Før
Før operasjonen blir du innkalt til å ta en CT angiografi. Det er en røntgenundersøkelse av blodårene i magen eller den delen av kroppen hvor vi skal hente vev fra.
Les mer om
Angiografi og intervensjon, Drammen sykehus
Angiografi og intervensjon, Drammen sykehus
Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.
Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.
-
Før
Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelingen få beskjed om dette fra deg eller legen/avdelingen som har henvist deg.
Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.
Faste
Ved enklere karintervensjonsinngrep, trenger du ikke faste før undersøkelsen.
Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, må du faste før undersøkelsen.
Ved innkalling eller i avdelingen får du informasjon om hvordan du skal gjennomføre faste. Du må også faste hvis du trenger narkose eller bedøvelse (sedering). Dette avgjør vi i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet.
De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, men selve undersøkelsen foregår på poliklinikk. Det står i innkallingsbrevet om du skal legges inn eller om du skal møte på poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige forberedelser får du i innkallingsbrevet, eller ved avdelingen du er innlagt.
Før undersøkelsen får du vanligvis et medikament som gjør deg avslappet.
-
Under
Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.
Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.
Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.
Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.
Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.
-
Etter
Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med to timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.
Undersøkelsene kan være langvarige og kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen gir beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.
Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette får du beskjed om ved utskrivning.
Vær oppmerksom
Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.
Gå til
Angiografi og intervensjon
Før operasjonen får du et innkallingsbrev der det står viktig informasjon om hva du må gjøre før operasjonen. Som regel møter du opp for innleggelse dagen før operasjon. På denne dagen får du en samtale med mottakslege, sykepleier, operatør/plastikkirurg og fysioterapeut. Du får god informasjon om operasjonen og om sykehusoppholdet. Det blir tatt blodprøver og foto. Operatøren kommer også til å tegne på deg. Anestesilegen vil i noen tilfeller prate med deg, men oftest går de kun igjennom journalen din.
Uforutsette forhold før operasjonen
Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen.
Oppmøte
Klokkeslett som er oppgitt i innkallingsbrevet, gjelder når du skal møte i avdelingen. Vi gjør oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter oppmøte på grunn av plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.
For å forebygge infeksjon er det viktig at du:
- tar av smykker og piercing før operasjonen
- dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
- vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
- pusser tennene godt
- ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
- fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
- tar på rent tøy som er behagelig å ha på
Støttestrømper og luftstrømper
For å redusere risikoen for blodpropp under og etter operasjonen får du på deg støttestrømper og «luftstrømper» som er koblet til en maskin som stimulerer blodsirkulasjonen i bena.
BH og panty
Du må ta med spesial-BH og kompresjons-panty til sykehuset. Dette får du kjøpt på apoteket.
Medisiner
Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Les nøye informasjonen om medisiner i innkallingsbrevet og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.
Røyking
For at operasjonssåret skal gro best mulig, og for å redusere infeksjonsfare, må du ikke røyke de siste 6 ukene før operasjon.
Faste
Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml). Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
Etter
Det nye brystet
Vi må undersøke det nye brystet ofte for å kontrollere at blodsirkulasjonen er god. Det kommer til å ligge et skjema på nattbordet ditt som sykepleier fyller ut hver gang brystet blir kontrollert.
Kontrollhyppighet er som følger:
Dag 1: hver timeDag 2: hver 2. timeDag 3: hver 3. timeDag 4: hver 4 time.
Etter det kontrollerer vi brystet ca. 3 ganger om dagen. Blodsirkulasjonen i det nye brystet blir påvirket av blodsirkulasjonen i resten av kroppen. Dersom du blir kald, blir sirkulasjonen i det nye brystet dårligere som en følge av dette. Vi må derfor begrense lufting på rommet, spesielt når det er kaldt ute.
Dren
Under operasjonen legges det inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3-5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden må du innrapporterer til sykepleier ved avdelingen. Dersom du må beholde drenene lenger enn 7 dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Du kan fjerne drenene hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.
