DigiHopp

Med DigiHopp ønsker vi å videreføre vårt familiesentrerte fokus ved å tilby familier med prematurfødte barn å være hjemme den siste tiden av oppholdet med telemedisinsk behandling fra Nyfødt intensiv.

Målgruppen er familier med for tidlig fødte barn som ikke lenger trenger kontinuerlig overvåkning eller annet medisinsk utstyr, men som har ernæringssonde og trenger tid til å bli




DigiHopp 2.png

Ernæring

Når dere reiser hjem vil sykepleier og lege sammen med dere lage en plan for ernæringen. Den vil inneholde hva slags type ernæring barnet skal ha, hvor stor mengde det skal ha i løpet av et døgn og hvordan dere skal beregne hva barnet spiser selv. 

Dere skal ha lært hvordan dere sjekker sondens plassering og hvordan dere bruker den. I tillegg skal dere ha fått informasjon om tilberedning av måltider og oppbevaring av melk. 

Be om mer opplæring eller veiledning dersom dere ikke føler dere trygge på å håndtere sonden eller måltider. Dersom dere er hjemme og blir usikre kan dere ringe avdelingen hele døgnet.

Dere følger vekten ved å veie barnet til omtrent samme tid daglig. 

Ved videokonsultasjoner vil vi diskutere spiseutviklingen, vektutviklingen, hvordan barnet og dere har det og om det skal gjøres endringer i behandlingen. Dere vil også ha mulighet til å ta opp det dere måtte lure på av smått og stort.

Amming/diing

Alle barn er født med en sugerefleks som gjør at når barnet ligger inntil mors bryst, vil det åpne munnen og søke etter brystet. Barnet kan søke begge veier (mot brystet og fra brystet), noe som kun betyr at barnet ikke vet hvor brystet er. Det betyr ikke at barnet ikke vil die. Du kan se barnets sugerefleks hvis du berører barnets kinn med fingeren, da søker barnet etter brystet. Dessuten sitter det små kjertler på dine brystvorter som skiller ut en duft som gjør at barnet trekkes mot brystet.

For at barnet skal kunne suge effektivt bør barnet åpne munnen vidt og gape rundt det meste av det brune partiet på brystvorten. Når barnet har tatt tak på brystet på denne måten skapes det et vakuum, og barnet får melk ut av brystet. Når barnet har skapt vakuum puster det ikke gjennom munnen, men nesen. Det er derfor viktig at du passer på at nesen er fri fra brystet for at barnet kan puste fritt. Føler barnet at det ikke får pustet tilstrekkelig, slipper barnet brystet. 

Du kan kjenne barnets sugeevne ved å kjenne styrken på sugetakene og ved å se at sugebevegelsen strekker seg fra munnen og bak mot øret. Dette tilsier at barnet tar gode tak og har god sugeteknikk. Obs: hvis barnet suger ytterst på brystvorten vil det medføre mindre effektive sugetak, mindre opptak av melk, samt fare for at du kan få såre brystvorter.

Digihopp 3.png

Sjekkliste for god sugeteknikk

  • Barnet er vendt mot mor, mage mot mage og tett inntil, med hodet en anelse tilbake
  • Barnets munn rører ved mors bryst, nesen bør være fri
  • Barnets munn er vidåpen, klar til å ta fatt langt inne på mors brune parti av brystet
  • Barnet føler seg fram eller slikker før det starter med sugebevegelse
  • Kjevebevegelsene går helt opp mot øret
  • Å die skal føles godt, ikke vondt. Det kan føles ubehagelig i starten av utdrivningen av melken, men det skal gå over. Hvis det er smerter under sugingen skal barnet løftes forsiktig fra brystet og legges til på nytt inntil det føles riktig. Barnet kan fjernes fra brystet ved å putte en lillefinger inn i barnets munnvik, da oppheves vakuumet
  • Hvis kinnene suges inn og det lages smilehull og/eller hvis brystvorten ser veldig «spiss» ut, har barnet ikke tatt gode tak i brystet. Dette kan føre til såre brystvorter
Ammestilling og god leiring er viktig for det for tidlig fødte barnet, da det ofte har et stort hode i forhold til kroppen og kan ha svakere utviklet muskulatur. Det kan ha mindre krefter til å danne vakuum på brystet, men de har en godt utviklet sugerefleks.

  • Støtt barnets hode og nakke ved å legge barnet på siden på en ammepute
  • Legg barnet godt på siden slik at barnets navle og nesetipp ligger mot mors kropp
  • Viktig at halsen ikke dreies da det kan tappe barnet for krefter
  • La barnet bestemme tempo selv. Noen ganger trengs pauser før det er klart for å suge igjen (kunstpauser). Barnet kan stimuleres til å starte ammingen igjen ved å stryke på innsiden av håndflatene
  • Det premature barnet kan ligge en stund inntil brystet og kun bruke tungen på brystet før det starter å die
  • Når barnet selv slutter å suge, sovner ved brystet eller etter avtalt tid starter supplerende sondeernæring

Ernæring med flaske

Å gi barnet melk på flaske er for noen det opplagte og riktige valget. For andre er det en nødvendighet da melkeproduksjonen har endret seg, slik at det ikke er tilstrekkelig melk til barnet. Det er også tilfeller hvor barnet ikke klarer å etablere god sugeteknikk ved brystet. Husk at hvis barnet ikke fullammes, men får en liten del av ernæringen i form av morsmelk og deretter tillegg, så får barnet i seg de «gode» antistoffene fra mor selv med små mengder morsmelk. Det er viktig å ikke få dårlig samvittighet ved å gi flaske.

