Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Ressursside for fagpersoner, pasienter og pårørende.
Selvforstyrrelser
Selvforstyrrelser er en spesiell type endringer eller forstyrrelser i menneskers identitetsopplevelse (selvopplevelse), som hos noen kan innebære økt risiko for å utvikle psykose.
Dette fagfeltet er en nyere, fenomenologisk basert psykoseforståelse, med fokus på innholdet i de endrede selvopplevelsene, og et satsingsområde for Vestre Viken Helseforetak. Det kan bidra til langt bedre dialog i de tidligste faser av psykoseutvikling.
Tidlig oppdagelse av forstadier av alvorlig psykisk lidelse kan gi bedre muligheter for forebygging og tidligere behandling, blant annet av psykoselidelser. Dette er vist å gi bedre behandlingseffekt og mer gunstig forløp over tid. Kunnskapen omkring tidlige tegn på mulig psykoseutvikling er derfor veldig viktig, for å kunne etablere virksomme tiltak for pasienter og pårørende.
Såkalte selvforstyrrelser er særpregede endringer i hvordan man opplever seg selv og verden rundt. Egne tanker, følelser, sansninger, kropp og bevegelse, andre mennesker eller fysiske ting, med andre ord helt vanlig ting i hverdagslivet og sosiale situasjoner, kan begynne å virke fremmed, uforståelig eller uvirkelig.
Man kan oppleve å bli ekstremt opptatt av sin egen eksistens, og gruble nærmest i det uendelige rundt hvordan verden henger sammen. Man kan få en følelse av at man ikke lengre er en naturlig del av verden eller sitt eget liv. Noen opplever at de ikke lengre eier sine egne handlinger og opplevelser. Andre kan få en opplevelse av å ikke eksistere. Opplevelsene er som oftest plagsomme og skaper stor forvirring og funksjonsfall, men de kan også virke litt fascinerende og vekke nysgjerrighet, særlig i den aller tidligste fasen.
Selvforstyrrelser kan variere i styrke og omfang. De påvirker som oftest hvordan man fungerer på jobb, skole og sosialt. Opplevelsene kan vare lenge eller komme og gå, eller de kan bli helt borte. Ingen som har selvforstyrrelser vil kjenne seg igjen i alle typer av disse opplevelsene, – de er bare eksempler på hva selvforstyrrelser kan være. Det finnes flere typer hjelp å få for å mestre og håndtere selvforstyrrelser og de fleste som får hjelp, får det bedre (se materiell på denne nettsiden).
Det er en viktig start på behandlingen å utvikle et språk for de endrede opplevelsene, fordi selvforstyrrelser kan være veldig vanskelig å forklare med ord. Derfor har vi også lagt inn lenker med informasjonsmateriell på denne hjemmesiden, som en hjelp til å lære mer. Du finner bokkapitler, brosjyrer, foredragsvideo, animasjonsfilm og profesjonelle illustrasjoner med tilhørende sitater fra pasienter som har opplevd dette. Fagfolk og forskere vil også finne lenker til forskningsartikler og doktorgradsprosjekter på feltet selvforstyrrelser.
Vi mottar svært gjerne tilbakemeldinger om ting du måtte savne:
Vi har laget en informasjonsfilm om selvforstyrrelser som illustrerer opplevelsen. Den er laget i tett samarbeid mellom fagspesialister på området, erfaringsrådgivere som selv har opplevd selvforstyrrelser og animasjonsbyrået Animaskin, med støtte fra Rådet for psykisk helse og Stiftelsen Dam. Du er velkommen til å dele filmen fritt og bruke den i undervisningssammenheng.
Nedenfor ser du en serie bilder som illustrerer selvforstyrrelser. De er laget i tett samarbeid mellom fagspesialister på området, erfaringsrådgivere som selv har opplevd selvforstyrrelser og animasjonsbyrået Animaskin, med støtte fra Rådet for psykisk helse og Stiftelsen Dam. Bildene kan fritt lastes ned og deles.
BildetekstBildetekstBildetekstBildetekst
Erfaringsrådgivning:
Vi kan formidle kontakt med erfaringsrådgivere som selv har opplevd selvforstyrrelser og som kan bistå i undervisning og formidling. Hvis du ønsker å komme i kontakt med en erfaringsrådgiver, kontakt Lise Baklund som du finner kontaktinformasjon til nederst på siden.
Haug, & Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet (2012) Anomalous self-experience in schizophrenia : associations with diagnosis, suicidality and neurocognition: Vol. no. 1368. Faculty of Medicine, University of Oslo.
Svendsen, I. H. (2021). Basic self-disturbances in first treated psychosis - A seven-year follow-up study: An exploration of stability, impact on recovery and sense of coherence. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.
