Ved spiseforstyrrelser blir livskvaliteten begrenset av tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp. Vi skiller mellom tre former:
- Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Personer med anoreksi har ofte intens frykt for å legge på seg, til tross for at kroppsvekten er under det normale.
- Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll. Vanlige renselsesmetoder er oppkast og bruk av avførings- eller vanndrivende medikamenter. Det skjer ofte i kombinasjon med streng faste eller overdreven fysisk aktivitet. De fleste personer med bulimi har normal kroppsvekt.
- Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning. Mange får problemer med overvekt.
De ulike spiseforstyrrelsene har samme kjerne, som er en overvurdering av kroppsfigur, vekt og kontroll i vurderingen av ens verdi som menneske. Det er ikke uvanlig at man over tid kan skifte mellom for eksempel å ha anoreksi og bulimi. Noen av dem som har overspisingslidelse har hatt bulimi i ungdomstiden.
Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved de andre spiseforstyrrelsene.
Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer også gutter og menn. Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved spiseforstyrrelse. Selvfølelsen er gjerne sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende. Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende.
Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, noe som vil ha betydning for hvordan behandlingen legges opp.
Det kan være vanskelig for omgivelsene å vite hvordan man best skal bistå den som har en spiseforstyrrelse. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke.
En spiseforstyrrelse tar mye plass og fortrenger andre aktiviteter som kunne gitt mer glede og mening. Det er som at livet blir satt på vent. Derfor er det viktig å søke hjelp. Gjennom behandlingen kan du oppnå frihet til å velge det du setter pris på i livet ditt.
Årsaker til spiseforstyrrelse
Årsakene til en spiseforstyrrelse er forskjellige fra person til person. Problemene kan utløses og opprettholdes av mange ulike forhold. Det kan dreie seg om arv og biologi, psykologiske faktorer, for eksempel lav selvfølelse, og sosiale forhold, for eksempel holdninger hos dem man omgås og kroppsidealer og slankepress i samfunnet.
Spiseforstyrrelser begynner gjerne med et ønske om tap av vekt, men så blir man stadig mer opptatt av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over hva man spiser. Gradvis tar dette all oppmerksomhet, og andre sider ved livet nedprioriteres.
Spiseforstyrrelser preges ofte av onde sirkler. En periode med selvpålagt sult etterfølges gjerne av en periode med overspising og påfølgende selvkritikk. Det fører ofte til en ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrrelsen forsvinner ikke av seg selv og har dessverre en tendens til å bli verre over tid.
Sammen med behandleren din kan du drøfte hva som har bidratt til spiseforstyrrelsen din og hva som kan tenkes å holde problemene ved like. Det er viktig å snu onde sirkler til gode sirkler, med økt opplevelse av styring og kontroll i eget liv.