Flere forbedringsområder innen traumebehandling
Bruk av legebemannet utrykningstjeneste innen traumebehandling i Sørøst-Norge har flere forbedringspotensialer.
Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 21.12.2022
Sist oppdatert 10.01.2023
FORBEDRINGSPOTENSIAL. Overlege Martin Samdal fant mange og betydelige svakheter ved traumesystemet og det akuttmedisinske apparatet i Sørøst-Norge i sin doktorgradsavhandling.
Martin Samdal arbeider 50 % ved Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon (AIO) på Drammen sykehus, 40 % ved Luftambulansen på Ål og 10 % som medisinskfaglig rådgiver for Akuttmedisinsk kommunikasjonssenter (AMK) i Vestre Viken.
Avdekket mange forbedringsområder
Formålet med forskningsprosjektet var å identifisere forbedringsområder innen traumebehandling, gjennom å studere utvalgte aspekter ved bruk av anestesilegebemannet utrykningstjeneste i Sørøst-Norge. Det ble satt spesielt søkelys på redningsaksjoner og storulykker, siden evidensgrunnlaget her er beskjedent.
Martin Samdal forteller at de satte seg følgende målsettinger for prosjektet:
• Granske hyppigheten og bruken av ambulanse- og redningshelikoptrene i forbindelse med redningstekniske aksjoner ved å undersøke epidemiologiske, operasjonelle og medisinske aspekter ved oppdragene.
• Beskrive de forskjellige redningstekniske konseptene til henholdsvis ambulansehelikopter- og redningshelikoptertjenesten.
• Vurdere kvaliteten av tjenestene ved å anvende spesialutviklede kvalitetsindikatorer for legebemannet utrykningstjeneste.
• Granske ambulanse- og redningshelikoptrenes rolle og ansvarsområder i storulykker, samt hvilke hovedutfordringer de møter.
• Kartlegge tilgjengeligheten av anestesilegebemannet utrykningstjeneste i forbindelse med traumer, hvilke kriterier som ligger til grunn for utkall og tilhørende beregninger av triage.
- Vi gjennomførte fire studier. Tre retrospektive observasjonsstudier og en studie som metodologisk var en blanding av en retrospektiv observasjonsstudie og en eksperimentell studie, forteller Samdal som kategoriserer og oppsummerer funnene slik:
Anestesilegebemannet utrykningstjeneste
• Tilgjengelighet av anestesilegebemannet utrykningstjeneste i forbindelse med alvorlige traumer var på 58-70%.
• Triage for utkall av anestesilegebemannet utrykningstjeneste er upresis. Beregnet overtriage var på 74-80%, mens justert undertriage var på 20-32%.
Underhengende redningsoperasjoner
med ambulansehelikopter
• Underhengende redningsoppdrag utføres sjelden (1,1% av primæroppdragene), der majoriteten av pasienten lider av lette skader eller sykdommer.
• Rask og trygg evakuering synes å være hovedfordelen fremfor rask tilkomst av anestesilege til skadestedet.
• Antall oppdrag med høy alvorlighetsgrad taler for at underhengende virksomhet er et viktig supplement til redningshelikoptertjenesten, og støtter at ambulansehelikoptrene har en slik redningsteknisk kapasitet.
Redningsoperasjoner med vinsj med redningshelikopter
• Redningshelikoptrenes andel av redningsoppdrag med vinsj i forhold til primæroppdrag er ti ganger så høy som for ambulansehelikoptrene.
• De epidemiologiske og medisinske aspektene ved underhenghengende oppdrag (ambulansehelikopter) og vinsjeoppdrag (redningshelikopter) er like.
• Simulert totaltid for vinsjeevakuering var 13 minutter, der redningsmann og lege var fremme hos pasient-markør etter henholdsvis 4 minutter og 6 minutter.
Storulykker
• Storulykker forekommer sjeldent.
