Funn fra forskningen på VIP Makkerskap

​Astrid Hoås Morin (NTNU) har gjennom flere år forsket på VIP Makkerskap i videregående skole. Denne artikkelen søker å gi en kort redegjøring av hennes funn. Morins Phd-avhandling er en oppsummering og videre diskusjon av hennes tre artikler, som alle linkes til nedenfor.  

Utvalg

I den kvantitative delen av studien deltok 1101 vgs-elever i en testgruppe som skulle gjennomføre VIP Makkerskap høsten 2017, samt 734 vgs-elever i en kontrollgruppe. Elevene svarte på et digitalt spørreskjema en uke, ti uker og seks måneder etter innføring av VIP Makkerskap. De ble både spurt om tilfredshet med tiltaket, opplevelser av det sosiale klassemiljøet og nivåer av psykiske helseplager, lykkefølelse og ensomhet. 

Elevene var hentet fra flere ulike videregående skoler i to fylker i Norge. Kontrollskolene ble valgt fordi de liknet testskolene i størrelse, kjønnsfordeling og geografisk plassering (e.l.). Lærere på testskolene ble også bedt om å fylle ut et kvalitativt spørreskjema.

Astrid Hoås Morin (NTNU) har publisert tre artikler i tillegg til sin Phd-avhandling, der de to siste er knyttet til VIP Makkerskap direkte. Nedenfor følger en kort oppsummering av funnene. 

 
Kvalitative data fra lærerne 
I tillegg til de kvantitative analysene av elevenes spørreskjemaer, fylte 60 kontaktlærerne ut et kvalitativt spørreskjema. 90% av disse svarer at de er tilfredse eller svært tilfredse med VIP Makkerskap. Dette er et gledelig funn som samsvarer godt med VIP Psykisk helse i skolen sine evalueringer. 

Et flertall av lærerne beskriver VIP-makkerskap som positivt, fordi de mener at dette var gunstig for skolemiljøet, ga sosial trygghet til elevene samt la grunnlaget for at elevene kunne bli kjent med hverandre på starten av skoleåret. Noen beskrev også VIP Makkerskap som et nyttig verktøy for å organisere aktiviteter på skolen.

De deltagende lærerne rapporterer også at de i stor grad er tro mot tiltaket, men at de i hovedsak får litt kortere opplæring enn det studien og VIP Psykisk helse i skolen legger opp til. 88% av lærerne rapporterte at de hadde delt klassen inn i makkerskap- og grupper fra første skoledag. De fleste testskolene avsluttet VIP Makkerskap etter ni uker, mens enkelte skoler holdt på noen uker lenger.

Lærernes erfaring og god implementering er viktig 
Den andre artikkelen undersøker effekten av VIP Makkerskap og om elevers deltagelse i programmet forbedret deres opplevelse av det sosiale klassemiljøet. Resultatene viste at elevene fra testskolene skåret signifikant høyere på opplevd klassemiljø enn de som ikke hadde VIP Makkerskap. Effekten var likevel liten, noe Morin reflekterer over i artikkelen. Hun gjør oppmerksom på at skårene på opplevd klassemiljø på alle skoler ved alle tidspunkt var ganske høye, slik at potensialet for bedring var desto mindre.

Når denne studien ble sammenliknet med liknende studier så man også at en lav skåre på universelle forebyggende programmer av denne typen er ganske vanlig, ettersom forebygging i en skolesetting er utfordrende å måle. I et universelt tiltak er de fleste deltagere friske. Dette trekker altså ned potensialet for forbedring. 

Kontrollskolers tilgang til liknende tiltak og arbeidet disse lærerne uansett gjorde i klasserommet for å bygge et godt klassemiljø, vil også ha kunnet gi liknende effekter på kontrollskolene. Morin understreker i tillegg at man i forskningssammenheng generelt har sett at måling før det har gått ett år kan gi lavere effektresultat.

En grundigere gjennomgang av datamaterialet viste at det var fem av ti testskoler som stod for effekten i denne forskningen på VIP Makkerskap. Felles for disse skolene var at lærerne hadde brukt programmet i minst ett år. Her var den signifikante forskjellen ganske stor. De øvrige fem testskolene brukte VIP Makkerskap for første gang det året.

Dette indikerer at en god implementering, der lærernes erfaring med tiltaket samt antallet år tiltaket har blitt brukt, er viktige komponenter for at VIP Makkerskap skal ha positiv effekt på klassemiljøet. Morin påpeker derfor at god opplæring av lærere er viktig. 

Ikke bare VIP Makkerskap

Morins tredje artikkel undersøker om VIP Makkerskap har hatt noen effekt på elevenes egenrapporterte lykke, psykiske helseplager og ensomhet. Funnene viste at deltagelse i VIP Makkerskap var forbundet med høyere nivå av lykke for alle. I tillegg fant man lavere skårer på angst og depresjon etter ti uker hos elever ved testskolene som i utgangspunktet hadde lave eller ingen skårer på sosial angst da de begynte på videregående. 

