Hvordan er det å ha bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en kronisk sykdom, men det betyr ikke at jeg er syk hele tiden. Sykdomsforløpet varierer veldig fra person til person. Jeg er deprimert i perioder og hypoman i veldig korte perioder. Men med riktige medisiner og tiltak sammen med at jeg har lært mye om diagnosen og meg selv, klarer jeg meg helt fint i hverdagen.

Jeg vet hva jeg må gjøre for å holde meg stabil. Det har vært en lang prosess, men jeg er veldig fornøyd med hvor langt jeg har kommet i dag. Det viktigste jeg har gjort er å lytte til erfarne fagfolk og ta imot alle tips og råd jeg har fått på veien. Jeg har prøvd, feilet og prøvd igjen. Og den største innsatsen har jeg måttet gjøre selv.

De siste årene har jeg klart meg godt uten innleggelser. Jeg har hus, bil, samboer, hund, og studerer. Jeg går til psykolog ca. en gang i måneden. Hyppigere ved behov. Jeg har blitt flinkere til å vurdere min egen psyke, spesielt gjennom samtaleterapi, selvhjelpsbøker, bipolarkurs og kurs i depresjonsmestring. Hele veien har jeg vært sta. Jeg har ønsket å bli frisk. Satt meg overkommelige mål og fokusert på det friske i meg. Det jeg faktisk kan og får til.

Det viktigste verktøyet har vært samarbeid. Jeg har møtt så utrolig mange flinke folk som har ønsket å hjelpe meg. Noen bruker metoder jeg ikke er vant til. Det ser jeg på som spennende og interessant, og jeg er alltid villig til å prøve. Noen ting fungerer overraskende bra, andre ting litt mindre bra, men jeg har lært noe av det likevel.

Jeg henger meg ikke for mye opp i at jeg har en diagnose lenger. Jeg fokuserer heller på det friske i meg og gjør det jeg blir anbefalt for å holde meg stabil. Hjelpen jeg har fått fra helsevesenet har vært uvurderlig. Fra den dagen jeg åpnet meg, lot dem hjelpe og gjorde som jeg ble anbefalt begynte jeg å bli friskere.