For de som faller mellom stoler, må vi bygge en sofa

Noen ungdommer strever så mye at de ikke kan hjelpes av tilbudene som finnes i dag. Nå slår kommuner og spesialisthelsetjenesten seg sammen for å hjelpe de som faller mellom stolene. 

Fact Ung

Spesialrådgiver, og påtroppende prosjektleder Sissel Skaret og nåværende prosjektleder for FACTUng, Even Røren

Det finnes ungdommer som ikke klarer å benytte seg av de etablerte tilbudene. Det kan være ungdom med mistanke om alvorlig psykisk sykdom, eller som av andre grunner har så store utfordringer i hverdagen at de ikke klarer å benytte seg av hjelpetilbudene som allerede finnes. For eksempel så krever behandling på en poliklinikk at man møter opp til timer. Det er det enkelte som ikke klarer. Det er godt kjent at enkelte verken klarer å benytte seg av kommunale tjenester, fastleger eller spesialister, rett og slett fordi de selv ikke klarer å følge opp. Dette er bakgrunnen for etableringen av prosjektet FACT Ung.

Forpliktende samarbeid
FACT er forkortelse for «Flexible Assertive Community Treatment». 
– Vi har ikke noen god norsk oversettelse, men kort fortalt kan det beskrives som fleksibel, aktiv, oppsøkende behandling og oppfølging på tvers av forvaltningsnivåene, forteller Even Røren. Han er tilknyttet BUPA ved Dammen sykehus og er prosjektleder for FACT Ung.

 
Fra tidligere er det etablert FACT-team for voksne mange steder. At tilbudet nå utvides til ungdom, er nytt.
Istedenfor at ungdom henvises mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, barnevern og andre hjelpeinstanser, setter disse seg nå sammen i team og skal gi et samlet tilbud.
– Medlemmene i teamet fungerer som en enhet, uavhengig av hvem som betaler lønnen. Målet er at ungdom skal møte en gruppe fagfolk som kan tilby det de trenger. Er det nødvendig med vurdering fra psykiater, så har vi det. Trenger ungdommen hjelp i forhold til skole eller jobb, har vi kompetanse på det, forteller Røren. 

 
For de få
FACT Ung er et tilbud for de få. Prosjektlederen kan fortelle at tilbudene som allerede finnes er gode og absolutt tilstrekkelig for de aller fleste. Dette blir et tilbud for å fange opp de som strever aller mest. 
– «Alle» vet at disse ungdommene finnes. De har kanskje vært i kontakt med fastlege eller helsesykepleier. Noen er kjent av spesialisthelsetjenesten. Men fordi enkelte fungerer så dårlig, har de ingen nytte av hjelpeapparatet, forteller Sissel Skaret som er spesialrådgiver ved BUPA, og påtroppende prosjektleder. Hun tenker høyt om hvordan man kan nå disse få.
– Istedenfor å sette opp en time på en poliklinikk kan vi møte opp hjemme. Kanskje kan vi invitere til en rusletur i skogen. Vi kan bruke den tiden det tar. Kanskje kan vi nå fram hvis vi er tilstede sammen med ungdommen i noe som vedkommende interesserer seg for. På den måten kan vi kanskje oppnå kontakt og være til hjelp, forteller Skaret.

 
​Strenge kriterier
Tilbudet skal gjelde for personer mellom 12 og 24 år. Det skal foreligge en alvorlig funksjonssvikt med sammensatte vansker og behov for langvarig innsats. Ungdommens vansker skal være alvorlig utfordrende for omgivelsene og noe som overstiger familiens bæreevne, og ungdommen skal ha dårlig tilknytning til ordinært tjenestetilbud. 
– Kartlegging viser at det dessverre finnes en god del i denne gruppen, forteller Even Røren. 

 
Selv om behandlingen skal foregå utenfor institusjon, og kanskje i hjemmet, presiserer Røren at det er et frivillig tilbud. Ingen skal få uventet besøk og ingen skal tvinges inn i et behandling dersom de ikke ønsker. Målet er derimot at mange vil takke ja når behandlingen og fagpersonene flyttes nærmere ungdommen. 

 
Alle er med
Prosjektet omfatter alle 22 kommuner i Vestre Viken sitt nedslagsfelt. Og alle kommunene er med. I følge Røren er det en god indikasjon på at man er kjent med problemstillingen og ønsker å hjelpe. Startskuddet går i 2022 og skal gradvis bres ut. Midler har kommet fra Statsforvalteren, og nå lages det planer for organisering og innhold i tilbudet.
– Siden kommunene er så forskjellig, vil tilbudet være organisert forskjellig. Essensen skal likevel være tilstede, nemlig et tverrfaglig team på tvers av forvaltningsnivåer, sier Røren. 

 
Positiv ungdom
Brukermedvirkning er vanlig i helsevesenet, men kanskje ikke like tett på som i FACT Ung. Det skal nemlig ansettes en brukerrepresentant på samme vilkår som de andre ansatte i teamet. Både Røren og Skaret tror det vil være veldig nyttig med kort avstand mellom fagfolk og representanter for brukerne. 

 
«I am in», er det spontane og tydelige utsagnet til en av medlemmene i Ungdomsrådet for Vestre Viken. «Dette prosjektet kunne ikke kommet noe senere», lyder et annet utsagn. Ungdomsrådet består av ungdom som av en eller annen grunn har vært i kontakt med helsevesenet, og som Vestre Viken vil benytte som referansegruppe. I dette prosjektet vil Ungdomsrådets innspill bli lyttet grundig til. 
– Innspill fra ungdommen er veldig viktig. De har vært tidlig involvert i arbeidet, og deltar i forskjellige deler av prosjektet. Vi skal ta ungdommenes stemme på alvor, forsikrer prosjektlederen. Han forteller videre at BUPA tidligere også har brukt Ungdomsrådet og at de er veldig imponert over det arbeidet som legges ned der. 

 
Gode erfaringer
Erfaringene fra lignende prosjekter andre steder, er gjennomgående gode. I Oslo er det forsøkt i liten skala i enkelte bydeler. Det største erfaringsgrunnlaget kommer fra Nederland. 
– Asker kommune er blant de som skal starte først. Alle andre vil ha oppstart i løpet av 2022. Prosjektet skal løpe i totalt 5 år, forteller Røren. Han har stor tro på tilbudet som kommer.

 
Løsningen for ungdom som faller mellom to stoler er ifølge Sissel Skaret ganske klart; – Vi må bygge en sofa, avslutter hun.