Tvangslidelser hos barn og ungdom

Innledning

De fleste med OCD har begge deler, både tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er vedvarende tanker, tankebilder, impulser eller fantasier som oppleves meningsløse og beslaglegger mye tid og energi. De er årsak til ubehag, angst og iblant isolasjon og virker i varierende grad funksjonsnedsettende. Tvangshandlinger gjøres for å hindre dette ubehaget og/eller unngå at noe fryktelig vil skje. Ofte gjøres de i bestemte mønstre eller ritualer (eks. i form av vasking, kontrollering, telling og symmetri).

Behandlingen er eksponering med responsprevensjon (ERP) sammen med kognitiv terapi. Denne type behandling viser seg å ha effekt på 60-70 % av personer med OCD. Den starter etter en grundig utredning av dine vansker og strekker seg vanligvis over 2-3 måneder.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning.

Lege, psykolog, helsesykepleier, barne- og familietjeneste, PPT og barnevern er de som kan henvise barn og unge til BUP. Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til din lokale allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for barn og unge" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 12 uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine BUPA

Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp vil du bli innkalt til en inntakssamtale, evt. sammen med foresatte.

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre lidelser (komorbide tilstander). Med bakgrunn av henvisning og inntaksssamtale vil det bli utarbeidet en utredningsplan, som inneholder oversikt over planlagt utredning og legges fram for deg, evt. sammen med foresatte.

Utredningen vil som oftest bestå av:

Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
Relevante skjemaer som du og evt. foresatte / andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese, inklusiv familieanamnese).
Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Etter endt utredning vil det bli gjennomført en diagnostisk vurdering, som inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak.

Funn i forbindelse med utredningen ved din lokale allmennpoliklinikk kan føre til en intern henvisning til vårt OCD-team. Når henvisningen er vurdert, vil du bli innkalt til utredning og eventuell behandling. Utredning og behandling ved OCD-teamet er spesialisert og tidsbegrenset.

Behandling

Behandlingsplan utarbeides på grunnlag av konklusjon etter diagnostisk vurdering og inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen drøftes og justeres i samråd med deg, evt. sammen med foresatte.

Det finnes to dokumenterte virksomme behandlingsmetoder for OCD; kognitiv terapi og eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Les mer om Kognitiv terapi hos barn og unge, BUPA

Kognitiv terapi hos barn og unge, BUPA

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at vi sammen ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på.

Det finnes ulike kognitive metoder: kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (acceptance and commitment therapy).

Ved å gjenkjenne negative tanker som kommer automatisk i ulike situasjoner, kan du lære å se sammenhengen mellom tanker, følelse og handling.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi hjelper vi deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Du får hjelp til å forberede deg på ulike situasjoner der du kan bruke de metodene og verktøyene du har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

I metakognitiv terapi er fokuset å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp en metakognitiv holdning, slik at du blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

I aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) mindfulness sentralt. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet. ACT dreier seg om at du istedet for å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang, lever med dem. Hensikten er å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier.

Før

Det er fint om du kan tenke på hva slags mål du har for behandlingen før du blir innkalt til time.
Under

Du og behandleren skal sammen bli enige om mål for behandlingen. Det er viktig at du kjenner tillit til behandleren din, og derfor viktig at du er åpen på hvordan du synes terapien fungerer.
Terapeuten vil gi deg informasjon om tilstanden din, og på den måten innsikt i hvordan plagene henger sammen. Dette kan gjøre det lettere å kunne endre og/eller forholde seg til tanke- og handlingsmønstrene dine.
I kognitiv terapi er det vanlig at du får hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidet du gjør mellom timene er viktig for bedring.
Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Gå til Kognitiv terapi hos barn og unge

Når vi her snakker om samlebetegnelsen kognitiv terapi benyttes fortrinnsvis kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi.

Les mer om Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge, BUPA

Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge, BUPA

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponere/utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres, dvs. unnlate å utføre tvangshandlinger.

Behandlingen gjør vi i kombinasjon med kognitiv terapi.

Eksempelvis kan du med smittetvang trene deg først på å ta på noe du vurderer som "litt skittent". For eksempel et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent. Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at du etterpå ikke skal vaske deg.

Et annet eksempel kan være at du skal forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Du venner deg ganske raskt til den situasjonen som gir angst, og oppdager at angstnivået ditt har sunket betraktelig. Du kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden, som vasking eller sjekking.

Eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode og den mest effektive behandlingen for tvangslidelser (OCD).

Før

For at behandlingen skal virke må du selv ta et valg om å ville bli kvitt lidelsen, og du må bestemme deg for å ta imot behandlingen. Det må være tilstrekkelig plass i hverdagen din til å ha nok tid og søkelys på behandlingen, noe som i en periode kan gå ut over deltakelse i skole og andre aktiviteter og oppgaver.
Noen ganger kan det være aktuelt å be om samtykke for lyd-/videoopptak for å kvalitetssikre behandlingen.
Under

I behandlingen blir du gradvis eksponert/utsatt for ubehagelige situasjoner. Gjennom dette skal du lære deg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke blir utført. Det vil si unnlate å utføre tvangshandlinger.
Vanligvis går behandlingsforløpet over tre måneder med inntil 14 behandlingsmøter. Behandlingen blir som regel gitt individuelt, men for å optimalisere behandlingen er det i mange tilfeller helt nødvendig med informasjon og deltakelse av foresatte/pårørende.
Behandlingstimene varer i 45 – 90 minutter, 1-2 ganger ukentlig. Mellom timene får du i oppgave å trene videre på det du har lært. OCD-behandleren fungerer som en personlig trener, og gir deg konkret hjelp til å gjennomføre behandlingen på den måten som er mest effektiv og nyttig.
Dersom du allerede får behandling for andre lidelser enn tvang, eller det viser seg å være behov for det, blir du (som hovedregel) fulgt opp av en annen behandler ved din lokale allmennpoliklinikk i forhold til øvrig(e) lidelse(r) underveis eller i etterkant av OCD-behandlingen.
Etter

Det er viktig å fortsette å bruke det du har lært i behandlingen. Mot slutten av terapiforløpet vil vi snakke sammen om hvordan du kan redusere faren for tilbakefall.

Gå til Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge

Tilleggsbehandlinger:

Den primære behandlingen skjer med kognitiv terapi sammen med eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). I løpet av behandlingsforløpet kan det være aktuelt å tilby deltakelse i gruppe for pasienter med liknende problematikk/tvangslidelse.

Oppfølging

Etter fullført behandlingsforløp gjennomføres ny gjennomgang av grunnleggende kartleggingsintervju for tvangslidelser. Dette gjøres som regel av en annen behandler og skal bidra til å sikre at opplevd behandlingseffekt er reell.

Det gjennomføres kontroller av status 3 og 6 måneder etter avsluttet behandling. Ved behov foretas såkalte booster-timer (repetisjonstimer) i forbindelse med kontrollene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig må ytterligere behandling vurderes. Din egeninnsats er helt avgjørende for vellykket behandlingsresultat, men også for å opprettholde fraværet av tvangslidelsen.

Behandlingsprogrammet avsluttes dersom vanskene er borte eller så reduserte at funksjonsnivået har økt tilstrekkelig.