Crohns sykdom – operasjon
Morbus Crohn er en kronisk betennelsessykdom i mage-tarm-kanalen. Sykdommen kan være flekkvis i hele fordøyelseskanalen, men oppstår oftest i siste del av tynntarmen og kan føre til diaré og vekttap. Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte kan betennelsen forårsake forsnevringer i tarmen som fører til redusert eller manglende passasje. Hos disse pasientene kan kirurgi være nødvendig. Røyking øker risiko for komplikasjoner som krever operativ behandling.
Henvisning og vurdering
Pasienter med Morbus Crohn blir ofte fulgt opp regelmessig i spesialisthelsetjenesten for å vurdere effekten av medikamentell behandling. Dersom dette ikke fører til bedring av symptomene og undersøkelser viser alvorlig og aktiv betennelse, vil legen din henvise deg til en kirurg for vurdering av operasjon. Hos noen pasienter vil sykdommen kunne føre til komplikasjoner som for eksempel fistler. Slike komplikasjoner vil også ofte kreve kirurgisk behandling.
Legen din vil undersøke deg og ta blodprøver, og CT- eller MR-undersøkelser av tarmen. I tillegg blir det ofte gjort en koloskopi-undersøkelse for å kunne vurdere betennelsen fra innsiden av tarmen. Deretter blir du henvist videre til kirurgisk behandling.
Før
Du skal møte fastande på sjukehuset til avtalt tid og stad.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.
De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.
Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.
På sjukehuset
På sjukehuset blir du tatt imot av sjukepleiar. Mens du ventar på operasjon får du ein samtale med anestesilege og kirurg som skal operere deg.
Under
Kirurgen fjernar som regel den sjuke delen av tarmen og prøver alltid å fjerne så lite tarm som mogleg. Det er viktig for å unngå uønskt påverking av tarmfunksjon og næringsopptaket.
Av og til kan vi gjere ein korreksjon av forsnevringa utan å fjerne noko av tarmen (strikturplastikk), mens andre gonger blir heile segment fjerna av tarm (tarmreseksjon).
Oftast er det overgangen mellom tynntarm og tjukktarm som blir fjerna. Den resterande delen av tarmen blir så kopla saman igjen (anastomose).
Nokre pasientar får utlagt tarm på magen (stomi). Dersom dette gjeld deg, vil dette bli drøfta med deg på førehand. Stomien kan ofte leggast tilbake igjen.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierEtter
Som regel vil du bli følgt opp hos tilvisande lege på medisinsk avdeling. Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpassa behovet ditt.
Dersom du har fått utlagt tarm, får du oppfølging hos stomisjukepleiar.
Etter operasjonen vil du få blodfortynnande behandling, oftast i form av sprøyter. Varigheita blir praktisert ulikt, alt frå dei første dagane til fire veker.
Før du reiser heim får du grundig informasjon, smertestillande tablettar og eventuelt resept og sjukmelding.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:
- tung pust
- bløding i såret
- væske fra såret
- aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
- aukande hevelse i eitt eller begge bein
- sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
- svimmelheit eller svime
- feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.