– En arbeidsplass der folk ønsker å bli

​

Hun forteller at tilbudet for barn og unge fortsatt var lite utbygd i kommunen på 1990-tallet, og at det var vanskelig når barn og unge og deres foresatte opplevde at det kommunale tilbudet ikke var godt nok.

På den tiden fantes det BUP-tilbud i Drammen og på Ringerike. Pasienter på Kongsberg måtte reise helt til Drammen. Det var derfor en viktig utvidelse av det totale tilbudet da Kongsberg BUP​ ble opprettet i 1998. Siden har utviklingen gått i riktig retning:

– Den gang måtte pasientene vente lenge, ventetiden var på over ett år. Nå er den nede i mindre enn tre måneder.

I tillegg til at ventetiden for pasientene har blitt mye mindre, har Marit kunnet observere en rivende utvikling i løpet av årene siden Kongsberg BUP ble startet.

– Pasientrettighetene er styrket, og vi har fått en nasjonal prioriteringsveileder for barne- og ungdomspsykiatri. Det er positivt, sier Marit.

Avdelingen har gått fra seks til 20 ansatte på disse årene. I tillegg til en pensjonist som fortsatt jobber litt, er det tre-fire ansatte som har vært med helt siden 2001. Marit er glad over å kunne konstatere at flere har vært med på reisen.

– Jeg er stolt over at vi har skapt en arbeidsplass der folk ønsker å bli. Det er viktig å sikre stabilitet, sier hun.

Det merkes at samfunnet har endret seg siden Kongsberg BUP ble startet.

– Det er andre utfordringer for foreldre i dag. Det er vanskelig å skape struktur. Sosiale medier tar fokus vekk fra lekser og andre aktiviteter, og det kan ofte føre til høyt konfliktnivå.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling er den største avdelingen i Vestre Viken, og skal dekke et stort behov. Det siste året har bydd på nye utfordringer med pandemien som har preget hverdagen, forteller Marit:

– Vi har sett en økning i antall henvendelser i alle BUP-ene. Pasientene kommer tidligere enn før, med plager som angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Vi ser også en sterk økning de siste årene av pasienter med spørsmål om nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespekterforstyrrelser. Vi ser at unge med disse tilstandene ofte får tilleggsvansker hvis de ikke får riktig diagnose og behandling. Det har ført til større fokus på behovet for utredning og behandling, både i foretaket og i samfunnet for øvrig, og vi har fått flere ressurser.

Hun legger til at det likevel er en krevende oppgave:

– I BUP strever vi daglig med prioriteringer. Pågangen er alltid større enn kapasiteten. Jeg håper det fortsatt vil være fokus på dette behovet i tiden som kommer.

Heidi Taksrud er Avdelingssjef for BUPA i Vestre Viken og Marits nærmeste leder. Hun synes det vemodig at Marit skal slutte: 

– Jeg har jobbet sammen med Marit i fire år, og skulle ønske det var lenger. For BUP, BUPA og meg personlig er dette veldig vemodig. Marit er en fantastisk ressurs på alle nivåer. Hun er på mange måter den perfekte mellomlederen, og har vært en veldig god støtte for meg. Hun har evnen til å løfte blikket utover eget ansvarsområde. Hun ser helhet og kan prioritere. Der vi andre overkompliserer ser hun løsninger. Hun har et godt hode for logistikkløsninger og hva vi trenger for å få ting til å gå rundt, sier hun.

– Marit har veldig tydelige verdier. Pasientene er unge, og hun er opptatt av at behandlingen ikke skal gå over hodet på dem, avslutter Taksrud.

Også for Marit er det vemodig å skulle forlate arbeidsplassen som har vært en så stor del av livet hennes disse årene, en arbeidsplass hun selv har vært sentral i å bygge opp.

– Man er jo på jobb det meste av våken tid, så det vil bli en overgang! Å jobbe med barne- og ungdomspsykiatri er kanskje en av de viktigste jobbene i foretaket. Jeg vil savne fellesskapet, kollegaene og pasientene, oppsummerer hun.

Selv om den avtroppende avdelingslederen ikke har planer om å jobbe mer, så ser hun for seg en aktiv pensjonisttilværelse.

– Vi har alltid hatt én bil. Nå har jeg kjøpt egen bil for første gang, og har lyst til å farte rundt både innenlands og utenlands. Jeg er veldig glad i å gå, og ser frem til å få mange fine turer, sier hun.

Marit kan dessuten fortelle at hun også som pensjonist har ambisjoner om å vedlikeholde datakompetansen.

– Gjennom jobben må man hele tiden forholde seg til nye ting, så nå blir det viktig å tenke på å holde seg oppdatert. Det skal jeg gjøre. Det er viktig å øke ferdighetene!