Flaskemåltid

  • Barn som mates med flaske bør ha den samme tette kontakten med mor eller far, mage mot mage, eller ligge på siden med ansiktet vendt mot forelderen
  • Noen barn ligger godt på ammepute, som gir god støtte under måltidet
  • Det er viktig at du har barnet i armene mens du gir melk, samt at det kan være godt for dere begge med hud mot hud
  • La aldri barnet ligge alene med flaske

Sugeteknikk på flaske

Premature barn eller barn uten trening i bruk av flaske, kan ha utfordringer med å koordinere suging og svelging. De spiser oftest best i sideleie slik at de ikke så lett setter melken i halsen. De kan ha bruk for små pauser under måltidet. Som utgangspunkt styrer barnet disse pausene selv.

  • Varmen på melken kontrolleres ved at du tar en dråpe på innsiden av ditt håndledd. Det skal føles som din egen temperatur.
  • Smokken skal være fylt med melk. Legg smokken på flasken nær barnets lepper og barnet vil selv starte å suge.
  • Du kan hjelpe barnet med å omslutte smokken ved å presse forsiktig på underkjeven opp mot tutten.
  • Tar barnet en pause, tipp flasken nedover så det ikke fortsetter å renne melk inn i munnen.
  • Ta flasken kun ut av munnen når barnet skal ha rapepause. Dette minsker faren for at barnet trekker inn luft og for at barnet svelger feil.
  • Ved vanskeligheter med å få barnet til å spise fra flaske og ved endringer fra sonde til flaske, så er det fint om dere kontakter Nyfødt intensiv.

Slik ser du at barnet har det bra under måltidet


Barnet kan vise at det har det bra ved at det puster rolig og har jevn fin hudfarge. Det ligger med kroppen samlet og har hendene opp mot ansiktet eller sammen i midten. Barnet kan være våkent, men noen barn er også halvsovende mens det dier. Hvis barnet får sondemat, kan det være sovende under måltidet. Det er likevel fint om barnet kan holdes mens måltidet pågår og en liten stund etterpå. Noen barn har kapasitet og modenhet nok til å åpne øynene og søke kontakt under måltidet, mens andre lukker øynene mens det spiser. 

Etter, eller i løpet av måltidet, trenger barnet ofte hjelp til å rape. Hold barnet mot deg i oppreist stilling og stryk forsiktig oppover ryggen. Noen trenger også lett byssing eller vugging for å hjelpe luften opp. Noen barn kan sette melk i halsen når det spiser eller gulper. Barnet ordner dette som oftest selv, men det kan hjelpe å holde barnet i oppreist stilling eller legge barnet over på siden.


Vurdering av hvor mye barnet spiser og hvor mye som skal gis på sonde


Vurderinger rundt hvor mye melk man skal gi på sonde kan være utfordrende. Det lages en plan for dette før dere reiser fra sykehuset og dere får hjelp til disse vurderingene ved videokonsultasjonene med Nyfødt intensiv.

Det finnes ulike måter å vurdere hvor mye barnet tar fra brystet. Ved sykehuset har dere kanskje veid barnet før og etter ammestunden. Det kan bli mange veiinger i løpet av en dag som kan oppleves stressende for både dere og barnet. Derfor kan det være lurt å lære seg å vurdere hvor effektivt et måltid er på andre måter. Dere vil i samråd med sykepleier lage en plan for hvordan dere skal vurdere dette hjemme. En måte å gjøre det på kan være: 
  • Hvis barnet ikke dier eller dier mindre enn 10 minutter: Gi et fullt sondemåltid
  • Hvis barnet dier med gode, sterke tak og tydelige svelglyder i 10-15 min: Gi et halvt sondemåltid
  • Hvis barnet dier godt i mer enn 15 min: Ikke påfyll med sondemat
Dersom barnet spiser på flaske, vet man hvor mye melk barnet får i seg. Dere vil likevel måtte vurdere hvor ofte og mye barnet har behov for påfyll på sonden. For eksempel kan man la være å gi melk på sonden dersom barnet tar mer enn halve måltidet. Dersom dette skjer over flere måltider, kan det være at man må gi mer melk på sonden ved noen måltider slik at man når den døgnmengden barnet skal ha. Dere vil få hjelp til disse vurderingene under videokonsultasjonen med sykepleier.

DigiHopp 4.png
Målet er å tilpasse seg barnets rytme så godt som mulig og være mindre klokkestyrt. Noen barn våkner oftere og spiser små måltider, mens andre spiser en større mengde sjeldnere. Dette varierer også gjennom døgnet for hvert enkelt barn. Vi anbefaler likevel at barnet får minst 8 måltider om dagen, men det kan godt få flere. Da reduserer dere på mengden slik at den totale mengden gjennom døgnet blir riktig.

Skriv ned alle spørsmål dere kommer på fortløpende. Da husker dere å spørre ved neste videokonsultasjon.
 

Sondeplassering

Før måltidet starter må du sjekke at sonden er plassert riktig. Sonden må ligge godt plastret inntil nesen. Tallet på sonden ved nesen skal stemme med lengden som ble målt før hjemreise.

Før måltidet starter skal det alltid aspireres (trekke tilbake) fra sonden, det gjøres forsiktig og sakte. Hvis det kommer melkerester i sprøyten kan måltidet starte. Kommer det ikke melk kan dere forsøke å sette ned litt luft og forsøke å trekke tilbake på nytt. Dersom dere ikke får opp melk, eller fargen på mageinnholdet er annerledes enn melkehvit/gult, skal dere kontakte Nyfødt intensiv. Det er normalt at mageinnhold kan ha et klumpete utseende.

Starte sondemåltidet

Når man har sikret at sonden er riktig plassert kan sondemåltidet starte. Den må ofte stemples (trykke forsiktig på sprøyten) i gang og vil deretter renne ned i magen i en hastighet du kan regulere. Måltidet bør ta mellom 15 – 20 minutter. Barnet holdes på fanges som det ville gjort ved et vanlig måltid. Barnet skal alltid observeres når det får sondemat, også når det sover. 

