Fordeler og ulemper med BET-behandling
Undersøkelser viser at selv om majoriteten har hatt positive erfaringer med BET-behandlinger, er det også noen som sitter igjen med negative følelser. Alle erfaringer, positive og negative er viktige i målsetningen om at BET skal bli bedre for flere.
BET-seksjonen ved Blakstad sykehus i Vestre Viken HF tilbyr behandling til mennesker som strever med alvorlige og sammensatte psykiske helseutfordringer, og som har vært gjennom mange behandlingsforsøk i psykisk helsevern uten at livet har blitt bedre. Formålet med behandlingen er å mobilisere deres iboende ressurser og styrke deres autonomi. Seksjonen tilbyr medisinfri behandling for de som ønsker dette, jfr. Helse- og omsorgsdepartementets krav om at alle helseforetak skal tilby denne muligheten.
De som tas inn til behandling kan ha diagnoser innen kategorier som psykolidelser og bipolare lidelser og være plaget av symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og store stemningssvingninger, eller mer sammensatte tilstandsbilder preget av dissosiasjon, personlighetsproblematikk, selvskading og selvmordsforsøk.
Økt selvstendighet og mer aktivitet
Fagutvikler Arne Lillelien og seksjonsleder Didrik Heggdal forteller at det har vært rundt 150 pasienter i BET-behandling siden BET-tilbudet ble etablert ved årsskiftet 1999/2000. De forteller at det er gjennomført evalueringsstudier som viser positive effekter av BET på gruppenivå. Blant annet ser det ut som at BET kan bidra til mindre bruk av tvang i behandling og redusert bruk av psykiatriske legemidler, og at denne tilnærmingen hjelper mange til å skape seg et bedre liv.
Det er en sterk reduksjon i selvdestruktiv atferd blant de som har gjennomført behandlingen. En studie viser at flere kom i gang med aktiviteter eller jobb, og blant dem var det også mennesker som før BET hadde være uføretrygdede. Mange fikk et liv med økt selvstendighet og ble mer aktive deltakere i samfunnslivet.
I en kvalitativ studie beskrev personer som hadde gjennomført BET at det å få og ta ansvar for endring var vesentlig for at de skulle bli bedre, samtidig som de opplevde at de ble sett som medmennesker i sin smerte og sitt strev.
Både Verdens helseorganisasjon, Europarådet og FNs spesialrapportør for mennesker med nedsatt funksjonsevne har nevnt BET som et eksempel på god praksis innen psykisk helsefelt.
I januar startet utdanningen av nye BET-veiledere
Lykkes ikke med alle
En brukerundersøkelse som fylles ut før utskriving viser at majoriteten av de som behandles ved BET-seksjonen opplever å bli møtt med respekt og empati, og som likeverdige og autonome medmennesker. Samtidig sitter noen igjen med at BET-behandlingen ikke var nyttig, og at den kanskje også gjorde livet deres vanskeligere. For disse menneskene har vi ikke lykkes med jobben vi forsøker å gjøre, sier Heggdal.
Nylig tok BET-seksjonen initiativ til å få undersøkt erfaringene til mennesker som har hatt slike negative behandlingserfaringer i møte med BET. Oppdraget ble gitt til FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus, slik at de som skulle samle inn, analysere og skrive om disse erfaringene ikke hadde noe med selve behandlingen å gjøre. Psykologspesialist Jørgen Flor og professor i psykologi, Leif Edward Ottesen Kennair, beskrev BET-seksjonens initiativ og delegering av selve undersøkelsen til nøytrale, utenforstående forskere som "et eksempel til etterfølgelse" i sin bok Skadelige samtaler - Myten om bivirkningsfri terapi.
Under ledelse av konstituert forskningssjef og konstituert avdelingssjef FoU, Nina Helen Mjøsund fikk forskergruppen frem svært detaljert dybdekunnskap fra en gruppe mennesker som ikke opplevde BET som bra. Resultatene fra studien er en påminnelse om at informasjon som formidles som BET også må inneholde negative erfaringer med denne behandlingsmetoden, slik at det blir tydelig at BET ikke vil være den riktige behandlingen for alle.
