Medisiner
Epilepsi behandler vi i første rekke med anfallsforebyggende medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.
Epilepsi antiepileptisk behandling, Drammen sykehus
Medisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.
-
Før
Ta med utskrift av oppdatert medikamentliste fra fastlegen når du kommer til time hos nevrolog.
-
Under
Vi gjør en individuell vurdering av den enkelte pasient vi velger aktuell medisin mot epilepsien din.
Det er en rekke ting vi må ta hensyn til ved valg av medisin:
- hva slags epilepsi du har
- alder
- andre sykdommer eller medisiner
- hvilken fase av livet du er i (for eksempel om du er i fertil alder)
- vekt
Hva gjør du hvis du har glemt en dose av medisinen, kaster opp eller har diaré?
Glemt dose barn 0-18 år
- Glemt morgendose og oppdager dette før lunsj:
- Gi dosen straks. Kveldsdose gis til vanlig tid.
- Glemt morgendose og oppdager dette etter lunsj:
- Gi kun kveldsdose til vanlig tid.
- Glemt kveldsdose og oppdager dette neste dag:
- Gi kun vanlig morgendose.
Glemt dose voksne
Ved uteglemt dose av epilepsimedisiner anbefales det for voksne å ta denne dosen så raskt som mulig, også der dette betyr å ta den sammen med neste dose. Individuelle hensyn tas av den enkelte.
Oppkast (gjelder barn og voksne) etter gitt dose
- Oppkast innen 30 min:
- Oppkast etter 30 min til 2 timer:
- Vanlige tabletter: Gi halve dosen
- Mikstur: Ikke gjenta dosen.
- Depot*- eller enterotabletter: Dosen gjentas. (*Depottabletter kan også ha betegnelsen «retard» eller «long»)
Diaré (gjelder barn og voksne)
Medisiner blir likevel tatt opp i kroppen via blodbanen: Ingen ekstra dose skal tas.
-
Etter
Du må gå til kontroll hos nevrolog så lenge du ikke har god anfallskontroll.
- Når du har vært uten anfall i ett til to år vil det være aktuelt med videre oppfølging hos fastlege.
- Det er vanlig å ta blodprøver for å måle mengden av legemidler i blodet og andre blodprøver som del av oppfølgingen av epilepsimedisiner for å tilpasse denne til deg.
Vær oppmerksom
- Når du får anfallsdempende behandling kan du oppleve trøtthet, påvirkning av leveren, og hudutslett.
- Dersom du får kraftige utslett i huden, kutt ut medisinene og ta kontakt med nevrolog, fastlege eller legevakt så fort som mulig.
- Dersom du har vært anfallsfri i ett år med samme medisin kan du ha førerkort og kjøre bil.
- Ved planlegging eller ønske om graviditet bør du ta kontakt med nevrolog for å få best mulig tilpasset oppfølging av behandlingen. Blir du gravid uten at du først har hatt kontakt med nevrolog, bør du ta kontakt for å få en vurdering av behandlingen og hvordan oppfølgingen skal være.
Gå til
Epilepsi antiepileptisk behandling
Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.
Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)
Operasjon
Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.
Vagusnervestimulator
Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.
Diettbehandling
Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi hvor medikamenter ikke har gitt tilfredsstillende anfallskontroll.