Heves sprøyten med melk går melken raskere ned i magen, senkes sprøyte går melken saktere. Du bestemmer derfor hvor raskt melken skal passere ned. Måltidet avsluttes når det ikke er mer melk i sonden, dere kan stemple den siste 1-2 ml av melken. Hvis barnet drar sonden opp i løpet av måltidet, kan dere lage en «knekk» på sonden slik at melken stopper å renne. Da kan sonden trekkes raskt opp i en bevegelse. Dere kontakter da Nyfødt intensiv på telefon for å avtale innleggelse av ny sonde.

Hvis sonden faller ut

Sonden legges ned på sykehuset, og sondeplasseringen noteres ned (antall cm). Faller sonden ut av en eller annen grunn hjemme, kommer dere til sykehuset for å få en ny. Tidspunktet for å få ny sonde vurderes etter behovet. Det er ikke nødvendig å komme inn på natten for ny sonde hvis barnet spiser over halve måltidet selv. Ta kontakt med Nyfødt intensiv for veiledning. 

Vitaminer og jern

Det anbefales tilskudd av vitamin D til alle spedbarn. I tillegg har barn med fødselsvekt under 2500 gram behov for tilskudd av jern. Foreldreskriv om dette kan lastes ned her (Er PDF.)

Bruk av brystpumpe


Slik gjør du det:

1. Før du starter 

  • Ha rene hender. 
  • Finn fram alt du trenger. 
  • Du bør sitte godt og forsøke å slappe av. Det kan for eksempel være lurt å ha noe å drikke, finne noe å lese eller lytte til musikk. 

2. Finn en trakt som passer brystet ditt 
Det er viktig at trakten er i riktig størrelse. Slik unngår du såre brystknopper og får mest mulig melk ut av brystet. Det er ikke brystets størrelse som avgjør hvilken trakt du bør bruke, men hvor stor brystknoppen er. Når brystknoppen er i midten av trakten og kan bevege seg fritt, passer trakten. Dersom du har behov for å bytte størrelse, ta kontakt med Nyfødt intensiv.

3. Stimuler utdrivningsrefleksen 
Pumpen vil starte med en 2-minutters sekvens for å stimulerer utdrivingsrefleksen. Noen har i tillegg behov for å stimulere selv på forhånd. Masser og rull brystknoppene varsomt til brystknoppene «knopper» seg. Å se på barnet kan forsterke utdrivningsrefleksen. Når melken begynner å komme setter du i gang pumpingen.

Hvis brystet er hardt eller «sprengt» kan det være nyttig å bruke «Cottermans grep» eller «blomstergrepet» rett før pumping: 
Form fingrene som en «blomst» og trykk med lett bøyde fingertupper sammen og inn mot areola, det brune området rundt brystknoppen. Hold et jevnt, forsiktig trykk i 60-120 sekunder eller enda lenger. Bilder og detaljert forklaring finnes i foreldrepermen eller på Ammehjelpen.no. 

Pumperutiner og melkemengde


Produksjon av melk er en krevende oppgave, spesielt dersom barnet ikke spiser direkte fra brystet og dette varer over lengre tid. Det er viktig å finne rutiner som passer for akkurat deg. De fleste som pumper seg bruker elektrisk brystpumpe og pumper begge bryst samtidig, men du velger selv hva som passer for deg. Noen ønsker å håndmelke eller bruke manuell pumpe. 

Vanligvis har man behov for å pumpe 5-7 ganger i døgnet for å opprettholde melkemengden, men det er store variasjoner. Lagringskapasiteten i brystet er ulik, og bryst med stor kapasitet kan pumpe sjeldnere og omvendt. At en av pumpingene foregår om natten er også av betydning for produksjonen. Barn rundt terminalder har behov for rundt 500-700 ml i døgnet, og det kan være lurt å tilstrebe denne mengden dersom det er mulig. Men husk at selv en liten mengde morsmelk har positive effekter. Når barnet blir lagt til oftere, er dette også positivt for melkeproduksjonen. 

Det kan være lurt å pumpe seg etter barnet har spist, men noen erfarer at litt håndmelking eller pumping rett før barnet skal spise kan hjelpe til å gjøre brystet mykt nok til at barnet får et godt tak. Når man skal forsøke å tilpasse seg barnet, kan det være utfordrende å vite når man skal pumpe seg. Plutselig våkner barnet kort tid etter pumping og vil die mer. Melken produseres jevnlig hele tide i brystet, så selv om du nettopp har pumpet kan barnet likevel klare å få ut melk. 

Målet er å redusere pumpingen i takt med at barnet begynner å spise mer selv. Her må man prøve seg litt frem og gradvis redusere. Noen pumper kun det brystet barnet ikke har diet fra, andre reduserer tiden de pumper eller antall pumpinger. Vær oppmerksom på tegn til tilstoppede melkeganger som etter hvert kan utvikle seg til brystbetennelse. Spør om råd dersom du er usikker. 

Etter hvert vil barnet spise alt det trenger for gå tilstrekkelig opp i vekt og ikke lenger ha behov for sonde. Vi kaller det ofte selvregulering, men den umodne reguleringen av søvn og våkenhet gjør at de fleste barn som er født for tidlig trenger litt hjelp for å sikre at de får i seg nok mat. Det kan for eksempel bety at dere må hjelpe barnet opp i våken tilstand slik at det får minst 8 måltider om dagen. I tillegg anbefaler vi at man pumper seg et par ganger i døgnet frem til barnet er rundt terminalder. Da slipper barnet å bruke krefter på å øke melkemengde dersom det skulle være behov for det. 

Rengjøring av utstyr


Alt utstyr som brukes til sonding og pumping må skylles/vaskes og kokes etter hvert bruk.

Pumpeutstyr og sprøyter til sonde:  

Kobles fra hverandre og skylles i kaldt/lunkent vann umiddelbart etter bruk
Vask delene i såpevann for hånd eller bruk oppvaskmaskin
Legg delen i ren kjele med rent vann og kok opp. La det koke i fem minutter. 
Legges på rent kjøkkenhåndkle for lufttørking

Sprøyter til sonde vil fungere dårligere etter noen vask, kast denne og ta en ny sprøyte.