• Ambulanse- og redningshelikoptrene spiller en sentral rolle forbundet med logistikk, klinisk ledelse, triagering av pasienter og med pasientbehandling
• Nasjonale veiledere for organisering av skadested og håndtering av storulykker burde spesifisere bruken av legeressurs tydeligere.
• Det lave antallet storulykker nødvendiggjør gode læringsopplegg og planer for gjennomføring av øvelser.
Fant mange og betydelige svakheter
• Mangelen på retningslinjer for ressursvalg mellom ambulanse- og redningshelikopter i forbindelse med tidskritiske redningsaksjoner kan medføre forsinkelser i utkallsfasen.
• Bruken av upresise utkallskriterier for legeressurs er utbredt blant AMK-operatørene.
• Generelt sett er prehospitale data unøyaktige og inkonsistente. Andelen ufullstendige data er betraktelig, og mangel på standardisering er et hinder for forskning og statisk analyse.
- Funnene viser mange og betydelige svakheter ved traumesystemet og det akuttmedisinske apparatet. Styrkende tiltak vil kunne forbedre kvaliteten på traumebehandlingen og følgelig øke pasientsikkerheten som sådan, avslutter Martin Samdal.
Fakta om traumebehandling
- De økonomiske og helsemessige konsekvensene av skader og ulykker er store, både for enkeltindividet og for samfunnet som sådan. Blant Norges 5,4 millioner innbyggere, dør det ca. 2.500 personer årlig som følge av voldsomme dødsfall.
- Sykdomsbyrden av traumer var i 2017 anslått til ca. 90.000 helsetapsjusterte leveår (DALY), med en total samfunnskostnad på 70 milliarder kroner. Et uttalt mål for det akuttmedisinske apparatet og norsk traumebehandling er å begrense den assosierte sykeligheten og dødeligheten.
- Ryggraden i norsk traumebehandling består av ambulansetjenestene, legevaktsentralene og sykehusene. Norge har i tillegg anestesilegebemannede ambulanse- og redningshelikoptre, samt akuttbiler uten bårekapasitet (heretter kalt legeressurs). Anestesilegenes kompetanse og ferdigheter gir muligheter for et høyspesialisert tilbud om avansert diagnostikk og behandling innen prehospital akuttmedisin. I tillegg kan helikoptrene evakuere tilskadekomne og syke fra skadesteder som er utilgjengelig for bakkepersonell.
- Både ambulanse- og redningshelikoptrene utfører evakuering fra lufta, men med forskjellige redningstekniske metoder. Ambulansehelikoptrene benytter seg av underhengende evakuering med fast tau, mens redningshelikoptrene benytter vinsj. I forbindelse med redningsaksjoner koordineres ambulansehelikoptrene av de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) og redningstjenesten av hovedredningssentralene. Forskjellig koordinerende enheter kan forsinke og komplisere utkall og ressursstyring som sådan.
- Norges 16 AMK-sentraler koordinerer og styrer de tilgjengelige akuttmedisinske ressursene. Velfungerende AMK-sentraler er en forutsetning for best mulig ressursbruk. Optimal ressursbruk er grunnleggende for ethvert traumesystem, og er et sentralt tema i den pågående debatten rundt den ideelle strukturen for det akuttmedisinske apparatet. Umiddelbar transport av personer med mistenkt eller bekreftet alvorlig skade til rett behandlingssted, er et overordnet prinsipp.
- Utvelgelse av pasienter og valg av behandlingsnivå kalles «triage», som betyr å sortere. Unøyaktig triage rapporteres som overtriage (unødvendig bruk av legeressurs ved mindre skade) og undertriage (manglende bruk av legeressurs ved alvorlig skade). Overtriage er et ressursproblem som kan frata andre pasienter avansert akuttmedisinsk behandling, men er også forbundet med unødvendig risiko, kostnader og utmatting av personell. Undertriage er mer bekymringsverdig da den kan resultere i unngåelig morbiditet og mortalitet.