Diagnose

Psykiske lidelser hos barn og unge pakkeforløp, BUPA

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hva er nasjonale pasientforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

For å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingen.

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Henvisning og vurdering

Hvis legen din eller andre hjelpere mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be BUP om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi:

du føler deg deprimert
du kjenner på angst
du har tanker om å ikke ville leve lenger
du tenker på å skade andre eller deg selv
du opplever å ha et vanskelig forhold til mat
du ruser deg
du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
du sliter med søvnen
du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når BUP mottar henvisningen, vil det bli vurdert om BUP er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på BUP. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesykepleier eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Nasjonale pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge - Informasjon fra Helsedirektoratet

Utredning

Det første BUP vil gjere er å prøve å forstå kva du strevar med og kva slags hjelp du treng. Dette blir kalla utgreiing. Utgreiinga begynner alltid med samtalar for å:

bli kjent
gå gjennom tilvisinga og bli einige om kva du treng
få vite korleis plagene dine har utvikla seg
få vite kva du og foreldra dine tenkjer om kva som er problemet og årsaka til det
gi informasjon om utgreiiinga
vurdere om det er fare for sjølvmord og/eller vald
spørje om søsken og kva dei treng
finne ut om kroppen din treng å bli undersøkt for sjukdommar
snakke om kva hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til fleire samtalar med deg og foreldra dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørjeskjema eller gjere forskjellige oppgåver, for eksempel på pc. Det kan også hende at dei vil snakke med ein lærer eller andre vaksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utgreiinga som BUP startar med blir kalla for basisutgreiing. Ei basisutgreiing skal gjerast ferdig i løpet av seks veker frå din første samtale på BUP. For mange vil denne utgreiinga vere nok. Treng BUP lenger tid, kan dei bruke seks veker ekstra på ei utvida utgreiing som består av fleire samtalar og undersøkingar.

Etter utgreiinga vil BUP tenke grundig gjennom korleis dei oppfattar det du strevar med og bestemme seg for kva som bør gjerast. Viss dei finn ut at du har ei psykisk liding vil dei setje ein diagnose, det vil seie eit «namn» på dei teikna du viser på psykisk liding. Diagnosen hjelper dei å finne ut:

om du treng behandling
om du treng oppfølging frå andre enn BUP

Dei tilsette på BUP vil heile vegen samarbeide med deg og lytte til kva du opplever som problemet og kva du meiner er det viktigaste målet for deg.

Behandling

Behandling vil seie at du og foreldra dine jobbar saman med BUP for at du skal få det betre. De planlegg behandlinga med utgangspunkt i kva akkurat du treng.

Kva som skal skje, når og kvifor blir skrive ned i ein behandlingsplan. Behandling kan for eksempel vere:

Samtalar med deg åleine, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommar som har liknande opplevingar
At du gjer forskjellige oppgåver, som å trene på triks som kan hjelpe
At dei vaksne rundt deg får tips og råd om korleis dei kan hjelpe og støtte deg
Medisinar

Å få behandling betyr ikkje alltid at ein kan ta vekk det som er vondt eller vanskeleg. Nokon gongar handlar det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når kjenslene eller tankane blir plagsame.

Viss du har fleire hjelparar kan det vere nyttig med samarbeidsmøte. Då kan alle samarbeide for at du skal få det best mogleg. BUP inviterer berre til slike møte dersom det er bra for deg og du og foreldra dine sjølve vil det. Viss du får hjelp frå fleire kan det bety at du kan få ein individuell plan. Det er ein plan over kven som skal gjere kva.

Oppfølging

Kva skjer når behandlinga er ferdig?

Før behandlinga blir avslutta, skal BUP snakke med dykk om korleis utgreiinga og behandlinga har vore. Då kan dei lære av det de fortel og bli endå betre på å gi god hjelp.

De vil også snakke om kva du og familien din kan gjere framover viss ting blir vanskeleg. Og om du treng vidare hjelp og støtte etter at behandlinga på BUP er avslutta, lagar de ein plan for det.

Til slutt skriv BUP ei melding som blir sendt til fastlegen. Denne meldinga blir kalla epikrise og fortel kva som er gjort, kva du treng framover og kven som gjer kva. Når du er ferdig på BUP vil det vere legen din, helsesøster eller andre som følgjer med på korleis du har det.

Rettane dine

Er du 16 år er du helserettsleg myndig. Det vil seie at du må vere einig i helsehjelpa du skal få. Du kan også velje kor mykje foreldra dine (dei som har ansvar for deg) skal involverast i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli høyrt når du seier meininga di. Er det spesielle grunnar til at du ikkje vil at foreldra dine skal involverast eller informerast, bør dette respekterast. Dei kan likevel ha krav på informasjon, viss det er nødvendig for at dei skal kunne ta vare på deg. Dette gjeld også sjølv om du er over 16 år. I så fall vil dei tilsette på BUP snakke med deg for å finne ut kva som er riktig, mogleg og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldra dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite kva som vil bli sagt og få moglegheit til å bli med i planlegginga av korleis det skal bli sagt.