Ved bruk av forlengelsesslange: 

Koble fra sprøyten og skyll godt gjennom med kaldt kokt vann først, deretter varmt kokt vann (NB. Ikke så varmt at dere brenner dere).
Oppbevar slangen i en pose i kjøleskapet mellom måltidene. Bytt til ny hvert døgn.

Eliminasjon, vannlatning og avføring

Barnets vannlatning er en viktig indikator på at barnet trives og får i seg melk. Barnet bør generelt ha 6 våte bleier i døgnet. Noen kan oppleve at bleiene blir mindre våte i overgangen fra sondeernæring til kun å die. Dette skyldes at barnet får mindre melk i sonden og ikke tar hele sin mengde fra brystet. Dette er helt normalt i en overgangsfase.
Det er ikke lett å vurdere om det er urin i bleien når barnet har hatt avføring. Er det tørre bleier over 2-3 stell, skal dere kontakte Nyfødt intensiv.

Avføring når barnet kun får morsmelk
  • Avføringens farge er gul og konsistensen noe kornete
  • Avføringens farge kan gå mot mer grønn farge ved mageknip, eller hvis det er lang tid siden barnet har hatt avføring
  • Det er normalt for morsmelksernærte barn å ha avføring ved hvert stell, men også så sjeldent som en gang i uken
  • Hvis barnet er preget av endringer i avføringsmønsteret, skal dere kontakte Nyfødt intensiv for veiledning

Avføring når barnet får tilskudd av morsmelkerstatning eller kun morsmelkerstatning
  • Barn som får tilskudd eller kun morsmelkerstatning, bør ha avføring daglig.
  • Noen barn har ikke avføring daglig, men har normal bløt konsistens. Dette er normalt dersom barnet ikke virker plaget.
  • Er avføringen hard og knollete, og barnet plundrer med å kvittere avføringen, kan dere kontakte avdelingen for råd og eventuelt for å starte med malt eller Laktulose. Malt/laktulose er en sukkerblanding som gjør avføringen myk, men som ikke er vanedannende.

Samspill og utvikling

Forskning viser at barns utvikling skjer som en samhandling mellom barnets medfødte egenskaper og påvirkningene fra miljøet rundt. Et prematurt barn kan være utfordrende å tolke og har et større behov for tilrettelegging fra omgivelsene rundt seg enn det et barn født til termin. Dette er utgangspunktet for samspillveiledningen dere har fått mens dere var innlagt på Nyfødt intensiv.

Hva er egentlig samspill? 

Samspill er den relasjonen/kommunikasjonen dere som foreldre har med barnet deres. Hvilke signaler barnet gir og hvordan dere som foreldre tolker det barnet prøver å fortelle dere.

Målet er at samspillveiledningen dere fikk under innleggelsen har bidratt til en positiv samhandling med barnet deres. Etter å ha bodd sammen med barnet på sykehuset over en tid, kjenner dere barnet godt og vi håper at dere opplever trygghet og mestring med tanke på de ulike omsorgsoppgavene når dere snart skal reise hjem som en familie.

Vi ønsker å gi dere en liten repetisjon av fokuset i samspillveiledningen, og har derfor utarbeidet informasjon som kan være nyttig i tiden etter hjemreise.


Søvn, våken og oppmerksomhet

Den første tiden etter fødselen er barnet fysiologisk umoden og kun våkent i korte perioder, dvs. store deler av døgnet går med til å sove. Premature barn trenger støtte fra omgivelsene for å regulere både søvn og våkenhet. Et prematurt barn kan lett la seg forstyrre og bli overstimulert og kan derfor trenge varsom og avdempet håndtering og stimulering. 

Søvn: Barnets adferdstilstand har ulike faser fra dyp søvn til uro og gråt, og premature barn går hyppigere fra en fase til en annen, enn barn født til termin. Det kan også være vanskelig å se om barnet er i ferd med å våkne eller på vei inn i søvnen. I tiden på Nyfødt intensiv har dere sett barnet deres i ulike søvn/våkenhetsfaser og at det veksler raskt inn og ut av disse. Søvnforskere hevder at den dype søvnen har en særlig viktig betydning for hjernens utvikling, det er derfor viktig at barnet ikke vekkes unødvendig i denne fasen. Signaler på dyp søvn er når barnet har øynene lukket uten øyebevegelser, puster regelmessig, har et avslappet ansiktsuttrykk og ingen aktivitet eller bevegelser.

Vekking: I den praktiske hverdagen vil dere kanskje oppleve et behov for tilpasning mellom barnets behov og deres gjøremål. Det betyr at barnet noen ganger må vekkes for at rutiner skal ivaretas. Noen barn må vekkes hvis de ikke våkner ved sult og det går for lang tid mellom måltidene.
Noen barn våkner lett hvis de blir pratet til med dempet stemme og/eller hvis de blir strøket på forsiktig, f.eks. stryke lett på kinnet. Dersom barnet fortsatt sover godt, kan dere ta av dyna og løfte barnet varsomt opp mot skulderen. Da våkner de gjerne og lukker opp øynene.

Våken og oppmerksom: Å være våken med øynene åpne og ta verden inn visuelt kan innebære en kraftanstrengelse for barnet. Barnet reagerer gjerne på stemmer og tar seg god tid før det åpner øynene. Barnet kan ligge og «glippe» med øynene og på denne måten regulere intensiteten på synsinntrykk. Blir inntrykkene for intense, kan barnet lukke øynene helt og prøve å gå tilbake til en tilstand av søvn, eller det kan reagere med uro og gråt. Dette kan indikerer at barnet har behov for støtte og hjelp til å regulere seg.
For utvikling av synet, er det viktig at barnet ikke skjermes for lys hele døgnet. På dagtid kan dere la barnet eksponeres for dempet til normalt lys, men skjerm barnet for direkte sollys. En god rutine kan være å dempe lyset på natten, da signaliserer dere at det er tid for soving.
 