Urinkateter
Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen. Dette blir som regel fjernet etter få dager, så fort du er oppegående.
Smerter
Du kan forvente at du vil ha noe smerter i området lappen er hentet fra, spesielt de første dagene etter operasjonen. Ofte legger vi også inn et smertekateter i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleieren sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2-3 døgn. Du får smertestillende tabletter fast, og kan selvfølgelig også få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Noen pasienter opplever smerter, nedsatt følelse og førlighet, samt prikking og hevelse i armene og fingrene i en periode etter operasjonen. Det er viktig å si i fra dersom du opplever dette. Du får resept på smertestillende tabletter dersom du trenger det ved hjemreise.
Blodfortynnende medisin
Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i låret. Dette er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette denne selv, eller få hjelp når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.
Bandasjer
Det nye brystet er dekket av tynne bandasjer langs kantene og en stor bandasje som løses hver gang brystet blir kontrollert. Bandasjen skiftes ved behov. På magen ligger det tynne bandasjer som blir skiftet ved behov.
Pusteøvelser
Mange får slim i luftveiene etter narkosen. Det er viktig at du får opp slimet. Derfor skal du trene med en ventil som du får av fysioterapeuten dagen før operasjon. Du skal trene med denne hver time når du er våken etter operasjonen.
Liggestilling
For å unngå at du får strekk i magen der lappen er hentet fra, og for å redusere smerter, skal du ligge med hodet lett hevet og en pute under knærne. Du får også en pute under armen på den opererte siden.
Mobilisering
Den første dagen etter operasjonen er det vanlig å føle seg sliten og trett. Som regel kommer du til å være på bena og gå med litt støtte i løpet av den andre dagen. Når du er oppe skal du, de første dagene, gå lett fremover bøyd for å avlaste magen. Mens du ligger mye i sengen er det viktig å unngå at du får blodpropp i bena., Dette gjøres dels ved at du har støtte‐ og luftstrømper på deg, men det er også viktig at du aktivt beveger på føttene relativt ofte (hvert 15 – 30 minutt) for å bedre blodsirkulasjonen. Det er viktig at du kommer deg i aktivitet etter operasjon. Ved hjelp av disse øvelsene og tidlig mobilisering kan du unngå komplikasjoner som lungebetennelse og skulderplager.
Dusjing
Etter at drenene er fjernet kan du dusje. Personalet hjelper deg med det dersom du vil dusje før du reiser fra avdelingen. Den første gangen du dusjer fjernes bandasjer og tape som ikke sitter fast. Arrene skal lufttørke, gjerne med hårføner, og det skal legges på ny tape og en liten beskyttende bandasje. Når du skal dusje hjemme trenger du heller ikke å fjerne tapen etter hver dusj, kun lufttørke og skifte tapen en gang i uken. Det er imidlertid viktig at ikke tapen er våt over en lengre periode fordi dette øker infeksjonsfaren. Dersom det væsker fra arret må du vaske og tørke området, og legge på ny tape
BH og kompresjons-panty
Mens du er innlagt og har dren får du et kompresjonsbelte på magen av oss, som du skal ha på deg hele tiden. BHen som du har kjøpt tar du på før du reiser fra avdelingen. Denne må du bruke på dagtid i 1 måned etter operasjonen. Etter en måned kan du bruke vanlig BH, med spiler, men det er viktig at denne støtter godt. BHen må ikke stramme oppå brystet da dette kan hemme blodtilførselen. Du får hjelp til å få på panty før du reiser fra avdelingen. Pantyen skal du bruke hele døgnet i 4-¬6 uker etter at du er skrevet ut fra sykehuset.
Støttestrømper og luftstrømper
Luftstrømpene blir som regel fjernet 2 eller 3 dager etter operasjonen, så fort du er på bena. Støttestrømpene skal du bruke i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid, så lenge du er i normal aktivitet.
