Analysert over 25000 koronaprøver
Avdeling for laboratoriemedisin i Vestre Viken har siden oppstart 9. mars analysert over 25000 prøver for å påvise koronavirus.
Avdelingssjef Trude Steinsvik forteller at PCR-analysering (se faktaboks), som påviser genet for koronavirus, nå gjøres ved alle de fire sykehusene i Vestre Viken.
- I tillegg til standarddiagnostikk ved Drammen og Bærum sykehus, utføres det hurtigtester av koronavirus på alle de fire sykehusene i Vestre Viken (Drammen, Bærum, Ringerike og Kongsberg). Hurtigtestene brukes kun til innlagte pasienter som trenger raskest svar og testene kan utføres alle ukedager og hele døgnet, forteller Steinsvik.
ANTISTOFFER. Seksjonsleder Janne Hole og avdelingsoverlege Roar Bævre-Jensen viser instrumentet Alinity hvor man kan påvise antistoffer mot koronavirus ved Medisinsk mikrobiologi i Drammen.
Får svar samme dag
De øvrige prøvene fra sykehusene og fra kommunene analyseres med standarddiagnostikk ved laboratoriene i Drammen og Bærum.
God budtjeneste og utvidet åpningstid på laboratoriene sikrer at man som hovedregel får svar samme dag eller tidlig neste dag.
PÅVISER KORONAVIRUS. Seksjonsleder Merete Ueland og fagbioingeniør Nina Bjerke ved Medisinsk mikrobiologi på Bærum sykehus foran instrumentet Panther Fusion hvor PCR-analyser av koronavirus utføres.
Måler også antistoffer
Serologisk analyser (se faktaboks), som måler om man har antistoff mot koronavirus, utføres nå også ved laboratoriene i Vestre Viken. Slike antistoffer kan påvises ca. to uker etter smitte av koronavirus.
- Serologisk analyse benyttes ikke til å sette diagnosen, men viser om man har pågående eller tidligere gjennomgått koronavirus-infeksjon, sier Steinsvik.
Hektisk periode
Hun forteller at det har vært mye arbeid med etablering og innkjøring av alle analysene, logistikk av prøver, IKT-oppkobling og utringing av prøvesvar i denne perioden.
Resultat fra diagnostikk av koronaprøvene rapporteres også elektronisk hver dag til Folkehelseinstituttet, noe som også har krevd arbeid og god IKT-kompetanse for å få på plass.
- I tillegg er det stor kamp om reagenser til korona-analyser i hele verden, og det har tatt tid å få på plass faste leveranser av reagenser som trengs for diagnostikken i Vestre Viken, sier Steinsvik.
HURTIGTEST. Seksjonsleder Ada Mørk Jacobsen ved laboratoriet på Ringerike viser frem hurtigtest-instrumentet GeneXpert som raskt påviser om innlagte pasientene har koronavirus-infeksjon. Tilsvarende instrumenter er i drift også på sykehusene i Drammen, Bærum og Kongsberg.
Godt rustet framover
Steinsvik ønsker å fremheve hvilken ekstraordinær innsats avdelingens ansatte har gjort i denne perioden - og som vil fortsette i tiden framover.
- Dette hadde vi ikke fått til uten ansatte med høy faglig kompetanse, stå-på-vilje og godt arbeidsmiljø!
Hun påpeker også det gode samarbeidet med andre interne og eksterne samarbeidspartnere.
Rask beslutning om anskaffelse av nye instrumenter, tett og god dialog med ledelsen ved de fire sykehusene og med Vestre Vikens kommuner har vært spesielt viktig i denne perioden.
– Vi gjør alt vi kan for å sikre rask og pålitelig diagnostikk for pasientene i vårt område, og er godt rustet for diagnostikk av koronavirus framover, avslutter avdelingssjef Trude Steinsvik.
ANTALL TESTER. Grafen gir en oversikt over antall tester som er utført ved laboratoriene i Vestre Viken så langt under koronapandemien.
Analyse av koronavirus
PCR-analysering (påviser genet for koronavirus)
- Prøvetaking: Koronaprøven tas ved at en pensel først føres i halsen på pasienten og deretter i nesen. Penselen oppbevares i et prøvetakingsrør med væske. Celler fra slimhinnen i hals og nese havner da væsken.
- Innregistrering av prøver: Mange prøver er ferdig registrert elektronisk når prøven tas, mens andre kommer med papirrekvisisjon. Når prøven kommer til laboratoriet må den registreres inn i datasystemet.
- Avpippetering: En liten mengde væske fra hvert prøvetakingsrør overføres til en reaksjonsplate eller kassett.
- Ekstraksjon: Det som skjer ved ekstraksjon er at cellene i prøven åpnes opp og slipper ut viruset og virusets gener. Når ekstraksjonen er ferdig sitter man igjen med en blank væske som har fritt genmateriale flytende rundt, deriblant virusets gener.
- PCR-analysering: Den ekstraherte væsken gjennomgår nå en prosess som heter PCR (polymerase chain reaction). Kort fortalt er det som skjer en kopiering av gener. Når vi ser etter genet for koronavirus (som heter SARS-Cov-2) vil genene som er spesielt for dette viruset mangedobles, slik at vi kan måle det.
- Tolking av svar og telefon til rekvirent: Resultatet av en PCR reaksjon vises med en graf, og svaret er positivt eller negativt, men i enkelte tilfeller kan en ikke konkludere sikkert og dette besvares som inkonklusivt. Alle svar sendes ut elektronisk, og alle positive svar ringes til kommuneoverlege/rekvirent.
Serologisk analyse (påviser antistoffer mot koronavirus)
- Prøvetaking: Antistoffer mot koronavirus måles i en blodprøve fra pasienten. Det tas et glass med blod fra pasienten, glasset må så blandes og stå i 30 minutter. Glasset skal deretter sentrifugeres slik at de røde blodlegemene havner nederst i glasset mens serumet ligger som et lag øverst. Det er i serumet man kan måle antistoffer.
- Innregistrering av prøver: Mange prøver er ferdig registrert elektronisk når prøven tas, mens andre kommer med papirrekvisisjon. Når prøven kommer til laboratoriet må den registreres inn i datasystemet.
- Analysering: Prøveglasset settes inn i et analyseinstrument hvor antistoffer påvises ved en såkalt antigen-antistoff metodikk. Kort fortalt måler man om det er antistoffer i serum som fester seg til kjente deler av koronaviruset (såkalte antigener). Hvis det blir en binding mellom koronavirus-antigener og antistoffer i pasientens serum kan dette måles.
- Tolking av svar: Resultatet av en antigen-antistoff reaksjonen måles, og svaret er positivt eller negativt. I noen tilfeller kan en ikke sikkert skille positiv fra negativ, og dette besvares som grenseverdi. Alle svar sendes ut elektronisk. Felles for alle tester som påviser antistoffer, er at det vil være begrenset nytteverdi de to første sykdomsukene fordi det tar tid før antistoffer dannes. Antistofftester brukes som supplerende diagnostikk på sykehuspasienter med aktuell infeksjon. For polikliniske pasienter må man vente til det har gått minimum 2 uker fra symptomstart, men helst 4-6 uker for bedret sensitivitet. Positiv serologi regnes foreløpig ikke som bekreftet tilfelle mhp krav til smitteoppsporing, varsling og eventuelt karantenefritak, men vil kunne gi nyttig informasjon ved mistanke om tidligere gjennomgått Covid-19.