Ansikt til ansikt kontakt: I de rolige våkenperiodene oppfatter, reagerer på, og utforsker barnet omgivelsene. Det er da barnet erfarer og reagerer på stimulering, øver inn ferdigheter i forhold til sanser og muskelbevegelser og lærer dere som familie å kjenne. Benytt gjerne disse stundene til å ha ansikt til ansikt kontakt med barnet deres. Hold barnet foran dere i en avstand på ca. 30 cm, stabilisere barnets armer og ben, snakk til barnet med rolig stemme og prøv å få blikkontakt. Når dere oppnår blikkontakt, beveg ansiktet sakte fra den ene til den andre siden og se om barnet følger etter med øynene sine. Dere kan også prøve å få barnet til å mime ved å rekke tunge eller smile. 

Det å få respons som blikkontakt, få barnet til å mime, krever mye av barnet og kan ta tid. De trenger tid til å oppfatte, bearbeide og svare på stimulering. Når det gjelder samspill skal det sterkere og mer vedvarende stimulering til før et prematurt barn stabiliseres i en våken og oppmerksom tilstand. Samtidig skal det mindre til før de overstimuleres. Dette sier noe om at det er viktig å balansere stimuleringen og gi barnet en pause hvis det trenger det. Opplever barnet at det blir for mye stimulering, kan dere se reaksjoner som at det snur seg vekk, lukker øynene, hikker, gulper eller blir blek eller «rutete» i huden.

Stemmebruk: Det å synge og lese for barnet kan oppleves som en positiv stimulering. Den menneskelige stemmen er det som hyppigst fremkaller velværesmilet hos barn. Barnet gjenkjenner foreldrenes stemme kort tid etter fødselen og foretrekker deres stemme fremfor fremmede sine stemmer.

Miljøpåvirkning: Premature barn lar seg lett forstyrre og har derfor behov for et tilpasset miljø rundt seg slik at de ikke opplever hverdagen som stressfylt. Vi anbefaler at TV eller annen lyd ikke står på til alle døgnets tider og at barnet ikke utsettes for unødvendig mye støy og uro. For eksempel kan det å være på kafe eller andre offentlige steder oppleves stressfylt for barnet. I tillegg oppfordrer vi dere til å legge vekk mobiltelefonen når barnet er våkent og under måltider og stell. På denne måten får barnet fokusert oppmerksomhet.
 
Utviklingsperspektiv: Barnets nervesystem gjennomgår en modning omtrent ved 2 måneders alder etter termin. Dere kan da oppleve at barnet trenger mindre søvn og har lenger perioder med våkenhet. Barnets atferd vil gradvis bli mer stabil og evnen til selvregulering vil øke. Barnet flytter grenser, modner, utvikler seg og tåler mere stimulering før de signaliserer at det blir for mye for de.

I månedene som følger vil også «småsnakkingen» og pludringen øke på og barnet vil etter hvert lære «turtaking», det vil si å bytte på hvem av dere som skal «snakke». Dette er grunnleggende læring i forhold til språkutvikling. 
Ettersom barnet utvikler samspill med flere i familien vil det etter hvert lære flere ulike måter å samspille på. Søsken og foreldre vil samspille på ulik måte, dette lærer barnet seg etter hvert og gir de en trygghet og forutsigbarhet. Barn som deltar i forutsigbare samspill vil over tid etablere en opplevelse av at det kan påvirke miljøet rundt seg og oppleve seg selv som en person.

Råd om barnets bevegelser og utvikling

I magen beveger barnet seg fritt og med mye variasjon. Bevegelsene får støtte av fostervann og livmorveggen. Når babyen strekker ut en arm eller et bein møter den livmorveggen, noe som får babyen til å trekke seg sammen igjen til det vi kaller fosterstilling. Det er lett å bevege seg i mammas mage.

Når babyen er født er det viktig å fortsette å gi mulighet til bevegelse. Variasjon av stilling i rygg-, side- og mageliggende, etterhvert også i holdt sittende og holdt stående.
Den nyfødte må få øve seg for å finne balanse i de forskjellige stillingene i våkentid. For det nyfødte barnet anbefales en øvelse der du snur barnet fra rygg- til side- og så over til mageliggende, i rolig tempo. Du kan gjerne prøve å la barnet ha kontakt med underlaget under hele vendingen, uten å løfte det opp og rundt.

Fysioterapeutene i Bydel Østensjø har laget en film med tips til håndtering og stimulering av barnet. Denne finner du her: Film med råd om hvordan du kan samarbeide med barnet

Vær tålmodig og vent på barnet. Stemmen din er viktig. Bruk den på en varm, støttende og positiv måte, og gi den nyfødte trygghet og motivasjon til å fortsette. Å ligge på magen når barnet er våken er viktig for videre utvikling. Barnet starter treningen med å strekke hodet opp og strekke armer ved mageleie. Øvelse gjør mester, toleransen for aktiviteten vil øke og barnet vil få bedre utholdenhet og kvalitet i mageleie.

Friske og nysgjerrige barn finner sin egen vei i utviklingen. Husk å gi barnet ditt mulighet for variasjon og bevegelse. Trenger du råd eller er bekymret for barnets utvikling, anbefales du å kontakte helsesykepleier eller fysioterapeut på helsestasjonen.

Hvordan unngå skjevt hode og favorittside hos den nyfødte?

Det er viktig å forebygge skjevheter i hodet og nakke hos det nyfødte barnet.  Et barn som primært ligger på ryggen i både sove- og våkentid vil kunne få en avflatning bak på skallen. Variasjon av stilling i våkentid vil forebygge eller endre denne avflatningen.
Du trenger ikke forstyrre barnet under søvn, da dette er viktig for barnets utvikling. Prøv å stimulere barnet til å aktivt snu/vri hodet til begge sider i våkentid. Vær kreativ og tenk på hva som fanger barnets oppmerksomhet.


