FORBEDRINGSPOTENSIAL. Overlege Martin Samdal fant mange og betydelige svakheter ved traumesystemet og det akuttmedisinske apparatet i Sørøst-Norge i sin doktorgradsavhandling.
Det kommer fram i doktorgradsavhandlingen til overlege Martin Samdal, som 9. desember disputerte til graden PhD med avhandlingen
«Physician-staffed emergency medical services in trauma care in south-east Norway».
Martin Samdal arbeider 50 % ved Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon (AIO) på Drammen sykehus, 40 % ved Luftambulansen på Ål og 10 % som medisinskfaglig rådgiver for Akuttmedisinsk kommunikasjonssenter (AMK) i Vestre Viken.
Avdekket mange forbedringsområder
Formålet med forskningsprosjektet var å identifisere forbedringsområder innen traumebehandling, gjennom å studere utvalgte aspekter ved bruk av anestesilegebemannet utrykningstjeneste i Sørøst-Norge. Det ble satt spesielt søkelys på redningsaksjoner og storulykker, siden evidensgrunnlaget her er beskjedent.
Martin Samdal forteller at de satte seg følgende målsettinger for prosjektet:
• Granske hyppigheten og bruken av ambulanse- og redningshelikoptrene i forbindelse med redningstekniske aksjoner ved å undersøke epidemiologiske, operasjonelle og medisinske aspekter ved oppdragene.
• Beskrive de forskjellige redningstekniske konseptene til henholdsvis ambulansehelikopter- og redningshelikoptertjenesten.
• Vurdere kvaliteten av tjenestene ved å anvende spesialutviklede kvalitetsindikatorer for legebemannet utrykningstjeneste.
• Granske ambulanse- og redningshelikoptrenes rolle og ansvarsområder i storulykker, samt hvilke hovedutfordringer de møter.
• Kartlegge tilgjengeligheten av anestesilegebemannet utrykningstjeneste i forbindelse med traumer, hvilke kriterier som ligger til grunn for utkall og tilhørende beregninger av triage.
- Vi gjennomførte fire studier. Tre retrospektive observasjonsstudier og en studie som metodologisk var en blanding av en retrospektiv observasjonsstudie og en eksperimentell studie, forteller Samdal som kategoriserer og oppsummerer funnene slik:
Anestesilegebemannet utrykningstjeneste
• Tilgjengelighet av anestesilegebemannet utrykningstjeneste i forbindelse med alvorlige traumer var på 58-70%.
• Triage for utkall av anestesilegebemannet utrykningstjeneste er upresis. Beregnet overtriage var på 74-80%, mens justert undertriage var på 20-32%.
Underhengende redningsoperasjoner
med ambulansehelikopter
• Underhengende redningsoppdrag utføres sjelden (1,1% av primæroppdragene), der majoriteten av pasienten lider av lette skader eller sykdommer.
• Rask og trygg evakuering synes å være hovedfordelen fremfor rask tilkomst av anestesilege til skadestedet.
• Antall oppdrag med høy alvorlighetsgrad taler for at underhengende virksomhet er et viktig supplement til redningshelikoptertjenesten, og støtter at ambulansehelikoptrene har en slik redningsteknisk kapasitet.
Redningsoperasjoner med vinsj med redningshelikopter
• Redningshelikoptrenes andel av redningsoppdrag med vinsj i forhold til primæroppdrag er ti ganger så høy som for ambulansehelikoptrene.
• De epidemiologiske og medisinske aspektene ved underhenghengende oppdrag (ambulansehelikopter) og vinsjeoppdrag (redningshelikopter) er like.
• Simulert totaltid for vinsjeevakuering var 13 minutter, der redningsmann og lege var fremme hos pasient-markør etter henholdsvis 4 minutter og 6 minutter.
Storulykker
• Storulykker forekommer sjeldent.
• Ambulanse- og redningshelikoptrene spiller en sentral rolle forbundet med logistikk, klinisk ledelse, triagering av pasienter og med pasientbehandling
• Nasjonale veiledere for organisering av skadested og håndtering av storulykker burde spesifisere bruken av legeressurs tydeligere.
• Det lave antallet storulykker nødvendiggjør gode læringsopplegg og planer for gjennomføring av øvelser.
Fant mange og betydelige svakheter
• Mangelen på retningslinjer for ressursvalg mellom ambulanse- og redningshelikopter i forbindelse med tidskritiske redningsaksjoner kan medføre forsinkelser i utkallsfasen.
• Bruken av upresise utkallskriterier for legeressurs er utbredt blant AMK-operatørene.
• Generelt sett er prehospitale data unøyaktige og inkonsistente. Andelen ufullstendige data er betraktelig, og mangel på standardisering er et hinder for forskning og statisk analyse.
- Funnene viser mange og betydelige svakheter ved traumesystemet og det akuttmedisinske apparatet. Styrkende tiltak vil kunne forbedre kvaliteten på traumebehandlingen og følgelig øke pasientsikkerheten som sådan, avslutter Martin Samdal.