Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Myositt, Drammen sykehus
Myositt er en sjelden autoimmun sjukdom der hovedtrekket er betennelse i muskulatur. Autoimmun betyr at kroppens immunsystem angriper og skaper betennelse i eget vev. Man kan ved myositt få betennelse i andre organsystemer også, slik som lunge, ledd og hud, derfor kalles myositt for en systemsykdom.
Symptomer
Myositt deles inn i undergrupper basert på symptomer, forandringer i vevsprøve fra muskel og blodprøver. Hos mange pasienter kan vi påvise spesielle antistoffer i blod, og disse kan hjelpe oss å kategorisere myositten i rett undergruppe. Det er stor variasjon i symptomer og prognose ved myositt.
Symptomene ved myositt er hovedsakelig muskelsvakhet og nedsatt muskelutholdenhet. I tillegg kan du ha muskelverk, smerte i ledd, hudutslett, tung pust og/eller svelgvansker.
Muskler
Svakheten merkes vanligvis gradvis over uker til måneder. Nedsatt kraft og utholdenhet er ofte symmetrisk i skuldre, nakke, lår og bekkenmuskler. Dette kan blant annet vise seg ved at du har vanskeligheter med å reise deg fra stol uten å hjelpe til med armene, gå i trapper eller løfte armene over hodet. Muskelverk eller stølhetsfølelse kan forekomme.
Hud
Ved undergruppen dermatomyositt forekommer det flere ulike typer hudforandringer. Dette er ikke vanlig ved de andre myosittene. Eksempler er rosa-lilla forhøyninger over fingerleddene, håndledd, albuer og kneledd, eller rød-fiolett hevelse rundt øynene og på øyelokkene eller rødhet og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hodebunnen. Noen ganger kan man også se forandringer i blodårene på neglebåndene.
Lunger
Symptomer som hoste eller tungpust kan opptre ved myositt. Årsaken kan være svakhet i pustemuskulaturen eller en betennelse i selve lungevevet - interstitiell lungesykdom (ILD). ILD kan være alvorlig og kreve kraftig immundempende behandling for at lungene skal opprettholde sin pustekapasitet. Betennelse i lungene er sterkt assosiert til visse antistoffer, men alle pasienter med myositt vil utredes for autoimmun betennelse i lungene, da dette kan ha betydning for behandling og prognose.
Ledd
Smerte og hevelse i leddene kan forekomme. Det er oftest de små leddene i hender eller føtter som rammes.
Mage- og tarmkanalen
Muskelsvakheten ved myositt kan også ramme muskler i svelget og gi symptomer i form av vanskeligheter med å svelge, problemer med at en svelger vrangt eller at en må svelge veldig langsomt og forsiktig.
Fatigue
Fatigue er en unormal tretthet/utmattelse som personer med autoimmun sykdom kan oppleve. Fatigue kan vedvare på tross av behandling og bedring av muskelstyrke. Den mest effektive behandlingen for fatigue er fysisk aktivitet.
Myositt kan mistenkes ved symmetrisk proksimal kraftsvikt. Muskelsmerte er sjelden. CK bør måles ved mistanke om myositt, CK er vanligvis markert forhøyet ved tilstanden. Andre fenomen som kan ses ved myositttilstander er utslett, leddhevelser, svelgvansker og/eller tungpust/tørrhoste.
En henvising ved mistanke om myositt syndrom må inneholde informasjon om:
Kraftsvikt (funksjonsnivå, varighet)
Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
CK og eventuelle andre avvik i laboratorieundersøkelser
Relevant komorbiditet
Medikamentliste inkludert opplysninger om pågående/tidligere statinbehandling
Evt. røntgenundersøkelser
Utredning
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer fra muskler og hud, undersøkelse av muskelstyrke hos fysioterapeut på sykehuset, blodprøver og oftest vevsprøve fra muskulatur. MR-undersøkelse av muskulatur og måling av den elektriske aktiviteten i musklene (EMG), kan være aktuelt. Lungene undersøkes med lungefunksjonstest og røntgen eller CT av lungene. I vevsprøve fra muskler som er rammet ser man ulike betennelsesceller.