Hygiene og forebygging av infeksjoner

Daglig stell

Barnet bør vaskes daglig i ansiktet og i alle hudfolder (bak ørene, på halsen, i hendene, armhulene og i foldene rundt lårene og nedentil). Det er ikke nødvendig å vaske nedentil ved hvert bleieskift med mindre det er avføring. Ved vask nedentil; start alltid foran og deretter bakover. Skift klut til neste runde eller bruk engangskluter. 
Ved sår hud i bleieområdet, er det viktig med hyppige bleieskift og noen ganger trengs krem eller salve for å beskytte eller hele huden.

Når du skal stelle barnet på stellebordet, er det fint at barnet får strukket/beveget kroppen fritt, det vil si at reiret tas bort.  Noen premature barn vil fortsatt ha behov for å samle armer og ben under stell. Dette viser de ved å strekke armer og ben ukontrollert ut i luften. Da er det fortsatt fint å samle barnet med en lett tøybleie over kroppen/armene.

Gå aldri fra barnet ved stell på stellebordet, ha alltid en hånd på barnet!
Dere bestemmer selv hvor ofte dere vil bade barnet deres. Vi anbefaler minst to ganger i uken. Det er ikke behov for såpe, men man kan bruke litt badeolje i vannet. Temperaturen på vannet skal holde 37 grader, og temperaturen i rommet bør ikke være under 20 grader. Barnet bør holdes i samme arm og med samme arm fra deg, under hele badestellet (ikke skifte grep underveis). Den ledige armen brukes til å vaske med. Barnet kan føles glatt grunnet badeoljen, derfor er det viktig å ha et godt grep rundt armen. Sørg for at barnets kropp dekkes med vann da barnet blir fort avkjølt. Barnet føler en trygghet ved kontakt med deg og samler seg bedre hvis barnet kan berøre bena i kanten på badekaret. Noen barn liker støtten i en våt klut liggende på magen gjennom badet, men det er viktig at denne vætes med badevannet underveis så den ikke føles kald.

Når barnet tas opp fra badekaret er det viktig å tørke barnet godt, spesielt hodet, for å forhindre at barnet blir kaldt. Skift til tørre håndklær rett etter at dere har tørket barnet. Badestunden er en flott tid for kontakt og den lille dialogen. 

DigiHopp 5.png

Infeksjoner

Små barn er sårbare for infeksjoner i nyfødtperioden. Det er derfor viktig å ta noen forholdsregler for å hindre smitte til barnet. God håndhygiene hindrer smittespredning. Alle som er i kontakt med barnet bør vaske hendene godt først.

Søsken som går i barnehage utsettes for mye smitte, det kan derfor være lurt å vite hva som går av sykdommer i barnehagen. Ved utbrudd av sykdom kan det være nødvendig å beskytte den nyfødte ved at søsken ikke er i direkte kontakt med barnet. Blir dere selv forkjølet, anbefaler vi ekstra nøye håndhygiene og eventuelt munnbind hvis man er snørrete. Mens dere er i oppfølging fra Digihopp, anbefaler vi minst mulig besøk utenom deres nærmeste. Forsikre dere om at de som kommer på besøk ikke er forkjølet eller har annen sykdom.

Det er fint å kunne ta barnet ut på trilletur (se informasjon om uteklima). Unngå store forsamlinger den første tiden. Forhør dere om sykdom før dere reiser på besøk til andre. For å unngå at andre tar hendene ned i vognen til babyen, er et tips å bruke myggnetting.

Tidlige sykdomstegn

Se på barnets farge og temperatur. Er barnet blekt eller kaldt, eller har barnet feber?
  • Observer barnets tonus/spenst i kroppen. Virker barnet slapt og/eller irritabelt?
  • Har barnet endret spisemønster over to til tre måltider. Orker ikke barnet å spise som før og har barnet hyppige eller mye gulp/oppkast?
  • Syntes du barnet ditt virker forkjølet eller tett i nesen?
  • Se på barnets pustearbeid, inntrekning av ribben, økt pustefrekvens (tell i ett minutt). Normal frekvens varierer mellom 30-60 pr. minutt. 
  • Premature har normalt uregelmessig pust og kan holde pusten opptil 10-20 sekunder. Dette er normalt.
  • Er barnet annerledes enn det pleier? 
Hvis barnet har et sykdomstegn, ta kontakt med oss på telefon for veiledning og vurdering om det er behov for å komme til sykehuset for tilsyn av barnet.
Familien bør følge oppdatert råd og informasjon fra Folkehelseinstituttet med tanke på Covid-19. Ta kontakt med Nyfødt intensiv for råd dersom noen i familien opplever symptomer som vondt i halsen, hoste, feber, generell sykdomsfølelse, eller får påvist Covid-19.

Ved øvrig usikkerhet rundt foreldre og søskens helse: 
  • Ta kontakt med fastlege
  • Ta kontakt med legevakt ved behov for helsehjelp utenom fastlegens åpningstider.

Ta alltid kontakt med Nyfødt intensiv på tlf. 32 80 31 29 hele døgnet hvis du eller dere er bekymret, om barnet har endret adferd eller om det er usikkerhet rundt barnets helse.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp: Ring 113

Inne og –uteklima

Ved hjelp av hjemmeoppfølging kan dere gjenoppta hverdagen sammen som en familie. Vi håper det kan gi dere følelsen av å være en hel familie igjen og med en lettere logistikk i hverdagen. Vi vil gi dere noen anbefalinger i overgangen fra Nyfødt intensiv og hjem, samt videre når oppfølgingen er avsluttet.

Inneklima

Det er viktig å opprettholde et sunt inneklima. Røyking er kun tillatt ute. Dersom dere har besøk eller eldre søsken har lekekamerater på besøk er det viktig å påse at besøket er friske og at det så godt som mulig opprettholdes et rolig miljø rundt det premature/nyfødte barnet.

