Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge, BUPA
SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: Sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).
Kjennetegn på SSA
- forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller mer)
- det er brukt trusler eller tvang
- det foreligger ikke samtykke
- atferden kan være grei, men situasjonen er feil
- preget av hemmelighold, planlegging
- atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
- den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv.
Forskning viser at 30–50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, gjøres av andre barn/ungdommer. Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner for SSA, og for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Andre gjør SSA mot noen de ikke kjenner fra før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilder, videoer eller tekst som fornærmer andre. Det er flest gutter som utfører SSA, men også noen jenter.
Det kan være ulike årsaker til at barn utfører SSA. For noen er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det være å gjenta noe andre har gjort mot dem. Noen gjør det etter å sett mye/blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har klar årsak.
Å være utsatt for stor belastning/traume kan bety at noen har utsatt deg for fysisk vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traumer som kan være med på å forklare hvordan de oppfører seg mot andre.
Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine foresatte drøfte dette med barnevernstjenesten eller kommunalt helsetilbud som lege eller helsesykepleier. Deretter kan de drøfte med kommunalt tverrfaglig konsultasjonsteam (TKT) for å finne ut hvordan du og andre barn skal være trygge mot at det skjer igjen. De kan også drøfte om saken skal henvises til BUP.
Noen barn har først vært til avhør hos Statens Barnehus, andre er allerede i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du tror at du har gjort SSA, kan du snakke med en voksen du stoler på som kan hjelpe deg videre, for eksempel en forelder, lærer, helsesykepleier eller andre.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleder som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en plan over hva utredningen din skal inneholde. Planen er tilpasset deg og viser hvilke undersøkelser og samtaler du skal ha i løpet av utredningsperioden.
Utredning
Det er vanleg at vi snakkar med deg på sjukehuset, og at du snakkar med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtalar med dine føresette eller personale om du bur på institusjon. Vi samarbeider ofte med skule, barnevernsteneste, helsesjukepleiar, fastlege eller andre som er viktige i behandlinga di.
Utgreiinga skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mogleg.
Mange barn som utfører SSA har samansette vanskar, og treng hjelp til også andre område enn å slutte med SSA.
Utgreiing kan gjerast gjennom å bruke eit program som heiter «AIM3 Utredning», der vi samlar informasjon frå dei som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå kva som har ført til hendingane, og kva som er viktig å endre på slik at dei ikkje gjentek seg. I tillegg legg vi stor vekt på det å ha samtalar med deg, slik at vi kan prøve å sjå saka frå di side.
Det er vanleg med spørsmål som handlar om utviklinga di, familien din, miljøet ditt. I tillegg kjem din seksuelle, men også anna regelbrytande åtferd. Vi ser også på om du treng nye strategiar for å styre kjenslene dine. Det er viktig at vi ser både på styrkane dine og bekymringane dine. Dette kan hjelpe oss å saman med deg lage ein plan for kva behandling du skal ha.
Behandling
Nokre barn og ungdom snakkar lett om kva som har skjedd. Andre synest det er skamfullt og vanskeleg å snakke om, og andre igjen nektar for at det har skjedd. Fokus kan då vere på korleis du kan unngå å få slike skuldingar igjen.
Først tek vi utgangspunkt i kva utgreiinga viste at vi bør jobbe med, saman med kva du meiner du treng hjelp til.
Så lagar vi ein behandlingsplan saman med deg som ofte har desse elementa: Kva førte til hendingane, kva har vore konsekvensane av dei, korleis unngå at dei gjentek seg.
Eit overordna mål er ofte at du skal ha ei sunn og god seksualutvikling, og då kan det vere nødvendig å jobbe med til dømes relasjonar, sosiale ferdigheiter, korleis regulere kjensler, behandle traume, og få tilstrekkeleg faktakunnskapar om seksualitet.
Det blir tilrådd at det blir jobba både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftast anten er føresette og/eller personale.
Primærbehandling
Kognitiv åtferdsbasert tilnærming med utvida fokus på heilskapleg fungering. AIM Behandlingsrettleiar er eigna for dette.
Sekundærbehandling
Behandlinga kan supplerast med element frå til dømes andre teoretiske tilnærmingar som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk åtferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkluderte dersom utgreiinga har indikert behov for endring på det seksuelle området.
For nokre barn og ungdom er det viktig med gjenopprettande prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som har vorte utsett for SSA får hjelp til å snakke saman på ein slik måte at dei begge kan møte på kvarandre på ulike arenaer som skule, fritid og familie utan å bli plaga.
Nokre barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, dei fleste treng ikkje medisinar som ein del av behandlinga si for SSA.
Gruppebehandling kan vere eit tilbod som enkelte poliklinikkar har tilbod om. Forsking viser at best effekt blir oppnådd når gruppebehandling blir kombinert med individuell behandling, og ikkje blir gitt som den einaste behandlingsforma.
Oppfølging
I oppfølginga samanfattar vi og evaluerer behandlinga. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dei som er inne i behandlinga di. Vi skriv eit samandrag (epikrise) og sender til den som har tilvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for vidare oppfølging, i nokre tilfelle saman med barnevernstenesta.