Hovedsymptomene fra denne typen myositt er uttalt muskelsvakhet. Muskelsmerter og svelgevansker kan forekomme. Mange opplever fatigue (utmattelse). Vevsprøven fra muskelen viser skadede muskelceller (nekrose), men få betennelsesceller. Det er to antistoffer som er assosiert med IMNM: Anti-SRP og anti-HMGCR. Pasienter med anti-SRP positiv myositt får ofte en rask og kraftig muskelkraftsvekkelse. Hjertemuskulaturen kan også involveres.
Muskelsvakheten ved IMNM responderer ofte lite på Prednisolon, og krever tillegg av andre immundempende medisiner.
Dermatomyositt og polymyositt har relativt lik påvirkning av musklene. Muskelsvakheten rammer sentrale muskelgrupper som nakke, hofter rygg, skuldre og overarmer symmetrisk og kommer gradvis over dager, uker og måneder. Svelgevansker er vanlig. Ved dermatomyositt har man vanligvis i tillegg en eller flere typer særpreget utslett: rosa-lilla forhøyninger over fingerleddene, håndledd, albuer og kneledd og/eller en rød-fiolett hevelse rundt øynene og på øyelokkene og/eller rødhet og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hodebunnen. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn og debuterer i gjennomsnitt ved 40 års alder. Behandlingen vil oftest bestå av Prednisolon med tillegg av annen immunsuppresjon og trening.
Antisyntetasesyndrom gir ofte betennelse i både muskler og lunger, i tillegg er leddbetennelser i hender er vanlig. Andre symptom som kan forekomme er feber, likfingre (Raynauds fenomen) og grov, tørr hud på fingrene, spesielt på pekefingeren. Behandlingen avhenger av hvilket organ som er påvirket og symptomenes alvorlighetsgrad.
Inklusjonslegememyositt skiller seg fra de andre myosittene både når det gjelder hvilke muskler som rammes, progresjon, effekt av behandling og hvem som får sykdommen. De fleste er over 45 år når symptomene starter og menn rammes hyppigere.
Gradvis over måneder og år kan du kjenne svakhet i lårmuskler og underarmer med synlig tynnere lår og underarmsmuskulatur som følge. Påvirkningen av musklene kan være asymmetrisk. En kan kjenne på økte vanskeligheter med å gå i trapper eller reise seg fra en stol, drop-fot, økt falltendens pga ustøhet, redusert gripestyrke i fingre, smerter og ubehag fra musklene, samt svelgvansker.
Trening er viktig for å bremse funksjonstapet en får med svakere muskler. Behandling med immundempende medisiner har vanligvis liten effekt på IBM, men en gjør som regel et forsøk med medisiner. Musklene vil svekkes i ulik grad og det medfører at pasienten oftest vil ha behov for ulike ganghjelpemidler omtrent 10 år etter symptomdebut.
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer fra muskler og hud, undersøkelse av muskelstyrke hos fysioterapeut på sykehuset, blodprøver og oftest vevsprøve fra muskulatur. MR-undersøkelse av muskulatur og måling av den elektriske aktiviteten i musklene (EMG), kan være aktuelt. Lungene undersøkes med lungefunksjonstest og røntgen eller CT av lungene. I vevsprøve fra muskler som er rammet ser man ulike betennelsesceller.
Hovedsymptomene fra denne typen myositt er uttalt muskelsvakhet. Muskelsmerter og svelgevansker kan forekomme. Mange opplever fatigue (utmattelse). Vevsprøven fra muskelen viser skadede muskelceller (nekrose), men få betennelsesceller. Det er to antistoffer som er assosiert med IMNM: Anti-SRP og anti-HMGCR. Pasienter med anti-SRP positiv myositt får ofte en rask og kraftig muskelkraftsvekkelse. Hjertemuskulaturen kan også involveres.
Muskelsvakheten ved IMNM responderer ofte lite på Prednisolon, og krever tillegg av andre immundempende medisiner.
Dermatomyositt og polymyositt har relativt lik påvirkning av musklene. Muskelsvakheten rammer sentrale muskelgrupper som nakke, hofter rygg, skuldre og overarmer symmetrisk og kommer gradvis over dager, uker og måneder. Svelgevansker er vanlig. Ved dermatomyositt har man vanligvis i tillegg en eller flere typer særpreget utslett: rosa-lilla forhøyninger over fingerleddene, håndledd, albuer og kneledd og/eller en rød-fiolett hevelse rundt øynene og på øyelokkene og/eller rødhet og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hodebunnen. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn og debuterer i gjennomsnitt ved 40 års alder. Behandlingen vil oftest bestå av Prednisolon med tillegg av annen immunsuppresjon og trening.