Dette indikerer at for elever med mindre sosial angst blir VIP Makkerskap en kortvarig buffer mot det sosiale stresset man forbinder med skolestart. Effekten var derimot liten og avtok ved de senere målingene da tiltaket var avsluttet.

Morin poengterer at det kan være en sammenheng mellom korte intervensjoner og kortvarig effekt. Hun indikerer dermed at det kan være en fordel å fortsette tiltaket utover de ni ukene som tidligere har vært anbefalt. Det er også verdt å merke seg at tross i at VIP Makkerskap «tvinger» elever til å delta i sosialt samspill i klassen, likevel ikke gir noen negativ effekt hos elever med høy grad av sosial angst.

Lave effektskårer på egenrapporterte psykiske helseplager samsvarer med andre studier av universelle, psykisk helsefremmende programmer i skolen. Ingen signifikante funn ble funnet på opplevd ensomhet. Morin reflekterer over at VIP Makkerskap handler om sosiale muligheter og strukturer, mens forskning på ensomhet har vist at det som har best effekt er intervensjoner som adresserer negative tanker og synet på en selv. Her er det også viktig å presisere at VIP Makkerskap aldri har vært eller er et tiltak mot ensomhet. Vi i VIP Psykisk helse i skolen har derimot tro på at gode sosiale strukturer kan forhindre utenforskap og legge gode premisser for å ha det bra på skolen.

Funnene indikerer at et universelt program som VIP Makkerskap alene ikke er nok for alle elever når det kommer til psykisk helse. Morins studie er ikke den eneste som konkluderer med dette. Fagmiljøet er tydelig på at arbeid med psykisk helse i skolen ikke kan løses gjennom implementering av ett enkelt program.

Vi i VIP Psykisk helse i skolen er opptatt av at våre programmer og tiltak skal inngå i et helhetlig arbeid med psykisk helse på skolene. Vi anbefaler at VIP Makkerskap suppleres med for eksempel VIP Snakk om det​ , der tidligere forskning indikerer effekt blant annet i form av redusert angst (Andersen, 2012). Dette kan være en del av det større arbeidet med folkehelse og livsmestring både i fagene og på skolen ellers.

Forskningens betydning for VIP Makkerskap 
Morin sine forskningsresultater kombinert med tilbakemeldinger fra skolene som bruker VIP Makkerskap, bidro til at VIP Psykisk helse i skolen har gått bort fra å presentere VIP Makkerskap kun som et skolestartstiltak. Nå anbefales tiltaket som en struktur i klasserommet som med fordel kan benyttes gjennom hele året. Dette får vi så langt gode tilbakemeldinger på fra skolene, som melder at et flertall av både lærere og elever ønsker VIP Makkerskap lenger enn ni uker.

På bakgrunn av forskningen har VIP Psykisk helse i skolen nå også et enda tydeligere fokus på implementering og god opplæring av lærerne som skal gjennomføre tiltaket, og har gått fra flere regionale til flere lokale opplæringer. Vi ønsker dette skoleåret å få til en større og mer omfattende revidering av lærerveiledningen til neste skoleår. Artiklene har også plassert tiltaket teoretisk og dermed inspirert til skrivingen av et eget teoretiske rammeverk for VIP Makkerskap. 

Ønsker mer forskning

Vi i VIP Psykisk helse i skolen synes det hadde vært spennende om noen ønsket å forske på skoler som bruker både VIP Snakk om det og VIP Makkerskap. Vi har tro på at dette kan bidra til helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid med psykisk helse på skolen som kanskje kan gi høyere og mer langvarige effektskårer, jamfør diskusjonen rundt funnene på VIP Makkerskap. 

Oppfordringen er herved gitt!

Les mer om ha VIP Makkerskap er her. ​

​ 

Kilder: ​

Artikkel 1 (omtaler ikke VIP Makkerskap): Morin, A. H. (2020). Teacher support and the social classroom environment as predictors of student loneliness. Social Psychology of Education, 23(6), 1687–1707. https://doi.org/10.1007/s11218-020-09600-z

 Artikkel 2: Morin, A. H. (2020). The VIP partnership Programme in Norwegian Schools: An Assessment of Intervention Effects. Scandinavian Journal of Educational Research. https://doi.org/10.1080/00313831.2020.1791247

 Artikkel 3: Morin, A. H. (2021). Promoting positive social classroom environments to enhance students' mental health? Effectiveness of a school-based programme in Norway. International Journal of Educational Research. www.sciencedirect.com/science/article/pii/S088303552200044

 Phd: Morin, A. H. (2021). Influence of the Psychosocial School Environment on Adolescents' Mental Health, Wellbeing, and Loneliness: Impact of a Psychosocial School Programme and Other Factors. NTNU Open: Influence of the Psychosocial School Environment on Adolescents' Mental Health, Wellbeing, and Loneliness: Impact of a Psychosocial School Programme and Other Factors

Phd om daværende VIP-programmet: Bror Just Andersen (2012). Effekter av undervisning om psykisk helse i videregående skoler (uio.no)​

​