Covid-19 utfordrer den psykiske helsen

Dette kommer fram av en kvalitetsstudie i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, som har vært ledet av Roar Fosse, forsker og psykolog ved Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU) i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken. I tillegg har forskningssjef Paul Møller, stipendiat og spesialrådgiver Monica Strand og resten av FoU bidratt i studien.

Studien er et samarbeid mellom FoU-avdelingen i Vestre Viken og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), under ledelse av professor II ved UiO, Siri Thoresen.

Resultatet av studien er publisert i en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Forverret psykisk helse

Resultatene fra den omfattende studien er i tråd med en bekymring fremmet av brukerorganisasjoner og fagpersoner om at koronapandemien kan ha bidratt til å forverre den psykiske helsen til mange med eksisterende psykiske vansker og rusproblemer.

Funnene tilsier at behandling og behandlerne i psykisk helsevern og rusavdelingene har stor betydning for brukerne under pandemien.

Til tross for innsatsen i tjenesteapparatet for å møte pandemisituasjonen, tyder resultatene i studien på at tilgjengeligheten til behandling er redusert på en måte som er belastende og knyttet til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter hos brukerne.

Studien konkluderer med at det kan være avgjørende for brukerne at helsetjenestene sikrer kontinuiteten i behandlingstilbudene gjennom pandemien.

2264 brukere deltok

Alle voksne personer (18 år og oppover) som hadde brukt behandlingstilbud mellom 1. mai 2019 og 10. mai 2020 ved fem DPS (Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike), Psykiatrisk avdeling Blakstad (unntatt alderspsykiatri) og Avdeling for rus og avhengighet (ARA) i Vestre Viken helseforetak ble invitert til å delta.

Totalt 2264 brukere (15,1 %) besvarte undersøkelsen, 70 % kvinner og 30 % menn, og alder varierte fra 18 til 73 år med et gjennomsnitt på 41 år.

Belastninger av pandemien

De vanligste belastningene direkte knyttet til covid-19, var å ha hatt fysisk nærhet til mange mennesker i jobben, å ha hatt covid-19-liknende symptomer, men uten bekreftet smitte og å ha en kronisk sykdom med risiko for alvorlig forløp ved covid-19. Omtrent en femdel av deltakerne oppga hver av disse belastningene.

En større andel hadde erfart belastninger knyttet til smittevernstiltak, der de vanligste var å ha fått avlyst eller utsatt viktige begivenheter, å ha fått utsatt helsehjelp og i mindre grad enn vanlig kunnet gi omsorg til nærstående som trenger det.

30 % opplevde å ha fått avbrutt behandling for psykiske helseproblemer på grunn av pandemien, og 36 % hadde unnlatt å oppsøke helsetjenester på grunn av redsel for smitte eller for å belaste helsevesenet.

Betydning for egen helse

Studien fant betydelige sammenhenger mellom pandemirelaterte belastninger og bekymringer og brukernes nåværende nivå av angst/depresjon, PTSD-symptomer, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter.

De mest alvorlige belastningene var å ha fått økonomiske problemer på grunn av pandemien, å oppleve at de fikk avbrutt behandling for psykiske vansker og rus, det å unnlate å oppsøke helsetjenester på grunn av redsel for smitte eller for å belaste helsevesenet, samt det å ha en kronisk risikosykdom for covid-19.

De mest alvorlige bekymringene var å ikke få tilgang til nødvendige medisiner og behandling og å ikke kunne gjennomføre viktige planer.

Her kan du lese hele den vitenskapelige artikkelen i Tidsskrift for Norsk psykologforening.