Antisyntetasesyndrom gir ofte betennelse i både muskler og lunger, i tillegg er leddbetennelser i hender er vanlig. Andre symptom som kan forekomme er feber, likfingre (Raynauds fenomen) og grov, tørr hud på fingrene, spesielt på pekefingeren. Behandlingen avhenger av hvilket organ som er påvirket og symptomenes alvorlighetsgrad.
Inklusjonslegememyositt skiller seg fra de andre myosittene både når det gjelder hvilke muskler som rammes, progresjon, effekt av behandling og hvem som får sykdommen. De fleste er over 45 år når symptomene starter og menn rammes hyppigere.
Gradvis over måneder og år kan du kjenne svakhet i lårmuskler og underarmer med synlig tynnere lår og underarmsmuskulatur som følge. Påvirkningen av musklene kan være asymmetrisk. En kan kjenne på økte vanskeligheter med å gå i trapper eller reise seg fra en stol, drop-fot, økt falltendens pga ustøhet, redusert gripestyrke i fingre, smerter og ubehag fra musklene, samt svelgvansker.
Trening er viktig for å bremse funksjonstapet en får med svakere muskler. Behandling med immundempende medisiner har vanligvis liten effekt på IBM, men en gjør som regel et forsøk med medisiner. Musklene vil svekkes i ulik grad og det medfører at pasienten oftest vil ha behov for ulike ganghjelpemidler omtrent 10 år etter symptomdebut.
Behandling
Valg av behandling baseres på symptomer og hvilke organer som er rammet, samt hvor alvorlig betennelsen er. Behandlingen er immundempende medisiner, i de fleste tilfeller Prednisolon i kombinasjon med andre immundempende medisiner.
Trening og fysisk aktivitet er svært viktig i tillegg til medisiner ved myositt, og kan starte tidlig i sykdomsforløpet. Immundempende medisiner bidrar til å dempe den pågående betennelsen i musklene, men trening må til for å bygge opp muskelstyrken igjen. Det er også vist at betennelse og sykdomsaktivitet blir redusert ved fysisk aktivitet. Sammen med fysioterapeut på sykehuset utforme vi et treningsprogram som er tilpasset etter muskelstyrken din, lungepåvirkning, smerter og tretthet.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Valg av behandling baseres på symptomer og hvilke organer som er rammet, samt hvor alvorlig betennelsen er. Behandlingen er immundempende medisiner, i de fleste tilfeller Prednisolon i kombinasjon med andre immundempende medisiner.
Trening og fysisk aktivitet er svært viktig i tillegg til medisiner ved myositt, og kan starte tidlig i sykdomsforløpet. Immundempende medisiner bidrar til å dempe den pågående betennelsen i musklene, men trening må til for å bygge opp muskelstyrken igjen. Det er også vist at betennelse og sykdomsaktivitet blir redusert ved fysisk aktivitet. Sammen med fysioterapeut på sykehuset utforme vi et treningsprogram som er tilpasset etter muskelstyrken din, lungepåvirkning, smerter og tretthet.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Resepsjonen finner du til høyre, rett innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.
Besøkstidene ved Drammen sykehus er fra 17–19, men kan variere litt fra avdeling til avdeling.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. Vi oppfordrer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset.
I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel (ta med dokumenatasjon).
NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.
Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv
Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.
Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:
Medisin 2
Medisinsk intensiv
Nyfødt intensiv
Kirurgisk intensiv
Ortopedisk sengepost
Info om dekning av reiseutgifter
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kafé på Drammen sykehus
Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Minibank på sykehuset
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Offentlig transport til og fra Drammen sykehus
Besøksadresse: Dronninggata 28, Drammen.
Drammen sykehus ligger i gangavstand fra Drammen sentrum. Fra togstasjonen i Drammen tar det 15-20 minutter å gå. Du kan ta buss til sykehuset. Stoppestedet heter "Drammen sykehus".
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Parkering ved Drammen sykehus
Generell info
Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Les skiltene nøye og se parkeringskart på området.
Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
