Fra friske blæreceller til kreftceller

Nylig forsvarte Ida Monshaugen sin avhandling "The regulatory role of N1-methyladenosine in tRNA in the development of urothelial carcinoma of the bladder" for graden PhD. Doktorgradsareidet utgår fra Kirurgisk avdeling ved Bærum sykehus.

Blærekreft er en svært vanlig kreftsykdom, og behandlingen er ofte hard for pasientene og livslang. Blærekreft er også en av kreftformene som synes å være tettest koblet mot kjemiske endringer av arvestoffet.

I sin avhandling har Ida Monshaugen og medarbeidere undersøkt hvordan kjemisk endrede RNA-molekyler påvirker regulering av mekanismer som transformerer friske blæreceller til kreftceller.

I prosjektet ble overfladiske lavgradige og høygradige blæresvulster analysert for kjemiske endringer på RNA. Målet med studien har vært å identifisere mulige molekylære mål som kan brukes i terapi av blærekreft.

- Arbeidet har fokusert på å bruke en tilpasset metode for å sekvensere små ikke-kodende RNA i pasientprøver med overfladisk blærekreft og friskt vev fra samme pasient. Dette for å få et innblikk i hvordan ulike grupper av små ikke-kodende RNA uttrykkes i de respektive gruppene, altså hvor forskjellig uttrykket er mellom blærekreft og normalt vev, forteller Monshaugen.

- Korte RNA, kalt tRF-er, er som brytere som - når de slås på - reduserer uttrykk av gener. Et av hovedfunnene i prosjektet er at en kjemisk endring kalt m1A på tRF-ene er oppregulert i blærekreft. Dette reduserer funksjonen til tRF-ene (bryterne), noe som fører til økt uttrykk av målgener som gjør blærekreften mer aggressiv.

- Dette åpner muligheten for at legemidler som enten hemmer enzymet som kjemisk endrer tRF-ene, eller som fjerner den kjemiske endringen på tRF-ene, kan bidra til å slå på bryterne igjen. Det vil også være interessant å forske videre på muligheten for å bruke umodifiserte tRF-er (funksjonelle brytere) som en metode for å erstatte de kjemiske endrede tRF-ene (mindre funksjonelle bryterne). Dette for å tilbakestille kreftcellene til mindre aggressive, som kanskje også vil respondere bedre på behandling som er tilgjengelig i dag, slik som BCG og cisplatin, forklarer Monshaugen.

- Hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?

- Arbeidet med doktorgraden har vært utfordrende, da vi har jobbet med en type molekyler (RNA) som degraderer raskt og derfor er krevende å jobbe med. Samtidig har vi brukt dyrebare pasientprøver i prosjektet, som vi ønsker å bruke på best mulig måte og vi har derfor lagt ned mye innsats i optimalisering av forsøkene våre før vi har satt i gang med disse prøvene. Mest av alt har arbeidet vært utrolig spennende, og forhåpentligvis vil noen av funnene fra dette arbeidet være et positivt bidrag til videre forskning på dette feltet innen blærekreft, som på sikt kan føre til noe som har klinisk relevans og nytteverdi.

Til daglig jobber Ida Monshaugen i Bryn Aarflot i Oslo, som patentrådgiver innenfor sektoren livsvitenskap og helse, særlig innenfor kjerneområdene bioteknologi, legemidler og diagnostikk.