Atrieflimmer, som også kalles forkammerflimmer eller hjerteflimmer, er en forstyrrelse av elektronikken i hjertets forkammer, som gjør at hjertet slår uregelmessig. Man regner med at omtrent 100 000 mennesker har atrieflimmer i Norge. Én av fire personer over 40 år utvikler atrieflimmer i løpet av livet.
Personer med atrieflimmer kan oppleve hjertebank, pustevansker, utmattelse, brystsmerter, angst og svimmelhet, men noen merker ikke noe til hjerterytmeforstyrrelsen i det hele tatt. Anfallene kan være sjeldne de første årene, men med årene kan anfallshyppigheten øke, og mange utvikler permanent atrieflimmer i høy alder.
Noen får atrieflimmer tidlig i livet, uten at de har annen hjertesykdom som kan medvirke til dette. Det er særlig blant disse personene at forskerne mener at man kan finne arvelige årsaker til hjerterytmeforstyrrelsen. Flere gener (deler av arvestoffet) har allerede blitt undersøkt, men det er fortsatt mange gener som ikke er undersøkt, og som kan være involvert i utviklingen av atrieflimmer.
GENAF
Forskningsprosjektet GENAF (GENetics in Atrial Fibrillation) ledes av lege og forsker Ingrid Elisabeth Christophersen hos Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus i Vestre Viken, i samarbeid med forskere ved Rigshospitalet i København og Broad Institute i Boston, USA. Den daglige driften ivaretas av stipendiat Silje Kalstø.
Studien har pågått siden 2010 og formålet er å undersøke arvematerialet hos personer som får atrieflimmer i ung alder, for å se om man kan finne arvelige årsaker til hjerterytmeforstyrrelsen. Så langt har vi identifisert mange genetiske områder som er forbundet med sykdommen og vi har deltatt i det internasjonale konsortiet for genetiske årsaker til atrieflimmer (AFGen). Dette har resultert i flere publikasjoner i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter. Resultatene fra studien vil gi oss et bedre innblikk i hvordan atrieflimmer oppstår, som igjen gir mulighet for bedre forebygging og behandling av hjerterytmeforstyrrelsen.
