Fastleger eller annet helsepersonell kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de pasientene som har spesielt store og vanskelige tilstander, kan disse spesialisthelsetjenestene søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning. Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Nordlandssykehuset HF.

Psykose hos mennesker med utviklingshemning behandles på samme måte som hos personer i den generelle befolkningen.  Behandlingen vil avhenge av hvilken type psykose personen har, samt hvor sterke symptomene er og hvor lenge de har vart. Anbefalt behandling er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  Personer med lett eller moderat utviklingshemning kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. Psykose hos mennesker med utviklingshemning bør behandles i spesialisthelsetjenesten.  For noen av pasientene bør behandlingen skje mens pasienten er innlagt i en døgnavdeling.  For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Ubehandlet psykose vil kunne medføre ikke-reversible forandringer i hjernen.  Langvarig psykose kan også gi alvorlig funksjonsfall. Hos personer med utviklingshemning kan et slikt funksjonsfall medføre krevende gjenopptrening. Ikke alle pasienter med psykose gjenvinner sin tidligere funksjon, selv med behandling som virker godt.

Hvordan foregår behandlingen?

Behandlingen kan skje ved at pasienten legges inn i sykehus eller at ambulant team fra spesialisthelsetjenesten kommer hjem til pasienten. Behandlingen kan skje i pasientens hjem hvis de ansatte i botiltaket får tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Voksne mennesker med utviklingshemning har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak. 

Bivirkninger og komplikasjoner

Personer med utviklingshemning vil ha behov for tett oppfølging for å overvåke virkning og eventuelle bivirkninger fordi de vil ha vansker med å fortelle om dette selv. 

Forholdsregler

En vanlig bivirkning ved medikamentell behandling er økt matlyst, noe som gjør at mange legger på seg mange kilo. Kostholdsveiledning og faste måltider er derfor viktig.  Tilbud om fysisk aktivitet – helst en type som pasienten liker er viktig for å unngå komplikasjoner som følge av inaktivitet og overvekt. Pasienter med utviklingshemning vil i de fleste tilfellene ha behov for mye støtte og oppmuntring for å gjennomføre behandlingen og unngå følgetilstander. Det vil være nødvendig å ta blodprøver for å tilpasse medikamentell behandling best mulig.

Vedrørende miljøbehandling, vil det være behov for økt bemanning, spesielt i akutt fase, hvis pasienten får pasienten får behandling hjemme.

Hvor kan vi som familie få hjelp? 

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykoselidelser hos mennesker med utviklingshemning.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Pasienten må følges opp av tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten i den mest akutte fasen når symptomene er særlig sterke. Når akuttfasen er over kan fastlegen følge opp medikamentell behandling mens annen oppfølging kan gis for eksempel av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen og ikke minst familien.