Fjernstyrt CT på Ål

Årlig får omlag 9000 personer hjerneslag i Norge. Størsteparten av dette dreier seg om hjerneinfarkter, der en av blodårene til en del av hjernen tettes, blodtilførselen stoppes og en større eller mindre del av hjernen skades. Omlag 85 prosent av alle hjerneslag er infarkter. De resterende tilfellene dreier seg om blødninger i hjernen.

Behandlingen for hjerneinfarkt er å gi medikamenter som løser opp blodproppen, slik at normal blodtilførsel gjenopprettes. Men for å kunne gjøre dette er man helt avhengig av å gjøre en CT-undersøkelse av hjernen. Man må nemlig utelukke at det er en pågående blødning som er årsaken til hjerneslaget. Å gi medikamenter som er blodfortynnende til en person med blødning er direkte farlig. 

Hvis blodtilførselen til hjernen stopper opp, vil etterhvert skadene i hjernen bli permanente. Derfor er det veldig viktig å starte behandlingen så raskt som overhode mulig. I dag har man en tidsgrense på 4,5 timer for å gi denne medisinen, men jo før man får startet, jo bedre er det for pasienten. 

Vestre Viken er et langstrak​t helseforetak. Området strekker seg helt til midt på Hardangervidda i nord, i Hol kommune. Nærmeste sykehus for Hallingdalen er Ringerike sykehus. Selv om ambulansene kjører utrykning, vil det ta over to timer til sykehuset. 

Tilsvarene vil det ta 38 minutter til Hallingdal sjukestugu.

CT-maskinen på Ål er ikke bemannet med radiograf på kveldstid og i helger. Det er heller ikke lege som kan tolke bildene. Ambulansestasjonen på Ål er lokalisert i umiddelbar nærhet av Sjukestugu. Det ble derfor startet et prosjekt der ambulansepersoneller fikk opplæring i oppstart og klargjøring av CT-maskinen i samarbeid med radiograf som er med på videokonferanse fra Ringerike sykehus. Under undersøkelsen gjør ambulansepersonellet nødvendige instillinger av maskinen, legger pasienten riktig og gjør alt som ikke kan fjernstyres fra Ringerike - alt i samarbeid med sykehuset. 

Ambulansepersonellet gjør også en nevrologisk undersøkelse av pasienten i samarbeid med lege på sykehuset. 

Når bildene er tatt og tolket av lege, kan ambulansepersonellet starte behandling med proppløsende medisin før de starter transport videre til Ringerike sykehus. 

Prosjektet har åpenbare gevinster i form av raskere oppstart av behandling. Det er all grunn til å tro at dette også gir pasientene betydelig bedre prognose med tanke på funksjonsnivå og dødelighet. 

Prosjektet følges av forskning. Resultater fra forskningen er foreløpig ikke publisert. Foreløpige tall viser at omlag 30-35% av de som blir undersøket, starter med blodfortynnende behandling før transport videre. 

Prosjektet er et godt eksempel på en glidning i oppgaver, og nye samarbeidsformer. Ambulansepersonell gjør oppgaver de tradisjonelt ikke gjør. Sykehuspersonalet gjør det vanlige oppgaver men på uvanlige måter. Prosjektet er mulig takket være fleksible ansatte og moderne teknologi. 

Prosjektet har også ført til færre unødvendige ambulanseoverføringer til sykehuset, noe som er ressursbesparende. Mange pasienter kan få avklart sin situasjon lokalt, og kan få behandling på rett behandlingsnivå raskere. Alvklaring av pasientens tilstand fører til at flere kan tas hånd om lokalt, og dette er bra også for pårørende.