Værnes, T. G. (2022). Anomalous self-experiences in subjects with increased risk of developing psychosis. (Dr.philos.). University of Oslo, Faculty of Medicine, Institute of Clinical Medicine, Oslo, Norway.
Lise Baklund: Selvforstyrrelser hos ungdom i psykoserisiko – forløp og karakteristika. Vestre Viken Helseforetak. Disputas planlagt til 2024.
Litteratur:
Møller P. Psychosis Risk and Experience of the Self. Understanding the Individual Development of psychosis as a Basic Self-experience. ISBN 9780367651145. Forthcoming, March 28, 2023 by Routledge Publisher, UK.
Møller P. Schizofreni – en forstyrrelse av selvet. Forståelsens betydning for klinisk virksomhet. ISBN: 978-82-15-02964-1. Universitetsforlaget 2018.
Møller P. Schizofreni som selvforstyrrelse – varselfasen som innfallsport til forebygging og psykopatologisk forståelse. I: Bjørn Rishovd Rund (red.) Schizofreni. 5. utgave, Kapittel 4. ISBN 978-82-8217-229-5. Hertervig Akademisk. 5. utgave 2016.
Møller P. Psykosens anatomi og selvets grunnstoff. Om forstyrret subjektivitet og identitetsopplevelse som kjernefenomen. I: Oterholt F. og Brox Haugen G. (red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Kapittel 13. ISBN 978-82-15-02381-6. Universitetsforlaget 2015.
Møller P. Samtalen som mikroskop – opplevelsesdimensjonen ved schizofreni. I: Mind Gap - Atten forskningsportretter. Antologi til utstilling om hjerneforskning ved Universitetets 200-årsjubileum. Kapittel 4. ISBN: 978-82-90115-45-1. Nasjonalt Medisinsk Museum / Norsk Teknisk Museum 2011.
EASE
Utredningsverktøyet EASE (Examination of Anomalous Self- Experience) er utviklet av Josef Parnas, Paul Møller og Tilo Kircher, og ble publisert i 2005. Den er oversatt til 11 språk. Manualen kan brukes for å få en detaljert oversikt over opplevelser og fenomener som er knyttet til alvorlige forstyrrelser av selvopplevelsen (selv-forstyrrelser).
EASE regnes for å ha en sterkt differensialdiagnostisk relevans, særlig for lidelser innen schizofrenispekteret. Instrumentet er ikke et selvstendig diagnostisk verktøy, men kan gi betydelig utredningsmessig støtte. EASE kan fange opp sentrale symptomer i tidlig varselfase (prodromalfase) før psykose og schizofreni. Den originale engelskspråklige versjonen er tilgjengelig på nett, men er også lenket opp nedenfor. I tillegg finner du lenke til en norskspråklig intervjumal som er benyttet i alle norske undersøkelser og ph.d.-prosjekter om selvforstyrrelser.
Spørreskjemaer om selvopplevelse og tegn på psykisk lidelse
SQuEASE
Er et forkortet screening-/spørreskjema om selvforstyrrelser (basert på EASE) som beskriver en del endrede opplevelser som kan forekomme i tidlig fase av en mulig psykoseutvikling, og som handler om hvordan man opplever seg selv. Verktøyet dekker 11 sentrale varianter av selvforstyrrelser fra det komplette verksøyet EASE. Skjemaet kan brukes som selvutfylling, men det beste er å ta det som intervju, eller at pasient og behandler gjennomgår det sammen etter utfylling.
Er et kombinert spørreskjema som dekker både noen sentrale selvforstyrrelser og en del mer konvensjonelle prodromale fenomener (varselfenomener). Verktøyet dekker de 16 leddene i instrumentet PQ-16, pluss de sentrale varianter av selvforstyrrelser fra SQuEASE, og endelig 3 mulige varselfenomener knyttet til bipolar lidelse. Skjemaet kan brukes som selvutfylling, men det beste er å ta det som intervju, eller at pasient og behandler gjennomgår det sammen etter utfylling.
Vi jobber aktivt for å spre kunnskap om selvforstyrrelser og kan innenfor rammen av tilgjengelige ressurser tilby undervisning, veiledning og foredrag innenfor følgende tema:
Ulike tema innenfor fenomenologisk orientert psykoseforståelse og varselfase/prodromalfase, psykoseutredning, tidlig oppdagelse og intervensjon
Ungdom og psykose
Kliniske konferanser og veiledning for behandlere knyttet til psykoseutredning hos voksne og barn/unge
Bidrag til veiledning overfor barn/ungdom og deres familier ved alvorlig psykisk lidelse eller mistanke om dette
Etikk og filosofi knyttet til psykosetematikk
Introduksjon til utredningsinstrumentene SIPS (Strukturert intervju for psykoserisikosyndromer), EASE (Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse), Mulvarp og SQuEASE (kortversjoner og selvutfylling) som ledd i psykoseutredning