Barnet bør oppholde seg i samme rom som en voksen på dagtid. Vi anbefaler også at barnet sover på samme rom som foreldrene på natten , men ikke at de sover sammen med foreldrene (se sikkerhet i hjemmet, trygt sovemiljø, bokmål og engelsk). Ikke la barnet sove i trekk. Når barnet skal sove anbefaler vi at de sover på rygg og får god støtte på sidene av kroppen, slik at de kan bevege begge hendene fritt opp mot ansiktet. Dere hjelper barnet å bytte side på hode ved stell og endring av leie, da barnet ofte har en favorittside. 

Det er fortsatt godt for nærheten mellom deg og barnet ditt å benytte kengurumetoden hjemme ved å ha barnet i bæresjal eller bæresele med god støtte under bena. Da kan dere få en rolig stund sammen, eller det kan gi rom for små gjøremål mens barnet er med i kenguru. Dere skal ha blitt vist oppbinding i sjal før hjemreise. Gi beskjed til sykepleier dersom dere har behov for mer veiledning.

DigiHopp 6.png

Uteklima

Du kan gjerne trille tur med barnet ute. Se på gradestokken, og vurder vind og kulde. Barnet skal ikke ut under 10 kuldegrader. Barnet kan ennå ikke sove ute alene. Vi anbefaler ikke kjøpesenter eller andre steder med store forsamlinger den første måneden hjemme, da barnet vil være utsatt for smitte. Barnet kan kjøre bil i babystolen på kortere turer, men vurder å vente med langturene til barnet har blitt større (normalt 3.5 – 4 kg).

Barnets temperatur må sjekkes. Det kan dere gjøre ved å kjenne bak i nakken eller på magen. Det vil gi en følelse av barnets temperatur. Føtter og hender kan være kalde uten at barnet har lav temperatur. Fornemmer man lav temperatur, er det viktig å ta temperaturen når barnet kommer inn fra tur. Dette vil gi en god pekepinn til bekledning på neste tur. Normal temperatur er mellom 36.7 og 37.2 grader. Fryser barnet og blir kaldt, vil barnet føle seg utilpasset og samtidig bruke mye energi på å holde seg varm, fremfor å bruke energien på vekst og utvikling.

Påkledning inne/ute

Barnet skal ha klær tilpasset omgivelsenes temperatur.

  • Vi anbefaler ulltøy, sommer som vinter. Ullbody uten armer på sommer og ullbody med armer og føtter på kaldere dager. Bomull og silke kan benyttes om sommeren. Unngå kunstfiber i tøy og i tepper.
  • Tøyet bør være tettsittende, men uten å stramme. Store klær slipper lettere varmen ut.
  • Alltid lue og beskyttelse på hender og føtter når man er ute, spesielt på høst, vinter og vår. 

Barns miljø og sikkerhet

Det å komme hjem fra Nyfødt intensiv med omsorgen for et lite barn kan oppleves overveldende, og det er mye å passe på. Barnet er i stadig utvikling og det kan skje noe du ikke er forberedt på. 

I brosjyren Barns miljø og sikkerhet 0-6 mnd. vil dere finne de vanligste situasjonene der skader og ulykker kan skje i løpet av barnets seks første måneder. Informasjonsbrosjyren kan lastes ned fra Helsedirektoratets nettsider på bokmål, engelsk, somali, arabisk og urdu. Det er også nyttig å ta et kurs i førstehjelp for småbarnsforeldre for å forberede seg på mulige situasjoner som kan oppstå i livet med barn.

Vi har i tillegg utarbeidet informasjon som kan være nyttig når dere kommer hjem.

Når babyen skal sove

Når du sover og ikke kan følge med, skal barnet alltid ligge på ryggen og i et ryddig sovemiljø. Det er viktig at barnet får øve på å finne balansen i ryggliggende og da helst på et fast og ryddig underlag. Det betyr at det ikke ligger kosekluter eller tepper rundt barnets ansikt som kan komme over luftveiene. Barnet har en refleks som gjør at armene slår ut og trekkes så tilbake inn mot kroppen. Dette kan også skje under søvn og barnet kan trekke kosekluten over ansiktet uten at du følger med.

Samsoving er ikke anbefalt for barn som er født for tidlig. Mer informasjon om dette finner du i brosjyren Trygt sovemiljø for spedbarnet: bokmål og engelsk.

Melk i halsen

Premature barn kan være umodne når det kommer til å puste og spise samtidig. Dere kan derfor oppleve at barnet «setter melk i halsen». Vanligvis ordner barnet dette selv, men dere kan hjelpe ved å holde barnet inntil dere i oppreist posisjon eller hjelpe det over på siden. 

Hvis du opplever at barnet ikke puster eller blir blekt eller blålig; hold barnet på magen over din underarm elle på lårene slit at barnets hode vender litt nedover. Stryk nedover barnets rygg og mellom skulderbladene for å løsne slim eller melk. Du kan også banke lett med fingrene mellom skulderbladene. Er det synlig slim eller melk i munnen kan du fjerne dette med en liten klut eller kompress. 

Hvis ikke dette hjelper, og barnet fortsetter å streve med pusten: ring 113.

DigiHopp 7.png

Pustepauser

Nyfødt og premature har uregelmessig respirasjon: de puster fort noen sekunder og kan stoppe å puster opp til 10-20 sekunder, som er normalt. Hvis barnet ditt stopper å puste i mer enn 20 sekunder eller 10 sekunder og samtidig blir blek eller blå, kalles det apne (pustestopp). 

Observer om barnet ditt puster. Lytt og kjenn på brystet og observer barnet i 10 sekunder. Hvis barnet ikke puster og har endret farge, legg barnet på magen over dine ben og stimuler ved å gni en hånd langsmed ryggen (se bilde). Dette vil som regel være nok til at barnet starter å puste igjen, og dere vil se at barnet raskt får normal farge tilbake. 

