Forsket på Hallingdal sjukestugu

Kommuneoverlege i Ål kommune, Øystein Lappegard, har forsket på sjukestugus betydning for pasientene i Hallingdal.

Publisert 12.10.2016
Sist oppdatert 26.10.2016

En mann med briller
Lappegard disputerte med sin avhandling «Akuttinnleggelser ved Hallingdal sjukestugu» tirsdag 4. oktober. Gjennom samhandlingsreformen er norsk helsevesen utfordret til å utvikle alternativer til akutte sykehusinnleggelser. Et av få steder som over flere år har hatt erfaring med dette, er Hallingdal sjukestugu. Gjennom doktorgradsarbeidet har Lappegard undersøkt nærmere om lokalmedisinske sentra kan og bør ha en slik rolle.

- Konklusjonen er at utvalgte pasienter kan akuttinnlegges på lokale tilbud hvis dette tilbudet holder et forsvarlig medisinskfaglig nivå. Både nasjonalt og internasjonalt kan det anbefales å utvikle slike, akuttmedisinske tilbud. Dette fordi pasientene opplever god kvalitet ved oppholdet, det foreligger indikasjon på positive helsegevinster og fordi tilbudet ofte vil være kostnadsbesparende, sier Lappegard.

Kommuneoverlegen mener at resultatet av forskningen også kan brukes i den videre utviklingen av tilbudet ved Hallingdal sjukestugu.

- I disse dager er det åpnet en unik avdeling på Hallingdal sjukestugu, der man har 10 desentraliserte sykehusplasser fra Ringerike sykehus og 10 interkommunale plasser for de seks Hallingdalskommunene i en og samme avdeling. Avdelingen driftes av Ringerike sykehus, og helseforetaket og kommunene spleiser på driftsutgiftene. Dette er samhandling i praksis, der man får gjort en gråsone om til en felles behandlingssone, sier Lappegard.

Foretrekker lokal innleggelse

I forskningsprosjektet fikk pasienter som kunne innlegges alternativt til sykehuset, tilbud om å inngå i en trekning om innleggelsessted, - ved Hallingdal sjukestugu eller Ringerike sykehus. Man fikk dermed to tilfeldig sammensatte pasientgrupper som kunne sammenlignes både på opplevd kvalitet og helsekonsekvenser. I tillegg ble det gjort en helseøkonomisk analyse.

- Pasientene foretrakk innleggelser lokalt, dette på grunn av nærhet til hjem og familie og mindre stress enn på sykehuset. De opplevde at samme lege og pleiere tok seg av dem under hele oppholdet og følte seg helhetlig ivaretatt utover den ene sykdommen de var innlagt for. De var trygge for å bli sendt videre til sykehuset hvis dette var nødvendig, sier han.

I en tid der pasientens helsetjeneste skal vektlegges og i en tid der antallet eldre og kroniske pasienter øker, vil betydningen av å utvikle en differensiert spesialisthelsetjeneste være stor. Lappegard mener at forskningsresultatene viser at man kan og bør utvikle desentraliserte spesialisthelsetjenester også andre steder i landet.

- Forskningen viser at pasientene etterspør tjenester tilpasset deres behov, de vil aller helst legges inn et annet sted enn sykehuset hvis dette er medisinsk forsvarlig, sier han.

Bedre enn sykehus

Pasientene som deltok i forsknigsprosjektet ble fulgt i ett år etter innleggelsen for å vurdere helsemessige konsekvenser. Det ble ikke funnet sikre forskjeller ut fra hvor de to gruppene ble innlagt. Men det var funn som kunne tyde i retning av helsemessige gevinster ved lokal innleggelse. Helseøkonomisk er det særlig på transportsiden og på organiseringen av legetilbudet en vil kunne finne besparelser.

- Eldre og kronisk syke trenger ofte noe mer tid til å komme seg etter en sykdom og dette behovet kolliderer med sykehusenes behov for å presse ned liggetiden og å overføre behandling til poliklinisk virksomhet. Vi må spørre oss på hvilken måte vi kan bygge opp en helsetjeneste som i større grad bygger på pasientens premisser og behov. Forskningen min viser at Hallingdal sjukestugu ivaretar en halvannenlinjetjeneste som imøtekommer pasientens behov på en bedre måte enn det sykehusene kan.

Lappegard synes det har vært både spennende og utfordrende å jobbe med forskningsprosjektet, selv om helsetjenesteforskning kan være både tidkrevende og komplisert – og at det til tider har vært ensomt å jobbe på Ål.

- Det har vært en utfordring å sitte såpass perifert, og til tider en ensom jobb langt fra forskningsmiljøene. Men samtidig har jeg fått glimrende oppfølging fra min hovedveileder ved Institutt for helse og samfunn, UiO og fått full støtte for arbeidet fra Vestre Viken og Ringerike sykehus.