Chrons sykdom
Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.
Symptomer
Ved Crohns sykdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter, men sykdommen kan gi varierende grad av plager og er mange ganger vanskelig å påvise. Noen har hatt ulike mageplager i lang tid før de kontakter lege, andre får akutt innsettende plager. Hos de aller fleste kan man imidlertid stille diagnosen med koloskopi.
Hvis man har Crohns sykdom i tarmen og symptomer som diare, magesmerter og vekttap, er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.
Sykdommen krever livslang oppfølgning. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadige tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges opp ved sykehuset. Hensikten med oppfølgningen er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjoner.
Henvisning og vurdering
Pasientens fastlege, eller privatspesialiserende spesialist i mage-tarmsykdommer, henviser pasienten til sykehuset for utredning og/eller behandling av mistenkt Crohns sykdom.
Utredning
På sjukehuset går ein på ny gjennom sjukehistoria og ny kroppsundersøking, og tidlegare undersøkingar blir gjennomgått saman med pasienten. Manglande opplysningar blir innhenta og manglande undersøkingar blir bestilt. Nokon gonger vil undersøkingar planleggjast før ein oppsummerande samtale.
Ved diagnostisering av sjukdommen og for å følgje med om behandlinga har effekt, bruker ein fleire ulike testar. Det viktigaste verktøyet er endoskopiske undersøkingar. Dei fleste av pasientane med Crohns sjukdom (90 prosent) får påvist sjukdommen ved koloskopi.
For dei som har Crohns sjukdom i øvre deler av mage-tarmkanalen, er det nødvendig med ei eller fleire supplerande undersøkingar. Det blir brukt både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkingar.
Aktuelle undersøkingar
- Avføringsprøvar: Infeksjonar utelukkast og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
- Koloskopi kan brukast for å undersøkje tykktarmen og siste del av tynntarmen.
- Gastroskopi brukast for å sjå etter sjukdom i matrøyr og magesekk.
- Ultralyd av magen kan brukast for å sjå på magesekk, tynntarm og tykktarm.
- MR tynntarm brukast for å sjå etter sjukdom i tynntarm.
- Kapselendoskopi brukast for å sjå etter sjukdom i tynntarm.
Ventetid
Ventetiden for utgreiing kan variere frå ei veke til nokre månader, og det kjem an på korleis symptoma er og kor alvorleg tilvisande lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfelle blir pasientane innlagt for utgreiing dersom allmenntilstanden er veldig dårleg.
Hos dei fleste av pasientane er sjukdommen lokalisert i tykktarm og/eller siste del av tynntarmen. Hos desse vil ein kunne stille diagnosen dersom ein ser sår og betennelse, men nokon gonger må vi vente på svar frå vevsprøvane som blir tatt under undersøkinga. Det tar vanlegvis nokon veker å få svaret på.
Hos pasientar med sjukdom i øvrige deler av mage-tarmkanalen eller lite funn, kan det vere vanskelegare å setje diagnosen då eit vanleg magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sjukdom. Vi brukar då gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må ein eller fleire av desse undersøkingane kombinerast før ein er sikker.
Etter at diagnosen er stilt vil behandlinga som oftast starte umiddelbart, men det er avhengig av kva medikament ein har bestemt å gi.
Behandling
Om du har Crohns sjukdom vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt kva behandling som er best for deg.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Medisinsk behandling
Medisinsk behandling av Crohns sjukdom har tre hovudprinsipp:
- Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plagar (behandlingseffekt) eller ikkje lenger har plagar eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
- Vedlikehaldsbehandling for å hindre tilbakefall
- Hindre komplikasjonar av sjukdommen og langtidsskade av tarmen
Nokre medisinar blir berre brukt til å slå ned betennelse mens andre blir gitt både som anfallsbehandling og vedlikehaldsbehandling.
Les meir om betennelsesdempande- og immunhemmande legemiddel på helsenorge.no
Crohns sjukdom er ein sjukdom ein har heile livet og behandlinga kan derfor også vere livslang. Dei fleste pasientar får behandlingseffekt av anfallsbehandlinga innan ei veke. Det kan imidlertid ta betydeleg lengre tid før ein er i remisjon.
Effekten av medisinar som skal brukast over lengre tid kan ta 3-5 månader, men vurderast vanlegvis etter 3 månader.
Ved utilfredsstillande effekt vil ein vurdere å skifte til anna type behandling.
Kirurgisk behandling
Ved hjelp av medikamentell behandling kan dei fleste oppnå kontroll med symptoma, men hos enkelte pasientar kan kirurgi vere nødvendig.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Sonografisk diagnostikk med kontrast for Crohns sykdom
- Filgotinib ved behandling av Crohns sykdom
- IBD i Rogaland – Stavanger Universitetssjukehus IBD studie (SUSI)
Oppfølging
Oppfølginga skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sjukdomstilfelle kan all vidare oppfølging gjerast av fastlegen, som tilviser til sjukehuset ved behov.
Ved meir uttalt sjukdom bør sjukehuset styre behandlinga av pasienten og ta dei inn til jamnlege kontrollar. Framleis vil fastlegen ha ei viktig rolle i oppfølginga mellom spesialistbesøk.
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk poliklinikk, Bærum sykehus
Oppmøtested
Gå inn sykehusets hovedinngang, ta til venstre mot apoteket og ta heisen til 5. etasje.
Bærum sykehus
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100
1346 Gjettum
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Mage-tarm poliklinikk, Drammen sykehus
Oppmøtested
Ta heis B til 4. etasje og følg de sorte stripene på gulvet til ekspedisjonen ved Medisinsk Poliklinisk Senter. Der blir du registrert og veiledet videre.
Drammen sykehus
Dronninggata 28
3004 Drammen
Transport
Praktisk informasjon