Hjelper ikke dette og barnet fortsatt ikke puster normalt: ring 113.
Apne kan være et tidlig tegn på sykdom. Ta kontakt med Nyfødt Intensiv dersom barnet har en episode med apne. 

Hjerte-lunge-redning

Hjerte-lunge-redning på baby utføres etter retningslinjer som finnes på 113.no. Denne nettsiden er drevet av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) på vegne av Helsedirektoratet. 
Det kan være lurt å ha mobiltelefonen på en fast plass hjemme, for å finne den raskt ved behov. Når dere ringer 113, får dere veiledning i hva dere skal gjøre. Mens dere venter på kontakt, start med å:

  • Legg babyen på ryggen på hardt underlag
  • Sitt på kne ved siden av babyen
  • Legg en hånd på pannen og hold hodet i nøytral stilling 
  • Dra haken fram i et underbitt
  • Sjekk om babyen puster normalt
DigiHopp 9.png

Sitter babyen trygt i bilen?

Det viktigste er at du monterer setet riktig i bilen og at det er bakovervendt. Spør gjerne om hjelp der du kjøper bilsetet hvis du er i tvil. Hvis du velger å sette den nyfødte i passasjersetet MÅ du skru av airbagen. For at barnet skal kunne sitte riktig i setet så må du sørge for at de øverste selene i 5- punktselen er festet over skuldernivå. Da blir det ikke ubehagelig når du strammer selen og barnet blir sittende trygt inn mot seteryggen. Du må stramme godt så det ikke er fare for skade hvis du må bråbremse.

Tenk på total mengde tid i bilstolen. Det er ikke skadelig å sitte i stolen, men den lille babyen er glad i variasjon. Når du kommer frem etter en lengre tur bør du løfte babyen ut av stolen og tilby en ny stilling.

Det er påbudt å sikre barn i bil. Mer informasjon om dette finner dere hos Statens Vegvesen. 

Pleiepenger

Så lenge barnet er under oppfølging av DigiHopp, vil det være behov for to omsorgspersoner hjemme. Foreldre med sykepengerett kan søke pleiepenger helt til det ikke lenger er behov for hjemmeoppfølging fra Nyfødt Intensiv. Vanligvis opphører oppfølgingen når det ikke lenger er behov for sonde. 

Dere bes orientere NAV om datoen den digitale oppfølgingen fra sykehuset avsluttes. Sykehuset sender en bekreftelse fra legen om varigheten når hjemmeoppfølgingen er avsluttet.

Foreldrepermisjonen starter i etterkant av avsluttet digital hjemmeoppfølging. Den utsettes i tråd med varigheten av pleiepengevedtaket.»

Pleiepengesøknad opprettes av barnelege. Dere får med dere skjema for en tid hjemme før dere reiser. Dersom det er behov for forlengelse, sendes skjemaet hjem til dere. Dere må selv påføre pleiepengegrad (100%), evt. mangelfull informasjon og signere. Forside til NAV scanning må vedlegges hvis dere sender søknaden i posten. For raskest mulig saksbehandling hos NAV anbefales dere å søke digitalt. Legeerklæringen dere har mottatt tas da bilde av, lastes opp og legges ved. Søknadsskjema finnes ved å skrive 09-11.05 i søkefeltet på NAV sin hjemmeside. 

For utfyllende opplysninger om pleiepenger og foreldrepermisjon se NAV sine nettsider.

Generelle råd etter fødsel eller keisersnitt - etter hjemreise fra sykehuset

Bekkenbunnstrening 

Dette vil være til nytte både etter en fødsel og om du har tatt keisersnitt. Det er viktig å trene opp muskulaturen i bekkenbunnen for å bygge opp muskulaturen rundt organene i underlivet. En viktig årsak til dette er for å forebygge urininkontinens og plager relatert til dette som kan oppstå i overgangsalderen. Du kan starte med å gjøre «knipeøvelser» for å styrke bekkenbunnen når det ikke er smertefullt for deg å gjøre knipeøvelser. Her er link til noen nettsteder som forklarer dette nærmere: opptrening av bekkenbunnen  og fysioterapi for kvinner.

Keisersnitt 

Etter et keisnetsnitt er bevegelse og variasjon av betydning. Dette med tanke på pusten og for resten av kroppen. Det viktig å være i aktivitet «til smertegrensen» Det vil være individuelt når man er klar for å være mer aktiv. For deg som har tatt keisersnitt kan det ta opptil 8-10 uker før du er klar for mer aktiv trening. Det er viktig at du ikke løfter mer enn 4 kg i 4-6 uker etter keisersnittet. Å gå med vogn i oppoverbakke er mye mindre belastende på bekkenbunnen enn å gå i nedoverbakke. Forsøk å tilpasse aktiviteter etter form. Fysisk aktivitet er også bra for din psykiske helse. 

Viktigheten av gode ammestillinger

Det kan være lurt å bruke ammepute/puter og forsøk å tenke på å være avslappet i skuldre og nakke ved amming. Dette for å forebygge senebetennelser. Ta seg noen dype pust da man sitter og ammer, og kjenner etter om man slapper godt av. En avslappet mor fremmer kjærlighets/ammehormonet som heter oxytocin.

Etterkontroll 

Skjer hos lege eller jordmor 4-6 uker etter fødsel /keisersnitt er anbefalt med tanke på generell helse og familieplanlegging.

Kroppen den første tiden etter fødsel eller keisersnitt

De fleste kvinner opplever noen kroppslige og følelsesmessige plager etter at barnet er født.  Hvis du er bekymret, bør du ta kontakt med fastlegen, jordmor eller helsesykepleier.

Noen nyttige nettsteder hvor du kan søke informasjon i barseltiden

Stine Sofie Foreldrepakke

 


For mer informasjon kontakt Nyfødt intensiv på Drammen sykehus

Oppmøtested

Ta heis A til 11. etasje.

Telefon

Nyfødt intensiv: 32 80 31 29 / Sentralbord: 03525

E-post

postmottak@vestreviken.no

Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Fant du det du lette etter?