Kompetansenettverk innen palliasjon og kreftomsorg i Kongsbergregionen
I Kongsbergregionen er det formalisert et kompetansenettverk med ca. 30 ressurssykepleiere og ressurspersoner innen palliasjon og kreftomsorg i kommunene Kongsbert, Øvre Eiker, Sigdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Dette nettverket ledes av Palliativt team på Kongsberg sykehus.
Et lokalt nettverk er sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie og omsorgstilbudet til pasienter innen palliasjon og kreftomsorg, og for å sprek kompetansen om palliasjon i hele regionen. Kompetansenettverket skal bidra til at ressurspersonene har kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør han eller henne i stand til å utføre, og stimulere til god faglig og pasientopplevd kvalitet innen palliasjon og kreftomsorg ved egen arbeidsplass. Dette skal gjøres gjennom planmessig kompetanseheving, klinisk virksomhet, samhandling og systemarbeid.
Målet er å bidra til å legge til rette for at ressurspesonene skal kunne tilegne seg kompetanse tilsvarende nivå B beskrevet i Nasjonalt behandlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. (Helsedirektoratet, 2019)
Nye ressurssykepleiere og ressurspersoner om ikke har videreutdanning i kreftomsorg eller palliasjon, anbefales å delta på aktuelle kurs med kompetansenivå tilsvarende nivå B i det første året de er ressurssykepleiere eller ressurspersoner.
- Sykepleier eller annen treårig utdanning
- Interesse for å videreutvikle sin faglige kompetanse og samhandlingskompetanse.
- Ansvar for å videreformidle denne kompetansen til sine kollegaer og samarbeidsparter.
Ressurssykepleier og ressurspersoner med annen treårig utdanning:
- Gjennomfører introduksjonskurs i regi av Drammensnettverket.
- Deltar på kompetansenettverket sine arrangementer.
- Tar intiativ til, og gjennomføre jevnlige møter med sin leder. Disse skal legge en plan sammen, med definerte mål for kompetanseheving lokalt innen palliasjon og kreftomsorg.
- Bidrar, i samarbeid med sin leder, til at aktuelle kliniske kartleggingsverktøy og tiltaksplaner innføres og benyttes på egen arbeidsplass.
- Har, sammen med sin leder, et spesielt ansvar for organisering av omsorgstilbudet for nevnte pasientgruppe.
- Har et spesielt ansvar for undervisning, veiledning og rådgivning av kollegaer.
- Holder kollegaer oppdatert om nyheter, referer fra samlinger samt bidrar til å utvikle særlig kompetanse på sin arbeidsplass, og holder seg oppdatert innen fagområdet.
ESAS
ESAS-registrering
Edmonton Symptom Assessment (ESAS) er et egenrapporteringsverktøy i form av et skjema som pasienter fyller ut. Skjemaet omfatter de vanligste symptomene pasienter erfarer i et palliativt forløp.
Lindring av plagsommen symptomer er sentralt i palliasjon, og ved bruk av ESAS-skjemaet blir intensitet på symptomer pasienter opplever kartlagt. Dette skal bidra til økt kvalitet på pleie og behandling.
Skjemaet egner seg godt som utgangspunkt for samtaler og brukes til å evaluere virkning av tiltak. Det er lettfattelig og lite tidkrevende.
Bruk av ESAS-skjema
ESAS kan benyttes til alle pasienter med alvorlig sykdom som har kommet langt. Det kan brukes på sykehus, sykehjem og i hjemmet.
Det foreligger også et skjema om "sekundærobservasjoner", som helsepersonell kan benytte når pasienter ikke har mulighet til å rapportere selv.
Retningslinjer for bruk av ESAS:
eHåndbok - ESAS - Edmonton Symptom Assessment System (ous-hf.no)
Observasjoner av palliative pasienter, tilleggsdokument til ESAS:
eHåndbok - VV Observasjoner hos palliative pasienter (vestreviken.no)
Nederst i prosedyren finner du også vedlegg som:
- ESAS registerering: ESAS-r
- ESAS grafisk skjema: ESAS-r forløpsskjema
- Smertekart: Smertekart
COVID-19 prosedyrer
eHåndbok - VV Covid-19 lindrende behandling (vestreviken.no)
eHåndbok - VV Covid-19 Lindring av truende kvelning i terminal fase (vestreviken.no)
Prosedyrer for CADD-smertepumper
- å bidra til et helhetlig tjenestetilbud
- å sikre at tjenestetilbudet er koordinert
- å gi et individuelt tilpasset tjenestetilbud
- å sikre brukere reell innflytelse
- å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter/koodrinator som har hovedansvaret for oppfølgingen av planarbeidet.