Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Vestre Viken

Psykoser hos barn, unge og voksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, pakkeforløp, BUPA

Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

Pasientforløp

Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til pasientforløp for psykose når du har ett eller flere tegn på psykose.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern. Før du henvises skal den som henviser så godt det lar seg gjøre kartlegge og vurdere dine tegn og symptomer. Ved kartleggingen skal henviser, så langt det er mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen for å sikre god dialog og informasjonsutveksling.

  • forvirring eller store problemer med å tenke
  • stor endring i atferd eller svært påfallende atferd
  • sosial isolering
  • uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
  • stor svikt i personlig hygiene
  • uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
  • stor mistenksomhet eventuelt med ideer om å bli forfulgt uten at det egentlig er grunnlag for å tenke slik
  • tror at ens tanker kan høres av andre
  • uvanlige sanseopplevelser / hallusinasjoner (for eksempel hører stemmer)
  • endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
  • storhetsideer

Psykose hos barn og unge er vanligvis preget av skiftende symptomer som kommer gradvis, og det er vanlig å ha andre psykiske plager samtidig. Den som henviser må vurdere symptomene i sammenheng med utviklings- og evnenivå og pasientens livssituasjon; 

  • det kan være vanskelig for unge å sette ord på en psykoseopplevelse. Symptomene er ofte «private» og lite synlige for andre
  • barn og unge kan ha alvorlige symptomer selv om funksjonsnivået er høyt
  • spørsmål om psykosesymptomer må stilles direkte til barnet eller ungdommen og ikke kun baseres på opplysninger fra andre
  • barn og unge bør få tilbud om å skrive ned hvordan de opplever sin situasjon og sine problemer. Et eventuelt skriv fra pasienten legges ved henvisningen.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.  

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende
    livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko


  

Nasjonale pasientforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne - Informasjon fra Helsedirektoratet  

Utredning

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Når du er i et pasientforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:

  • være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
  • koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
  • informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende 
  • koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.

I forløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.

Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.

Les mer om pasientforløp og utredning på helsedirektoratet.no:

Kartlegging og utredning ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoseKartlegging og utredning ved tilbakevendende psykoseepisode(r)


Behandling

I oppstarten av behandlinga er det viktig at du og behandlaren blir einige om behandlingsmål og framgangsmåte. Behandling for psykose består vanlegvis av samtaler, medikamentell behandling og eit strukturert familiesamarbeid. Bildeterapi, musikkterapi og fysisk trening er andre tilbod som mange har god nytte av.

Behandlinga vil variere ut frå tilstanden din og alvorsgraden av problema, og behandlinga skal bli tilpassa til ønska og behova dine. Det er svært viktig at du får kontinuerleg behandling i den perioden du treng det, og at behandlarane dine samarbeider med fastlege og eventuelle andre instansar som gir deg bistand. Dette er særleg viktig dersom du har omfattande eller samansette problem, for eksempel på grunn av rusavhengnad.

Vi legg opp til at du får spørjeskjema for å kunne gi tilbakemelding på korleis du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandlaren din. Behandlinga blir evaluert fortløpande, og tilbakemeldingane dine er viktige for å kunne gi god behandling.

Alle pasientar skal ha ein behandlingsplan som gir ei samla oversikt over planlagde tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom pasientforløpet. Ein behandlingsplan bør minimum innehalde:
  • behandlingsmål
  • rammer for behandlinga (hyppigheit, varigheit)
  • behandlingstilnærmingar og tiltak: samtaler, medikament, familieintervensjon, eventuelt andre tiltak
  • eventuelle tiltak utanfor psykisk helsevern
  • plan for å fortsette i skule/arbeid eller for tilbakevending til skule/arbeid
  • ansvarlege for dei ulike tiltaka
  • pasient og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlinga
  • kriterium for avslutning
  • plan for evaluering av tiltaka

Det er utarbeidd konkrete anbefalingar om ivaretaking av somatisk helse og gode levevanar. Dette er ikkje eit sjølvstendig pasientforløp, men alle forløpa har anbefalingar om kartlegging av somatisk helse og levevanar. Den somatiske helsa til pasienten blir følgt opp som ein integrert del av behandlinga.


Behandlingstilbod

Behandlingstilbodet er individuelt tilpassa din tilstand, og vi vil legge til rette for at du har innflytelse på eigen behandling og oppfølging. I samråd med deg vil behandlar lage ein behandlingsplan som kan bestå av ulike behandlingsformer og i ulike kombinasjonar:

Behandling med legemiddel kan ta bort eller dempe symptoma. Ved å redusere symptom kan det bidra til at du som erfarer psykose, kan bruke evnene og ressursane dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg betre. Behov for legemiddelbehandling blir vurdert individuelt og i samråd med deg.

Når nokre erfarer ein psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sjukdomsutviklinga. Ei kunnskapsformidlande familietilnærming kan gi ein reduksjon i antal tilbakefall, betre den sosiale fungeringa, redusere varigheita av og antal sjukehusinnleggingar, gi betre etterleving av legemiddelbehandling og betre livskvalitet til både den som erfarer psykose, og nære omsorgspersonar.

Samtalebehandling kan vere svært nyttig for mange som opplever psykosar. Det vil kunne gi ei betre sjølvforståing og vere ein del av ein tilfriskingsprosess. Kognitiv terapi kan blant anna vere med å redusere ubehag knytt til høyrselshallusinasjonar og redusere angst og depresjon.

Ein kan definere miljøterapi som ei planlagt tilrettelegging av dagleglivet i ei døgneining. Miljøterapi som omgrep omfattar både det psykososiale miljøet i eininga, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasienten, som også gjer det til ein god arena for sosial ferdigheitstrening.

Fleire nasjonale rettleiarar legg vekt på fysisk aktivitet som ein viktig del av behandlingstilbodet.

Nasjonal rettleiar for utgreiing, behandling og oppfølging av psykoselidingar (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgande: «Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Ved innlegging i døgneining kan noko av behandlinga gå føre seg i grupper, for eksempel psykoedukative grupper, meistringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.




Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter forløpet.

Ved avslutning av pasientforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):

  • Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
  • Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sykemelding
  • Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak

Les mer om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklarepasienter (lovdata.no).

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i
    kommunen.
  • Pasienten har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
  • Det er informert om hvor pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege informeres om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.

 

Nyheter