Atrieflimmer i Norge (AFNOR): Hjerneslagrisiko og forebygging

Antikoagulasjonsbehandling, ofte kalt blodfortynnende medisiner, kan effektivt redusere risiko for hjerneslag med over 60 % hos pasienter med atrieflimmer. Imidlertid gir slik behandling også økt risiko for alvorlige blødninger. Beslutningen om å behandle med antikoagulasjon baserer seg derfor på å veie blødningsrisikoen opp mot forventet nytteverdi. CHA2DS2-VASc ​​skår er det mest brukte risikoverktøyet for å vurdere om en pasient har nytte av en slik behandling. 

Retningslinjene er tydelige på at pasienter med høy skår og således høy slagrisiko skal ha antikoagulasjon. Kunnskapsgrunnlaget er dårligere for pasienter med middels (såkalt intermediær) risiko for hjerneslag (CHA2DS2-VASc​ 1 hos menn, eller 2 hos kvinner). Ulike studier har vist ulike hjerneslagrater, og på grunn av svært varierende estimater, er det omdiskutert hvorvidt pasienter med middels hjerneslagrisiko bør behandles med antikoagulasjon. I AFNOR benyttes nasjonale registre til å analysere hele populasjonen med atrieflimmer i Norge. Formålet er å belyse endring over tid når det gjelder forekomst av hjerneslag og annen sykdom assosiert med atrieflimmer. I tillegg ønsker vi å fylle aktuelle kunnskapshull om antikoagulasjonsbehandling hos pasienter med middels risiko for hjerneslag.

​Studien ble startet i 2019 og er planlagt avsluttet i 2025.

Forskningsprosjektet blir utført ved Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus.​

Trygve Berge (prosjektleder)
Overlege og forsker (PhD)
LinkedIn​

Mariam Anjum
Lege i spesialisering, doktorgradsstipendiat

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum sykehus og Folkehelseinstistuttet (FHI). Forskerer ved FHI bidrar med ekspertise og data fra norske helseregisteret. Inger Ariansen (MD, PhD) er seniorforsker ved FHI og biveileder for PhD-kandidaten. Prosjektet involverer også klinikere, samt epidemiologer ved universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og København. 

Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst.​

​