Årsaken til lungebetennelse kan påvises hos de fleste pasienter
Kunnskap om årsaker til lungebetennelse er viktig for å kunne gi adekvat antimikrobiell behandling og dermed øke overlevelsen. Det er også viktig å påvise risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp og avdekke den mulige nytten av nye biologiske markører.
I sin avhandling Etiology and outcome in adults hospitalized with community-acquired pneumonia. Observations from a prospective cohort study , har Jan Cato Holter og medarbeidere kombinert tradisjonelle metoder og moderne genteknologi for å kartlegge forekomsten av luftveismikrober ved lungebetennelse. De har også studert risikofaktorer for langtids død og potensielle diagnostiske og prognostiske markører. Holter og medarbeideres fire artikler er publisert i internasjonale tidsskrift og anerkjent som viktig ny kunnskap innen lungebetennelse.
I tre år fra 2008 til 2011 ble 267 pasienter innlagt med lungebetennelse undersøkt ved Drammen sykehus, Vestre Viken HF, og fulgt i 5 år etter utskrivelsen.
Holter og medarbeidere fant at det er mulig å påvise luftveismikrober hos 4 av 5 pasienter ved optimal prøvetaking tatt før oppstart av antibiotika. De vanligste mikrobene var pneumokokkbakterien (30%) etterfulgt av luftveisvirus som influensa virus (15%) og rhinovirus (12%). Virale- og blandingsinfeksjoner var hyppig forekommende, spesielt i vinter- og vårmånedene.
Fem års overlevelse var 72,9%. Kjente risikofaktorer som alder og komorbide tilstander, men også lavt serum albumin, var relatert til økt risiko for død. Mikrobiologisk årsak var ikke relatert til økt risiko for død i et langtidsperspektiv.
Et annet viktig funn var at over 1/3 av pasientene hadde vitamin D-mangel, som var en selvstendig risikofaktor for død.
Den biologiske markøren “sirkulerende cellefri DNA” i plasma er av stor interesse ved flere sykdomstilstander, men har tidligere ikke blitt studert ved lungebetennelse. De fant at høye nivåer av denne markøren var økt ved bakterielle årsaker og assosiert med alvorlig forløp.
