Spondylolistese kan inndeles etter årsak og alvorlighetsgrad

• Degenerativ spondylolistese er vanligst og oppstår pga aldersmessige forandringer i flere strukturer i ryggen, samt endringer i fasettleddene i ryggen. Denne formen forekommer oftere hos kvinner, personer eldre enn 50 år og er vanligere hos enkelte folkegrupper.
  
• Istmisk spondylolistese er forårsaket av en defekt i bakre del av virvelbuen som oppstår i 6 til 16-årsalderen, men blir ofte ikke erkjent før i voksen alder
• Patologisk spondylolistese er forårsaket av enten infeksjon eller tumor
• Postoperativ spondylolistese er et resultat av svekkelse i bakre bue etter tidligere kirurgi
• Traumatisk spondylolistese er sjelden og forekommer som et resultat av brudd i den benede buen som omgir spinalkanalen
• Dysplastisk spondylolistese er et resultat av medfødt anatomisk avvik i fasettleddene

Inndeling etter alvorlighetsgrad
Klassifikasjonen beskriver prosent glidning av en virvel i forhold til den neste:

• Grad I: 0-25%
• Grad II: 25- 50%
• Grad III: 50-75%
• Grad IV: 75-100%
• Grad V: større enn 100% (virvelen har glidd ut på fremsiden)

Degenerativ spondylolistese

Dette er den vanligste formen for spondylolistese og sees som oftest sammen med lumbal spinal stenose (se Lumbal spinal stenose). Degenerativ spondylolistese vil kunne bidra til at plassforholdene for nervene i ryggmargskanalen blir trangere.

Årsak
Aldersmessige forandringer og sannsynligvis en genetisk disposisjon medfører forandringer i skiven, leddbånd og fasettleddene mellom virvlene. En slik glidning kalles degenerativ spondylolistese og det foreligger da ingen defekt i benet bak i virvelbuen. Det vanligste nivå i ryggen er L4/L5.

Symptomer
En degenerativ spondylolistese kan være symptomfri og et tilfeldig funn dersom man tar MR eller CT bilde av ryggen. De vanligste symptomene opptrer i forbindelse med en samtidig lumbal spinal stenose (trang ryggkanal). Ryggsmerter med samtidig utstrålende smerter/nummenhet/prikkinger og evt tyngdefornemmelse i bena, spesielt ved stående stilling og gange, er de typiske symptomer. Bøying av ryggen fremover vil kunne gi symptomlindring.

Forekomst
Degenerativ spondylolistese forekommer oftest hos kvinner og hos ca 5% av normalbefolkningen over 50 år.

Diagnostikk
Pasientens sykehistorie og symptomer er viktigst for å stille diagnosen. Ofte er det imidlertid lite å finne ved klinisk undersøkelse. Diagnosen kan bekreftes ved en MR undersøkelse. Det er viktig å vite at en lumbal spondylolistese med samtidig lumbal spinal stenose ikke trenger å gi symptomer. En røntgenundersøkelse i stående stilling, med evt bøy og strekk bilder, kan være aktuelt for å utelukke forskyvning av virvlene. Dersom en slik forskyvning foreligger, vil det være aktuelt å vurdere en samtidig avstivning.

Behandling
Degenerativ spondylolistese med samtidig spinal stenose kan behandles kirurgisk dersom symptomene er betydelige og vedvarende. Hos de fleste pasienter kan denne tilstanden behandles med en enkel dekompresjon som ved lumbal spinal stenose. Det benyttes en liten åpning i huden der man benytter mikroskop og spesielle instrumenter og lager bedre plass i ryggkanalen. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å gjøre en samtidig avstivning med skruer og plater.

Prognose
Tilstanden kan være stabil i lange perioder eller med en langsom forverring av symptomene. Etter kirurgisk behandling oppnår ca 2 av 3 pasienter en betydelig bedre funksjon og livskvalitet.

Istmisk spondylolistese

Istmisk spondylolistese er en glidning forover av en virvel i nedre del av ryggen (lumbalkolumna) på bakgrunn av en defekt (spondylolyse) av den benete buen i bakre del av virvellegemet. Tilstanden kan føre til smerter i ryggen og i beina.

