Digital oppfølging av pasienter sparer tid og gir et bedre tilbud

Vestre Viken helseforetak er først ute i Norge med brukerstyrt oppfølging av epilepsipasienter. – Nå blir kontakten med sykehuset enklere i hverdagen, sier pasient Lise Lotte Steen, som har hatt epilepsi siden hun var 12 år.

Prosjektleder Amund Leinaas, pasient Lise Lotte Steen og fagansvarlig Marte Roa Syvertsen er glade for at Vestre Viken nå er i gang med brukerstyrt oppfølging av epilepsipasienter.

En prosjektgruppe har gjennom store deler av 2019 jobbet med et innovasjonsprosjekt som legger til rette for brukerstyrt poliklinisk oppfølging.

Torsdag 5. desember var den aller første pasienten i gang som bruker av digital egenregistrering. Samtlige pasienter med epilepsi tilknyttet nevrologisk avdeling Drammen sykehus vil i løpet av 2020 få dette tilbudet.

Fra sykehusstyrt til brukerstyrt

Gjennom et spennende innovasjonsprosjekt snur Vestre Viken helt rundt på oppfølgingen av kronisk syke pasienter. Nå kan pasienten selv styre oppfølgingen gjennom bruk av teknologi og digital registrering av sykdomsaktivitet.

- Vi starter nå opp brukerstyrt poliklinisk oppfølging i Vestre Viken. I praksis betyr det at polikliniske oppfølgingstimer for kronisk syke blir behovsstyrte. I første omgang gjelder det pasienter med epilepsi, men på sikt vil dette utvides også til andre pasientgrupper. Dette får vi til ved at pasienten har tilgang til en nettportal der de besvarer et sett av spørsmål elektronisk, forteller prosjektleder Amund Leinaas og fagansvarlig Marte Roa Syvertsen.

Røde, gule og grønne svar

Svarene som pasienten gir i skjemaet rangeres som røde, gule eller grønne. Dette ser ikke pasienten, men legen og sykepleieren som går gjennom besvarelsen.

Avdelingen har utarbeidet prosedyrer som beskriver hvordan pasientene skal følges ved den enkelte fargekode.

Er besvarelsen rød blir pasienten kontaktet for videre oppfølging. Er besvarelsen gul så vurderes den av en epilepsisykepleier og kategoriseres enten som grønn eller rød.

Leverer pasienten en grønn besvarelse, vil ikke en kliniker se på besvarelsen, og pasienten trenger ikke oppfølging før neste digitale henvendelse sendes ut. Endres sykdomsbildet innen neste planlagte oppfølging, kan pasienten også på eget initiativ levere en besvarelse som vurderes på samme måte.

Tradisjonelt har oppfølgingen av kronisk syke pasienter vært sykehusstyrt gjennom faste fysiske møtepunkter på sykehuset, uten at det nødvendigvis er samsvar mellom pasientens reelle behov og tidspunkt for når konsultasjonen settes opp.

Faste intervaller

- Det er ikke alltid det passer å bruke tid på å dra inn til en fast oppfølgingstime på sykehuset, spesielt ikke dersom alt egentlig er i orden.

Nå får pasientene tilbud om å få en melding på mobiltelefonen ved faste intervaller, der de skal svare på et standardisert sett med spørsmål. Er alt OK, så trenger ikke pasienten å komme til kontrolltime på sykehuset. Da hører de ikke noe mer før neste digitale henvendelse.

Er det noen av svarene på spørsmålene som gir grunn til bekymring eller behov for samtale, tar vi kontakt med pasienten og avtaler oppfølging, forteller Marte Roa Syvertsen, lege og forsker ved Drammen sykehus.

Bedre oppfølging og sparer tid

- Så vidt oss bekjent er vi av de første til å ta i bruk en slik løsning for oppfølging av kronisk syke pasienter, og først når det gjelder pasienter med epilepsi. Det er en enkel løsning som kan være nyttig for et bredt spektrum av kroniske sykdommer. Nå har vi «gått opp stien» i Vestre Viken, slik at det kan bli lettere for andre å ta dette i bruk.

- Ved å tilby denne digitale muligheten til pasienter så gir det også helsevesenet en mulighet til å differensiere og prioritere mellom pasientene. Vi tar hensyn til pasientens reelle behov, og sparer tid og penger på legeoppfølging i de tilfellene dette ikke er nødvendig. Pasienten trenger heller ikke bruke tid på å reise til sykehuset utover de gangene der det er et faktisk behov, påpeker Marte Roa Syvertsen.

Håper å oppnå gode effekter

Pasienten kan selv ta ansvar og være en aktiv medspiller i oppfølging og behandling. Det gir også økt kunnskap om egen sykdom.

For legen betyr det riktigere bruk av ressursene: Mer tid til dem som trenger det mest. Digitale besvarelser gjør også at både lege og pasient stiller bedre forberedt til konsultasjon, og det er mulig å få overblikk og se utvikling over tid. Det gir også frigjort legetid gjennom tett samarbeid med epilepsisykepleier.

- Epilepsisykepleieren på Drammen sykehus spiller en sentral rolle i dette prosjektet, og får mye av den daglige oppfølgingen. Vi skal også forske på effekter av brukerstyrt oppfølging i samarbeid med Universitetet i Oslo, Akershus Universitetssykehus og EpilepsiNett, både pasientnære og kliniske effekter og de samfunnsøkonomiske effektene, forteller Marte Roa Syvertsen.

I Danmark har man tilbudt brukerstyrt oppfølging over flere år til en rekke ulike pasientgrupper med gode resultater.

Her kan du se video om prosjektet

Lise Lotte Steen er første bruker ut i prosjekt brukerstyrt oppfølging.

Lise Lotte Steen er første pasient ut i i brukerstyrt oppfølging av epilepsipasienter.

- Gir en trygghetsfølelse

Epilepsipasient Lise Lotte Steen (26) er bosatt i Drammen og har hatt et lege-pasient-forhold til lege Marte Roa Syvertsen i en årrekke.

Torsdag 5. desember var hun den aller første pasienten til å starte med brukerstyrt poliklinisk oppfølging. Under legebesøket på Drammen sykehus fikk hun en SMS på telefonen med med lenke til sikker innlogging til et nettsted der hun svarer på spørsmål.

Hun har også vært med i en ressursgruppe som har jobbet for å få spørsmålene så relevante som mulig.

- Dette prosjektet gjør kontakten med sykehuset og legen mye enklere for meg. Frem til nå har det vært vanskelig å få direkte kontakt med legen. I meldingen jeg nå får på mobilen er det også et fritekstfelt der jeg kan gi tilbakemeldinger i rapporten og stille spørsmål. Det er rett og slett en enklere dialog enn tidligere, samtidig som jeg ser det kan spare tid både for meg som pasient og for sykehuset/legen. Dette gleder jeg meg til å komme i gang med, smiler Lise Lotte Steen.

  • Prosjektet ble mulig etter innvilgning av 750 000 kr i innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst i 2019. Arbeidet er ledet av Amund Leinaas i Sykehuspartner klinisk IKT. Marte Roa Syvertsen er fagansvarlig lege, og Jan Terje Henriksen er ansvarlig for kvalitet og evaluering.

Mobiltelefon med brukerstyrt oppfølgingsspørsmål