig forskjell: Tvangstanker og tvangshandlinger er forbundet med angst og lignende ubehag, og personen ønsker dem ikke, mens personer med asperger trives med sine rutiner og ritualer.

  • Dette kan innebære sære, rare, tidkrevende eller på andre måter uhensiktsmessige måter å gjøre ting på.
  • Det er gjerne unormalt sterk motstand mot endringer.
  • Det kan innebære sterk vilje til å gjennomføre en handling i en forutsigbar rekkefølge, til å fullføre en aktivitet eller til å «ramse opp noe». Viljen er så sterkt at personen blir nervøs eller stresset hvis han eller hun avbrytes.

3. Stereotype og repeterende motoriske fakter (vridning eller vifting med hånd eller fingre, eller komplekse bevegelser med hele kroppen).

Dette dreier seg om stereotyp atferd, eller selvstimulering. Det er mest aktuelt for autisme, og svært sjeldent hos personer med asperger.

4. Vedvarende opptatthet av deler av objekter (slik som lukt, kjenne på overflate eller lyd eller vibrering som de lager).                                                                             

Også dette kriteriet er langt mer aktuelt for autisme, og tilsvarende lite aktuelt for asperger.


Andre vilkår for å stille diagnosen

 

 

ICD-10 krever også at det i tidlig barndom ikke var noen vesentlig forsinkelse i utvikling av snakking eller språkforståelse, eller i kognitiv utvikling. Milepæler i motorisk utvikling kan likevel være litt forsinket, og klossethet er vanlig. I praksis har likevel tidlig språklig og motorisk utvikling liten betydning for om diagnosen stilles, særlig for voksne.

I tillegg krever diagnose at de kvalitative avvikene i sosial samhandling og i interesser er gjennomgripende. Det betyr at grunnleggende, spesielle væremåter er mer eller mindre framtredende hele tiden. Det medfører at dess mer «normalt» personen opptrer i noen situasjoner, dess mer taler det imot asperger.

Det er lett å overse hvordan en voksen person fungerte i oppveksten. Noen med asperger lærer strategier som i alle fall delvis kan skjule en grunnleggende «aspergersaktig» fungering som kan ligge til grunn for vansker utover i livet, for eksempel sosial angst og nedstemthet. Det er derfor viktig å avklare hvordan personen fungerte i oppveksten, for å utelukke at personen har en mer eller mindre «skjult» asperger. 

2. Behandling

Tilbakemelding og informasjon

Etter utredningen gis en tilbakemelding på resultatene. Hvis diagnosen stilles, gis informasjon om hva tilstanden innebærer og særlige utfordringer forbundet med denne. Også pårørende kan få informasjon, dersom personen samtykker. Det samme gjelder skole, arbeidsgiver, NAV og andre involverte. Informasjon er særlig viktig dersom pårørende og andre skal være med i behandlingen. For å forstå hva det vil si å ha asperger, bør det gis informasjon om vanlig atferd og vanlige følelsesmessige reaksjoner ved asperger, og om hvordan man kan møte vanlige utfordringer hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og på fritiden. Å forstå at sosiale relasjoner er vanskelig for personer med asperger, er vesentlig.

Behandling

 

Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen. Den handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan personen kan opptre i utfordrende situasjoner og meddele utfordringer og spørsmål til andre, inkludert å be om hjelp selv. Den handler også om tilrettelegging for å unngå for store utfordringer. Generelt er det bra at ens nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.

Personen vil ofte få tilbud om individuelle samtaler, eller å delta i gruppe, med fokus på å leve med diagnosen. Dersom det ønskes, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre.



3. Oppfølging

 

Asperger er mer eller mindre varig, og krever et langsiktig perspektiv. Mange med asperger klarer seg relativt godt både som unge og voksne, og grad av oppfølging avhenger av funksjonsnivå. Mange trenger, og har rett til, individuell plan (IP) som beskriver målsetninger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontakt

Psykiatrisk avdeling Lier
Telefon
Sentralbord: 03525 / Direkte: 32 80 43 54
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Programansvarlig
Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser
Lier, bygg C
Besøksadresse
Fossveien 27(Google maps)
3400 Lier
Telefon
Sentralbord: 03525