Årsak
Ved istmisk spondylolistese glir en ryggvirvel forover på en annen på grunn av at det foreligger en defekt i et område (istmus) av den benete buen i bakre del av virvellegemet.  I ca 85 % av tilfellene oppstår denne benete defekten i den nederste virvelen i lenderyggen slik at virvelen glir forover i forhold til korsbenet (L5/S1).
Den benete defekten i virvelbuen (spondylolysen) ved istmisk spondylolistese er ikke medfødt, men oppstår i løpet av barne-/ungdomsårene, og både genetiske og mekaniske forhold antas å medvirke til at defekten oppstår.

Symptomer
Symptomene ved istmisk spondylolistese varierer fra ingen symptom til uttalte smerter i nedre del av lenderyggen, og/eller utstrålende smerter i bena på grunn av avklemming av nerverøtter som passerer ut fra ryggsøylen i nivået for glidning (som regel L5 røttene). Det kan være vanskelig å skille symptomer fra langvarige korsryggsmerter uten sikker påvist årsak (uspesifikke korsryggsmerter).
En bendefekt i buen uten glidning kan også være årsak til ryggsmerter, men vil ikke gi nerveavklemming med smerter nedover bena.

Forekomst
En slik bendefekt i buen foreligger hos ca 5 % av voksne personer i Norge. En spondylolistese av større eller mindre grad inntreffer antakelig hos ca halvparten av disse. Glidningen vil som regel inntreffe i barne- og ungdomsårene. Glidning av betydning skjer sjelden etter at personen er utvokst. Symptomene kan imidlertid oppstå eller forverres i voksen alder på grunn av aldersforandringer som fører til sammenfall av mellomvirvelskivene og forandringer i ben og bindevev.

Diagnostikk
Diagnosen stilles ved bildeundersøkelser. Utviklingen av istmisk spondylolistese er en gradvis prosess som starter med en defekt i benet i buen som over tid kan utvikle seg til en glidning. Hvilke undersøkelser som er nødvendig for å påvise defekt i ben og evt glidning vil variere. Ved liten eller ingen glidning kan det være nødvendig med MR, CT eller isotopundersøkelser for å kartlegge tilstanden. Ved større glidning vil tilstanden påvises på vanlig røntgenundersøkelse. En kan ved større glidning også se eller kjenne at ryggtaggene bak i ryggens midtlinje har forskjøvet seg i forhold til hverandre.

Behandling
Dersom istmisk spondylolistese medfører langvarige og uttalte symptomer som ikke lar seg behandle på annet vis, er operativ behandling et alternativ. Ved operasjon for istmisk spondylolistese vil en som regel utføre avstivning (fusjon) mellom ryggvirvlene hvor glidningen har inntruffet. Ofte kombineres dette med dekompresjon av nerverøttene som ligger i klem. Ulike operasjonsmetoder benyttes. I de fleste tilfeller anvendes skruer og plater evt kombinert med bur i skiverommet mellom virvlene, for å øke sannsynligheten for at en oppnår en god avstivning.

En operasjon for istmisk spondylolistese vil derfor oftest innebære et relativt omfattende inngrep. Hos voksne er operasjon bare nødvendig hvis symptomene er uttalte. Om det oppstår en stor glidning i barne- eller ungdomsalder vil operasjon som regel være nødvendig for å lindre symptomer og unngå ytterligere glidning.
Det er sjelden nødvendig å utføre operasjon for bendefekt i buen uten glidning. Hos barn anbefales kontroll av tilstanden fram til barnet et utvokst for å fange opp de individene som utvikler store glidninger.

Prognose
I mange tilfeller vil en istmisk spondylolistese gi lite eller ingen symptomer. Det er da ikke nødvendig med noen form for restriksjoner når det gjelder belastning eller bruk av ryggen. En del vil oppleve gradvis økende symptomer med økende alder. Det er svært sjelden det oppstår muskelsvekkelse i bena på grunn av nerveavklemming ved denne tilstanden. I følge data fra Norsk Kvalitetsregister for Ryggkirurgi rapporterer 60-70 % av de som har blitt operert for tilstanden at de er helt bra eller mye bedre ett år etter operasjonen.
Hos barn og ungdom vil symptomer fra bendefekt i buen ofte være forbigående om en avlaster fra smertefull aktivitet i en periode når symptomene oppstår (3 måneder anbefales). Defekten i benet vil i en del tilfeller forsvinne. Hos noen få oppstår spondylolistese i en slik grad at operasjon er nødvendig i barne- og ungdomsalder.