Avleiringer forutsier hjerneslag
Forskning gjort på Bærum sykehus viser at undersøkelse av halspulsårene, og vurdering av forkalkning (atherosclerose) i disse, er et nyttig verktøy for å beregne risikoen for hjerneslag.
Det er forsker Håkon Ihle-Hansen ved Bærum sykehus som har stått i bresjen for studien. Artikkelen er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet “Journal Of The American Heart Association (JAHA)”.
Fanger ikke alle
I dag benyttes et scoringsverktøy som heter SCORE 2 for å si noe om risikoen for om en person utvikler kardiovaskulær sykdom. Dette er det mest brukte scoringsverktøyet i Europa. SCORE 2 sammenfatter kjente risikofaktorer som kolesterol, blodtrykk, røykevaner, alder og kjønn. Basert på disse faktorene beregnes en 10-års risiko for at vedkommende utvikler kardiovaskulær sykdom.
– SCORE 2 fanger opp mange, men dessverre ikke alle som utvikler kardiovaskulær sykdom. Vi ønsket derfor å undersøke om vurdering av påleiringer i halsarteriene kunne bidra til å få en mer treffsikker vurdering, sier Håkon Ihle-Hansen.
Viktig å forebygge
Kardiovaskulær sykdom er den vanligste dødsårsaken i vår del av verden. Omlag 20 000 nordmenn rammes årlig av hjerneslag og hjerteinfarkt.
– Beregning av individuell risiko er sentralt i arbeidet for å forhindre kardiovaskulær sykdom. Forebyggende medisiner kombinert med livsstilsendring hos personer med økt risiko kan gi risikoreduksjon, forteller Ihle-Hansen.
Treffer bedre
Resultatene fra studien viser at systematisk vurdering av påleiringer i halsarterier er en bedre metode for å forutsi risikoen for kardiovaskulær sykdom. Spesielt gjaldt dette for vurdering av risikoen for hjerneslag. Forskningen viser også at vurdering av halsarterier gir tilleggsverdi når det benyttes sammen med SCORE 2.
– Dette viser at ultralyd av halspulsårene kan være nyttig i beregning av risiko for kardiovaskulær sykdom, sier Ihle-Hansen.
Norskt materiale
Datagrunnlaget til studein er fra befolkningsstudien Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 (også kjent som Akershus hjerte undersøkelsen). Dette er et forskningsmateriale som har utgått fra Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus. Undersøkelsen følger 1950- årskullet i fylket med jevnlige undersøkelser.
I tidsperioden 2012-15 ble det gjennomførte ultralyd av halspulsårene (arteria carotis) i denne gruppen. Der fant man at 9/10 hadde synlige påleiringer (aterosklerose/plaque) i åreveggene. Menge/byrde av aterosklerose ble beregnet i hvert enkelt individ ved å måle tykkelse og å telle antall segmenter med påleiringer, og summert sammen til en plaque skår.
Selv om konklusjonen i studien er positive, mener Ihle-Hansen at man bør jobbe mer med det faglige grunnlaget før man kan anbefale det som et standard scoringsverktøy.
– Aldersnormer må etableres og resultatene bør gjentas i en annen populasjon før man kan gå ut med en generell anbefaling om bruk av ultralyd halskar for dette formålet, poengterer han.