Forsket på åreforkalkning

Håkon Ihle-Hansen har sett på sammenhengen mellom aterosklerose og kognitiv funksjon. Han forsvarte nylig doktorgraden sin.

Forsker Håkon Ihle-Hansen

Håkon Ihle-Hansen forsvarte nylig sin doktorgrad.

26. august forsvarte Håkon Ihle-Hansen sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d): “Cognitive function and carotid atherosclerosis in 63-65-year-old men and women from the general population - Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study”.

Ihle-Hansen jobber som lege ved Medisinsk avdeling ved Bærum sykehus, og har i studien vært tilknyttet Forskningsavdelingen samme sted. Sammen med kollegaer har han undersøkt sammenhengen mellom kognitiv funksjon og aterosklerose (fettavleiring i halspulsårene), i studien «Akershus hjerteundersøkelse 1950», der alle innbyggere i Akershus fylke født i 1950 ble invitert til å delta.

Kognitiv funksjon, som blant annet innebærer hukommelse, logiske evner og konsentrasjonsevne, ble undersøkt med Montreal Cognitive Assessment (MoCa) test, mens aterosklerose ble kartlagt ved ultralydundersøkelse av halspulsåren.

- Det finnes ingen effektiv behandling mot kognitiv svikt, men utvikling av kognitiv svikt kan til en viss grad forebygges. Det er derfor ønskelig å identifisere personer som står i fare for å utvikle kognitiv svikt, slik at man kan sette inn forebyggende tiltak hos disse, sier Ihle-Hansen.

MoCA-test er designet for å identifisere tidlige og lette kognitive forandringer. Det er en forholdsvis ny test, men som allerede er  mye i bruk. Forskerne ved Bærum sykehus ønsket å undersøke hvilke testresultater man kan forvente i en middelaldrende del av normalbefolkningen. I Akershus hjerteundersøkelse 1950 skåret halvparten av deltakerne under grensen for hva som er angitt som normalt.

- Vi mener derfor at denne grensen er satt for høyt. Kjønn og utdanningsnivå påvirket test-resultatene, og dette er viktig å ta hensyn til når resultatene vurderes, sier Ihle-Hansen.

Deltagerne ble også undersøkt med ultralyd av halspulsårene, og Carotid plaque score ble brukt til å angi hvor mye fettavleiringer hver enkelt deltager hadde. Hele 87 prosent av de undersøkte hadde synlig aterosklerose i halspulsårene, selv om de fleste kun hadde små forandringer. Så høy forekomst av aterosklerose er ikke tidligere påvist i denne aldersgruppen.

- Aterosklerose er en risikofaktor for senere utvikling av kognitiv svikt. Betydningen av aterosklerose på kognitiv funksjon i en normalbefolkning er derimot ikke tilfredsstillende kartlagt. Vi fant ingen klar sammenheng mellom mengden av aterosklerose i halspulsårene angitt ved Carotid plaque score og kognitiv funksjon. Derimot fant vi en sammenheng mellom størrelsen på største aterosklerotisk påleiring og kognitiv funksjon, sier han.

Som et resultat av studien han har gjort, har de endret måten å gjennomføre ultralyd av halspulsårene og hvordan resultatene av undersøkelsene tolkes.

- Vi er nå også mer bevisst på at man må behandle resultatet av MoCa testen med varsomhet. og at testresultatet fra MoCA i stor grad påvirkes av utdanningsnivå Vi har også fått større belegg for å råde til en sunn og aktiv livsstil, da dette bidrar til bedre hjerte- og hjernehelse, avslutter Ihle-Hansen.