Forsket på unge idrettshjerter
Å skille et friskt idrettshjerte fra et sykt er avgjørende for å forebygge plutselig hjertedød hos unge atleter.
Toppidrettsutøvere har betydelig større og tykkere hjerter enn befolkningen ellers, dette kalles idrettshjerte. Forandringene kan være dramatiske og kan forveksles med sykdom. For noen få kan en slik belastning på hjertet være sykdomsfremkallende i seg selv.
Også barn kan utvikle idrettshjerte, men har i liten grad blitt undersøkt tidligere.
PhD. Anders W. Bjerring.
I sin doktoravhandling «The early developement of the Athlete’s Heart» for graden PhD har Anders Wold Bjerring fulgt en gruppe unge, lovende skiløpere fra de var 12 til de var 18 år.
Forskningen har foregått ved hjerteavdelingen på Rikshospitalet, men Wold Bjerring er i dag lege i spesialisering (kardiologi) ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus.
Effekt av tidlig og intens trening
De unge skiløperne har blitt undersøkt med moderne hjerteultralyd og har gjennomført omfattende ytelsestester, inkludert maksimalt oksygenopptak. De har også fylt ut treningsskjema og jevnlig blitt intervjuet.
– Allerede ved 12-års alder hadde langrennsløperne større og tykkere hjerter enn jevnaldrende. Disse forandringene ble større og mer uttalte ettersom barna ble eldre, forteller Wold Bjerring.
Flere av barna er i dag noen av de mest lovende juniorene i Norge og har omfattende endringer i hjertet.
– Enkelte har hjerter som er to-tre ganger så store som man ville forventet ut ifra alder og kjønn, sier han.
Avhandlingen til Wold Bjerring kaster lys over den dynamiske og komplekse utviklingen av idrettshjerte, noe som er helt avgjørende for å kunne plukke ut de som er syke eller de som ikke tåler intens trening.
Forebygge plutselig hjertedød
– Når man trener mye, så endrer hjertet form og størrelse, dette kalles idrettshjerte og har vært kjent siden slutten på 1800-tallet. Men til tross for at nær alle toppidrettsutøvere starter med intens trening som barn, har vi har visst lite om utvikling av idettshjertet hos barn og ungdom, forteller Wold Bjerring.
– Vi fulgte derfor en gruppe unge lovende skiløpere fra de var 12 år til de ble 18 år og har blant annet undersøkte hjertene deres med moderne tre-dimensjonal ultralydteknologi i tre runder. Vi fant betydelige forandringer i hjertene deres allerede som 12-åringer, og disse forandringene ble bare mer og mer uttalte ettersom de ble eldre, sier han.
– Vi har lært mye om hvordan idrettshjertet utvikler seg og kan bruke denne kunnskapen til å mer presist skille et vanlig, friskt idrettshjerte fra et sykt hjerte. Dette er avgjørende for bedre å forebygge plutselig hjertedød hos unge atleter, opplyser Wold Bjerring.
– Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?
– Det har vært en gjennomgående positiv opplevelse. Det er et veldig godt forskningsmiljø på hjerteavdelingen på Rikshospitalet og vi har hatt et velfungerende samarbeid med Idrettshøyskolen. Jeg har lært utrolig mye, både som forsker og praktisk faglig med det aller nyeste innen ultralydteknologi.
– Det er ikke til å komme fra at man har en betydelig større frihet i hverdagen som stipendiat enn kliniker. Men jeg har jo jobbet litt på sengepost ved siden av, for ikke å helt glemme den kliniske hverdagen, avslutter Anders Wold Bjerring.
Se flere nettsaker om fremtidens pasientbehandling på temasiden til Helse Sør-Øst