Studiedeltakerne beskrev at de var motiverte og hadde høye forventninger, men at møtet med BET knuste drømmene deres. Relasjonen til terapeutene ble preget av utrygghet, og at de opplevde at ansvaret som ble lagt på dem var for ekstremt. Deltakerne fortalte at de satt igjen med mer skam, selvhat og ensomhet etter behandlingen. Studien avslutter med at deltakernes erfaringer viser at opplevelsen av hvordan en behandling fungerer ikke alltid blir slik intensjonen og målsettingen i utgangspunktet er.
Negative erfaringer skal føre til forbedringstiltak
Spesialrådgiver ved Blakstad sykehus, Jan Hammer, forteller at negative erfaringer med behandling i psykisk helsevern ikke er uvanlig, og at dette forekommer på alle nivåer i helsetjenestene og i alle former for behandling. Hammer henviser til to nylig gjennomførte undersøkelser i regi av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Hanna Mantila, også spesialrådgiver ved Blakstad sykehus, legger til at det derfor er viktig at denne typen kunnskap kommer frem. Forskning på negative behandlingserfaringer gir informasjon som psykisk helsevern kan bruke til å forbedre og videreutvikle sine tjenester. Formidling av negative erfaringer kan sammen med beskrivelser av forbedringstiltak bidra til at pasienter og pårørende både får et realistisk bilde av tjenestene og at de blir trygge på at helsepersonell gjør så godt de kan for at flest mulig skal få hjelp som fungerer. Her blir det også viktig at studier om negative erfaringer settes inn i en bredere kontekst, og at ikke negative funn generaliseres som om de gjelder for alt som har med den omtalte behandlingen å gjøre, avslutter Mantila og Hammer.
Studien om de smertefulle opplevelsene til mennesker som hadde negative erfaringer med BET-behandling skal ikke havne i en skuff. Resultatene skal komme fremtidige pasienter til gode. Med utgangspunkt i denne studien har BET-seksjonen satt i gang forbedringstiltak i form av et aksjonsforskningsprosjekt. Prosjektet ledes av Monica Strand, forsker ved FoU-avdelingen. I tillegg til medarbeidere fra BET, deltar en tidligere pasient fra BET i forskergruppen.
– Med en målsetting om at BET skal bli bedre for flere, bruker vi funn fra BETikkebraformeg-studien som utgangspunkt for systematisk og kritisk refleksjon over egen praksis. Dette har resultert i utforming og utprøving av en rekke tiltak, og styrking av en praksis der teamet hele tiden evaluerer seg selv og det de gjør, sier fagutvikler Inger Hilde Vik.
Fra venstre: Trude Wallin Haugen, Rutha Kvist, Inger Hilde Vik, Monica Strand og Camilla Christensen Østvold (foto: Jan Hammer)
Prosjektleder Monica Strand understreker at blikket for hvordan behandlingen erfares fra et pasientperspektiv, er helt sentralt også i denne studien. Brukermedvirker Rutha Kvist har gode erfaringer med BET og håper at prosjektet kan bidra til at enda flere opplever behandlingen som nyttig.
Pasientene og deres opplevelser i sentrum
Aksjonsforskningen inngår nå i hverdagsdriften ved seksjonen og alle medarbeidere deltar. Pasienter inviteres til å dele sine erfaringer med forbedringsarbeidet etter gjennomgått behandling. Vi arbeider for at behandlingstilbudet skal bli bedre for alle, og som en del av dette skal vi være oppmerksomme på tilbakemeldinger som tyder på at behandlingen ikke fungerer eller fører til forverring, fremholder Vik. Hun legger til at dette er et arbeid som ikke stopper opp når aksjonsforskningsprosjektet er gjennomført. Målet er å skape systemer for kontinuerlig forbedring, der det nettopp er pasientene og deres opplevelser som står i sentrum, avslutter Vik.
– Vi håper at det fokuset BET-seksjonen setter på negative erfaringer vil bidra til at andre behandlingssteder også vil rette et kritisk blikk på egen praksis, sier Mantila.
– Måten BET-seksjonen har gått frem på synliggjør hvordan undersøkelser av negative erfaringer kan brukes til forbedring av tjenestene, slik at det blir flere som får behandling som faktisk hjelper og oppleves som hjelpsom, legger Hammer til avslutningsvis.