Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Vestre Viken

Diagnose

Utviklingshemming og angst- og belastningslidelser

Angst- og belastningslidelser er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser hvor hovedkjennetegn er angstsymptomer. Det er også vanlig med depresjonssymptomer. Angstsymptomene spenner fra lett nervøsitet til panikkanfall med dødsangst og en kropp i full beredskap. Denne gruppen psykiske lidelser omfatter fobier, panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, akutt belastningslidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonslidelse.

Symptomer

Hos personer med utviklingshemning kan angstsymptomer være svært vanskelig å oppdage fordi angstsymptomer medfører uro, irritabilitet, motorisk aktivitet som synes ikke-målrettet, og i mange tilfeller aggresjon mot personer og gjenstander. I slike situasjoner kan det være svært vanskelig for nærpersoner å observere angstsymptomer. Det kan derfor gå mange år før angstplagene blir oppdaget, især hos dem med alvorlig og dyp utviklingshemming.

Studier peker mot langt hyppigere forekomst enn i den generelle befolkningen, spesielt ved samtidig autismespekterforstyrrelse. Symptomene vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemming personen har. I tillegg til endret væremåte som nevnt over, kan personer med utviklingshemming utvikle store atferdsvansker som følge av angst. Disse omfatter spesielt selvskadende atferd og fysisk aggresjon.

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus

Henvisningen sendes til:

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen.

Utredning

Pårørende eller ansatte som arbeider med en psykisk utviklingshemmet bør kontakte vedkommendes fastlege eller andre behandlere ved mistanke om psykisk lidelse i tillegg til den psykiske utvklingshemmingen. Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten for utredning og vurdering; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For pasienter med tilstander som er spesielt alvorlige og vanskelige å utrede, kan spesialisthelsetjenesten søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for personer med utviklingshemming.

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Behandling

Angst- og belastningslidelser hos mennesker med utviklingshemming behandles på samme måte som i den generelle befolkningen, tilpasset til pasientens grad av utviklingshemming og eventuelle andre tilleggsvansker som autisme. I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse der medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slike behandlingsformer er krevende for pasienten og de aller fleste med utviklingshemming vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Behandlingsformene omfatter først og fremst miljøbehandling. Miljøbehandling omfatter samhandlingsstrategier hos ansatte i psykisk helsevern (eller i pasientens botiltak) som sikter mot lindring av angstsymptomer. Særlige tiltak innenfor miljøbehandling overfor personer med utviklingshemming kan være taktil stimulering, sosiale historier, selvhjelpskort og samhandling med vekt på at pasienten har mulighet til å påvirke omgivelsene.

Annen aktuell behandling kan være samtalebehandling med vekt på å lære om tilstanden, trene på å tåle det som er angstfremkallende (eksponeringsterapi) eller gruppebehandling.

De mer alvorlige tilfellene av angst- og belastningslidelser hos personer med utviklingshemming bør behandles i spesialisthelsetjenesten, enkelte ganger i døgnavdeling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemming, skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemming.

 

Angst- og belastningslidelser er i de fleste tilfellene langvarige og kan bli mer alvorlige dersom de ikke oppdages og behandling ikke iverksettes. Hvis pasientens plager blir forstått som atferdsvansker uten at den underliggende psykiske lidelsen identifiseres og behandles, kan tilstanden blir av kronisk karakter. Tilstanden kan da gi varig redusert funksjon og vesentlig redusert livskvalitet.

Utredning av denne gruppen lidelser er vanskelig fordi symptomene ofte blir vurdert som atferdsvansker. Utredningen bør derfor skje i regi av spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med kommunale tjenester og pasientens familie. Behandlingen kan i de fleste tilfellene gjennomføres som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten) og kommunehelsetjenesten. Det krever tett samarbeid med botiltak, dagtilbud og familien. Hvis det er nødvendig med medikamentell behandling må slik behandling overvåkes nøye og psykiater i spesialisthelsetjenesten bør ha ansvaret til det er forsvarlig at fastlege tar over.

Voksne mennesker med utviklingshemming har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak. De ansatte i botiltak vil ha behov for tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten.

Hvis pasienten behandles medikamentelt, må virkning og eventuelle bivirkninger overvåkes systematisk med blodprøver og klinisk observasjon. Angst- og belastningslidelser vil medføre økt fysiologisk beredskap. Dette kan gi høyt blodtrykk og andre kroppslige plager. Også mental overbelastning («sliten hjerne») er vanlig, noe som kan gi mange av de samme symptomer som angstlidelser: Motorisk uro og irritabilitet/aggresjon. Søvnmangel er vanlig.

Det kan være nødvendig at behandlingsprogrammet inneholder perioder i løpet av dagen med hvile og avslapping. Hvis behandlingen medfører stor belastning, bør det vurderes mindre krevende behandling. Den minst krevende behandlingsformen er miljøbehandling som kan tilpasses til pasientens dagsformsvingninger og bære mer preg av omsorg i faser hvor pasientens symptombelastning er særlig høy.

 

Oppfølging

Pasienten følges opp av spesialisthelsetjenesten, enten psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten for voksne, frem til pasienten er i klar bedring og kommunal tjeneste kan overta oppfølgingen. Oppfølging skjer i regi av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen og ikke minst familien.

Mer informasjon om tilbud til psyskisk utviklingshemmede med psykiske lidelser finner du på nettsidene til NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning:

Nasjonalt kompentansemiljø om utvklingshemning

Kontakt

Blakstad, bygg 7 Seksjon utviklingshemming og autisme, Blakstad

Kontakt Seksjon utviklingshemming og autisme, Blakstad

Oppmøtested

Vi holder til i bygg 7 på Blakstad. Bygget ligger rett bak administrasjonsbygget, på venstre hånd inne på sykehusområdet.

Bygg 7 på Blakstad.

Blakstad, bygg 7

Strandveien 35

1392 Vettre

Finn frem

Transport

Bygg 7 ligger rett bak administrasjonsbygget, på venstre hånd inne på sykehusområdet.

Praktisk informasjon

Les om hvordan du går frem for å avbestille eller endre time her

 

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

​Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.​


 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.​ 

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

​Parkering ved Blakstad sykehus

Generell info

Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved bygg 4, 5, 6, 9, og 14–28. Følg skiltingen på stedet.

​Klikk her for å lese mer om parkering ved Blakstad sykehus

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Bakterier

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Virus

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.