Armøvelser
Armen på den opererte siden kan du bruke forsiktig til normale aktiviteter som spising og tannpuss de første 3 ukene. I denne perioden er det viktig at du ikke løfter armen over hjertehøyde og at du ikke bærer tungt (mer enn 2 kilo) med armen på den opererte siden. Ut over dette er det ingen restriksjoner. Du får en innføring i noen armøvelser du bør gjøre etter operasjonen.
Aktivitet første 6-8 uker etter operasjonen
Du skal være i normal aktivitet etter hjemreise, men det er viktig at du:
- ikke ligger på det opererte brystet
- ikke ligger på operert side første 4 uker etter operasjonen
- ikke bærer tyngre enn to kilo med armen på operert siden første 3 uker etter operasjonen
- gjør armøvelsene du har fått
Du kan gjerne gå og drive andre "rolige" former for trim, men unngå jogging, aerobic og svømming. Etter 6 - 8 uker er det ingen bevegelsesrestriksjoner og, så lenge alt har gått etter planen, kan du være i full aktivitet.
Poliklinikk
Du får innkalling til poliklinisk kontroll ca. 3 måneder etter utskrivelse.
Sykemelding
I første omgang sykemeldes du i ca. 4 uker, selvfølgelig avhengig av hvilket yrke du har. Sykemeldingen forlenges eventuelt ved behov av fastlegen din.
Arrbehandling
Sårene er lukket med tråd som forsvinner av seg selv, og er dekket med Micropore tape. Denne får du kjøpt på apoteket. Du må bytte tapen hvis den blir skitten eller fuktig. Du kan beholde tapen på under og etter dusjing, men du må da føne den helt tørr. Hvis huden blir irritert av tapen, skal du ta en pause. Dersom du tåler den godt, anbefaler vi at du bruker tape i 3-6 mnd. Dette skal gi penest mulig arr. Vi anbefaler for øvrig å unngå sol direkte på arrene det første året. Du kan enten dekke arrene med tape eller bruke solkrem med faktor 50.
Les mer om
Brystvorterekonstruksjon, Bærum sykehus
Brystvorterekonstruksjon, Bærum sykehus
-
Før
Du trenger ikke faste før dette inngrepet.
Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for pausering følges. Dette vil fremgå av innkallingen.
Du skal være røykfri minimum seks uker før og inntil seks uker etter operasjonen for å sikre optimal sårheling.
-
Under
Rekonstruksjonen gjøres som oftest i 2 seanser.
1. seanse: rekonstruksjon av brystvorte gjøres ved at man flytter på hud og fett lokalt på brystet. Disse hudlappene svinges rundt og sys slik at de ser ut som en brystvorte. Noen ganger sys det med selvoppløselige sting og noen ganger med sting som skal fjernes.
2. seanse: Det tatoveres farge på brystvorten og området rundt etter at såret er grodd. Du får mer informasjon om dette på sykehuset.
Inngrepet utføres som regel i lokalbedøvelse og gjør sjelden særlig vondt.
Rekonstruksjon av brystvorte tar ca 1 time, tatovering ca 1,5 time.
-
Etter
Du kan reise hjem etter operasjonen. Bandasjen beholdes på til man skal fjerne stingene, 7-10 dager etter operasjon. Behold gjerne skumbandasjen på brystet på en uke til for beskyttelse.
Ved behov følges du opp poliklinisk med postoperativ kontroll og vurdering av resultater.
Vær oppmerksom
Blødning og infeksjon er de hyppigst forekommende komplikasjonene og er som regel ikke alvorlige ved så små inngrep. Du kan også oppleve at noe av brystvorten ikke får nok blodtilførsel slik at noe av vevet dør. I slike tilfeller vil du vil få en noe mindre brystvorte.
Gå til
Brystvorterekonstruksjon