- Det er givende å bidra til at et så viktig øyeblikk i livet blir en tryggere og bedre opplevelse

Åtte av ti kvinner som tar keisersnitt med spinalbedøvelse får blodtrykksfall. Jana Christine Kuhn har forsket på hva som er best å gjøre for å hindre dette. Nå har hun fått Vestre Vikens forskningspris for arbeidet.

Jana Christine Kuhn får Vestre Vikens forskningspris for 2017. Prisen ble overrakt av administrerende direktør Nils Fr. Wisløff.

Prisvinner Jana Christine Kuhn er lege og stipendiat ved Bærum sykehus og spesialist innen anestesiologi. Her sammen med administrerende direktør i Vestre Viken, Nils Fr. Wisløff, som delte ut prisen.

- Det har vært krevende og spennende. Under en fødsel har man to pasienter, mor og barn, som begge er sårbare. Det er givende å bidra til at et så viktig øyeblikk i livet blir en tryggere og bedre opplevelse, sier Kuhn. Hun er lege og stipendiat ved Bærum sykehus, og spesialist innen anestesiologi.

Opptil 80 prosent av kvinner får blodtrykksfall ved planlagt eller akutt keisersnitt med spinalbedøvelse, forklarer legen. I studien hun nå har fått forskningsprisen for har Kuhn og medarbeidere sammenlignet forskjellige måter å forhindre dette blodtrykksfallet på. 

Bivirkninger hos mor

- Kvinner som skal føde med keisersnitt blir vanligvis bedøvd med spinalanestesi. Dette er en veldig fin og trygg bedøvelse som har den fordelen at kvinnen kan oppleve fødselen av barnet sitt, og samtidig slipper risikoen som er tilknyttet full narkose. Men en typisk bivirkning av spinalbedøvelse er et blodtrykksfall fordi blodkarene i nedre del av kroppen blir utvidet. Når blodtrykket faller kan det ha uheldige effekter på både mor og barn. Mor kan bli uvel, oppleve kvalme, brekninger og kaldsvette, og ha økt risiko for blødning fra livmor etter fødsel. Hvis blodtrykksfallet er stort, kan blodforsyningen til barnet i livmoren bli redusert, og det kan igjen medføre at barnet er slapt og puster dårlig rett etter fødsel, forklarer legen.

Deltagerne i Kuhns forskningsstudie ble delt inn i tre grupper. Pasientene i den ene gruppen fikk surret legger og lår med en stram elastisk bandasje, fordi det ytre trykket fra bandasjen bidrar til å opprettholde det indre trykket i blodårene. Gruppe to ble gitt medikamentet phenylephrin, som virker på innsiden av blodårene ved å hindre at disse utvider seg. Felles for de to første gruppene var at forebyggende behandling ble satt i gang før blodtrykket falt. En tredje gruppe fungerte som kontrollgruppe, og fikk ingen spesiell forebyggende behandling.

- Målet vårt var å finne ut om bensurring er like bra som phenylephrin. Litt før og mens vi har holdt på med studien vår har phenylephrin blitt etablert som den antatt beste blant de eksisterende forebyggingsmetodene. Bensurring er et gammelt mekanisk alternativ som fortsatt har vært populært i en del institusjoner verden rundt. Metodens tilhengere mente at bensurring har like bra effekt og mindre bivirkninger enn phenylephrin, men disse to metodene var aldri blitt sammenlignet før, sier Kuhn.

- For det andre er phenylephrin blitt stadig mer vanlig å bruke, men man har ikke funnet den optimale doseringen som gir mest virkning og minst bivirkning. Vi testet derfor et nytt doseringsregime, altså mengden medisin opp mot tid og kroppsvekt.

Millioner av målepunkter

Etter syv år med praktisk arbeid, kartlegging av flere millioner målepunkter i datamaterialet og til slutt kvalitetssikring og publisering, foreligger nå konklusjonen på forskningsstudien: Forskerne fant at lavdosert infusjon med phenylephrin var mest effektivt til å hindre blodtrykksfall hos kvinner som får spinalbedøvelse ved keisersnitt.

- Phenylephrin gjør dessuten at mors hjerte kan jobbe roligere enn ved bensurring. Effekten av bensurring er begrenset, men i områder i verden hvor man ikke har tilgang på phenylephrin er det absolutt å anbefale å bruke bensurring heller enn ingenting, sier Kuhn.

Bruk av avansert overvåkingsutstyr under studien har også gitt økt generell kunnskap om mors blodsirkulasjon under spinalbedøvelse. 

Funnene Kuhn har gjort vil ha betydning for hvordan man i daglig klinisk praksis forebygger blodtrykksfall ved keisersnitt. 

- Blodtrykksfall kan behandles med medikamenter, men det kan ta litt tid til trykket er normalisert og mor har det bra igjen. Det er mye bedre å forhindre at blodtrykket i det hele tatt faller. Du kan sammenligne det med en lastebil som står i en bakke. Lar du den rulle av gårde, slik at den går fortere og fortere, blir det vanskeligere å stanse den. Hvis du har en kile under hjulet slik at lastebilen ruller sakte eller ikke i det hele tatt, da er det lettere å hindre at den farer avsted, forklarer Kuhn.

- Da jeg begynte som anestesilege fantes hverken nasjonale eller internasjonale retningslinjer om hvordan man helst bør forebygge blodtrykksfall hos ved spinalbedøvelse under keisersnitt. Det som ble gjort varierte etter institusjon og land. Selv innenfor mange institusjoner var det opp til legens preferanse om og i så fall hvilken metode som ble brukt. Jeg hadde lyst til å bidra til at man får mer kunnskap og kan skape bedre retningslinjer om hvordan vi kan stabilisere kvinner under keisersnitt.

Penger til forskning

Dette er syvende gang helseforetaket Vestre Viken deler ut forskningsprisen. Det er en ekstern vurderingskomite som står for vurderingen av bidragene som kommer inn. Prisen er på 30.000 kroner, samt en gave, og pengene må brukes til forskningsrelaterte formål.

- Her i Vestre Viken har vi 59 årsverk knyttet til forskning, og forskningsproduksjonen er tredoblet de siste syv årene. Av forskningstemaer med et større omfang kan jeg nevne forskning innen atrieflimmer, annen hjerteforskning, hjerneslag, schizofreni og psykose, nevrologi og screening av tykktarmskreft. Vi har et godt forskningsmiljø, vi stolte av arbeidet som gjøres, og det betyr mye for vårt omdømme. På vegne av Vestre Viken vil jeg rette en stor takk til Jana Christine Kuhn for et strålende og viktig forskningsarbeid, sa administrerende direktør Nils Fr. Wisløff da han delte ut forskningsprisen.