Basissamtale med pasient

Introduksjon til samtale om pårørendesamarbeid

• Introduser deg selv  
• Fortell kort hva samtalen skal inneholde og hvordan enheten jobber for å få til et godt samarbeid med pårørende. Si at dette er en del av behandlingen, at vi snakker med alle pasienter om hvordan hen opplever sitt forhold til familien Innled med å si:  
  
  • Her hos oss tilbyr vi alle pasienter og pårørende samtaler om familiesamarbeid som en del av behandlingstilbudet
  • Fortell hvem som er dine pårørende
  • Fortell kort om temaer for samtalen (bruk overskriftene fra guiden)   
  • Hvordan høres dette ut for deg?  

Snakk med pasienten om betydningen av å involvere pårørende. Eksempel på begrunnelser:

• Styrke eller eventuelt gjenopprette relasjoner i familien og nettverket
• Hjelpe familien til å forstå pasientens utfordringer bedre, og bruke forståelsen til å løse dagligdagse problemer
• Bedre pasientens livssituasjon og fungering
• Redusere risikoen for å få tilbakefall
• Redusere stress og belastning, og bedre livssituasjonen til de pårørende
• Tydeliggjøre at åpenhet og støtte fra familie og nettverk kan øke sjansen for å få det bedre
• Normalisere at det kan oppstå konflikter og misforståelser når familien opplever alvorlig sykdom eller krise
• Gi eksempler på hvilken informasjon vi ønsker å dele med pårørende: 
  • Tilbud ved seksjonen
  • Hvem pårørende kan kontakte
  • Tilbud til pårørende (både barn og voksne) inkludert skriftlig informasjon om familiesamarbeid
  • Aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner
  • Pårørenderettigheter - Pårørende - hva nå? - Helsenorge 
  • Pasientens forhold til sine pårørende 
  • Hvordan psykiske lidelse kan oppstå og hvordan det kan oppleves å være syk
    • Filterbilder - arbeidsark-for-gjennomforing-av-psykoedukativt-familiesamarbeid-.pdf
    • Stress- og sårbarhetsmodellen - metodebok_arbeidsark_c3.pdf (oslo-universitetssykehus.no) 
  • Tegn på vanlige reaksjoner ved kriser

Eksempler på utforskende spørsmål:  

• Hvilke personer er viktige for deg i ditt liv, også i ditt hverdagsliv?
• Hvordan snakker dere om det at du er blitt syk? (Fått en rus- og/eller en psykisk lidelse)
• Er det noen av dem du skulle ønske du hadde bedre kontakt med?
• Har forholdet til din familie og dine venner endret seg som følge av at du ble syk?
• Hvordan støtter familie og venner deg nå for tiden?
• På hvilken måte opplever du at familien din er påvirket av sykdommen din?
• Kan det være slik at dine pårørende «går på tå hev» iblant?
• Hva tror du kunne være bra med at familien din fikk større forståelse for det du strever med?
• Hva gjør det med dine nærmeste å ikke vite hva du strever med?
• Hva tror du dine pårørende har behov for å snakke om?

Taushetsplikten ivaretar pasientens kontroll over informasjon om egen helse og behandling, slik at sensitiv informasjon ikke blir delt uten samtykke. Samtidig er det avgjørende å tilnærme seg pasienten på en slik måte at taushetsplikt ikke blir en barriere for pårørendesamarbeidet. Her er eksempler på spørsmål helsepersonell kan stille for å bevisstgjøre pasienten betydningen av å dele informasjon:

• Hvem kan få samme informasjon som du har fått?
• Hvordan ønsker du at en samtale med de du har nært deg skal foregå?
• Kan vi hjelpe deg med å formidle noe til dine nærmeste?
• Hva vil du at dine pårørende skal vite, helt konkret?
• Er det noe du ikke vil at dine pårørende skal vite?
• Når familien er bekymret, kan de oppleves som for pågående. Er det slik hos dere?
• Når familien får informasjon, kan de oppleves som mindre pågående. Tror du det kan skje hos dere?
• Hva gjør at du ikke ønsker å dele informasjon?
• Ser du muligheter for å dele noe informasjon uten å dele alt, f. eks hvor du oppholder deg?
• Hvordan ønsker du at dine nærmeste skal støtte deg?
• Hva er viktig for deg?

I hvilken grad kan vi samarbeide med dine nærmeste pårørende:

1. Åpenhet: Kan gi informasjon om sykdom og helsehjelp dersom relevant
2. Delvis åpenhet: Pasienten definerer nærmere hvilken informasjon som kan deles
3. Ingen åpenhet: Kun gi generell informasjon og samtale relatert til det pårørende vet fra før

Innhenting av samtykke kan være en prosess. Når samtykke ikke er gitt til å kontakte pårørende, fortsett motivasjonsarbeidet med pasienten ved en senere anledning.  

Se informasjon om samtykke

Når pasienten har mindreårige barn /søsken under 18 år skal lovverk og nasjonale retningslinjer følges for å kartlegge situasjon og bidra til tilstrekkelig ivaretagelse og informasjon til barn som pårørende.

Les mer om barn som pårørende på Helsedirektoratet -  Barn som pårørende - Helsedirektoratet  

Barn som pårørende over 18 år har også behov for å bli ivaretatt.  

Eksempler på spørsmål som kan stilles dersom søsken, voksne barn, voksne stebarn eller ungdom over 18 år er berørt:

• Hva vet barna dine om situasjonen? (Erfaringer og reaksjoner)
• Hvordan blir barnas hverdag påvirket av situasjonen/sykdommen din? (Rutiner, omsorgsoppgaver, skole/barnehage og fritid)
• Hvordan snakker du/dere med barna om situasjonen?
• Hvem er eller kan være støttepersoner for barna dine? (F. eks. partner, andre familiemedlemmer, venner, trenere, helsesykepleiere, ansatte i skole/ barnehage og familie)
• Informasjonsutvekslingen skal samsvare med pasientens ønsker og det loven gir rom for.

Eksempler på spørsmål som kan stilles for å utforske temaet:

• Er du noen gang redd i ditt eget hjem?
• Er du redd for den du er pårørende til?
• Har du blitt ydmyket av ham/henne?
• Har du noen gang blitt slått, sparket eller på andre måter angrepet fysisk?
• Hvis ja, når, av hvem, hvor mange ganger og hvilke skader?

Ved mistanke, spør pårørende direkte om vold og overgrep - Helsedirektoratet  

Videre samarbeid med pårørende 

Hvilken form på samarbeidet man legger opp til med pårørende vil avhenge av mange faktorer. Hvor lang behandlingstiden er, hvilket behov pasient og pårørende har osv. For å følge nasjonale føringer for pårørendeinvolvering vil det være nødvendig å gjennomføre tre basissamtaler for pårørendesamarbeid. 

Eksempel på hva du kan formidle: 

Vi har ulike måter å involvere familien din på. Etter det vi har blitt enige om vedrørende samtykke, får du og dine pårørende følgende samtaler: 

• Samtale(r) med deg alene (denne samtalen og eventuelt flere) 
• Samtale(r) med din(e) nærmeste pårørende alene 
• Fellessamtale(r) med deg og pårørende sammen 

Eksempler på hvilken informasjon som kan gis:  

• Filterbilder
  
• Stress- og sårbarhetsmodellen