Fra radiologi til poesi

– Gjennomlyst dreier seg i hovedsak om historiene kroppen bærer på, om sammenhenger mellom biologi, språk og mening, forteller Lars Borgen.

Lars Borgen er fagansvarlig overlege for intervensjonsradiologi ved Drammen sykehus. Alle som har lest en røntgenbeskrivelse vet at det er et godt stykke unna poesi. Her skal språket være presist, og tolkningene skal ikke gi rom for subjektivitet, følelser eller tvetydighet. Men selv om beskrivelsene oftest er kjølige og faktabaserte, så er de likevel en beskrivelse av et menneske med en livshistorie som skjuler seg i røntgenbildet.

– Når man er på sin tyvende CT-beskrivelse for dagen, så kan man miste litt piffen og perspektivet. Da kan det være en utfordring for oss radiologer å sette dette inn i den faktiske sammenhengen – at det jo dreier seg om mer enn bilder, at det er menneskeskjebner det gjelder, sier Borgen.

I et tidstypisk kontor fra 70-tallet på Drammen sykehus deler gjerne Lars Borgen noen tanker om livet, helsepersonell, om det magiske med røntgenteknologien og – om skriving. Og skrive er noe han har gjort store deler av livet.

– For meg kan det være god mentalhygiene å skrive. Det å finne små lommer av ro, skjermet fra hverdagens konstante støy, der jeg kan skrive og tenkte tanken ut, er godt. Avkobling fra kaoset der ute, er for meg, og jeg tror for mange andre, en mulighet for balanse i livet, og dypest sett kanskje en forutsetning for å prøve å leve sant?

Diktsamlingen Gjennomlyst ligger nå klar for å trykkes. Samlingen inneholder 52 dikt, mange med bilder og utspring i medisin og røntgenfaget.

Jeg håper jeg har klart å jorde diktene i konkrete og forståelige bilder fra min egen verden, men at de likevel sier noe om det som rører oss alle, om det vi har felles. Og kanskje får diktene leseren til å trekke på smilebåndet innimellom?

Tok pause fra medisinstudiet

At skriving har vært viktig for Lars Borgen er hevet over enhver tvil. Så viktig at han før det siste året på medisinstudiet tok permisjon for å gå på forfatterstudiet ved Høyskolen i Bø i Telemark.

– Det var et kjærkomment avbrudd. Å studere medisin handler i stor grad om å svelge unna informasjon og å absorbere kunnskap. Å skrive er det motsatte. Her kan man leke, tenke fritt, assosiere og være kreativ. Det er fint hvis disse to prosessene kan befrukte hverandre.

Etter endt medisinstudium har det blitt både familie, barn og en Ph.D på CV-en. Og nå altså en diktsamling. Borgen kan fortelle at det å utgi bok har sittet langt inne.

– Dette er dikt som har blitt til over flere tiår, forteller han.

Tenker mye

Lars Borgen tenker mye. - Noen mener for mye, sier han og ler. Han assosierer og formidler det under intervjuet, med stadige hopp og spring i tema. Og han er nysgjerrig på det meste.

– Jeg er glad i språk, rare ord, humor og tvetydighet. Det kan åpne opp for leserens egne tanker. Jeg er selvfølgelig også opptatt av medisin og biologi. Kroppen er et system mettet med mening og logikk. Alt henger sammen, alt virker sammen og alle organsystemer er gjensidig avhengig av hverandre, sier han entusiastisk.

Han er har stor kjærlighet for røntgenfaget og beskriver det som å være i komplett flyt når han står på intervensjonslabben med en ledewire og et kateter i en blodåre.

– Røntgenfaget er jo mystisk! Vi kan se det som egentlig er usynlig og ikke opp i dagen. Vi kan få øye på ting som røper hva som kommer fram i tid. Vi kikker sånn sett inn i fremtiden. Oftest er det bra, men av og til en ulempe. Og ikke sjelden er det skummelt for pasienten, sier han.

Måtte bli dikt

– Hvorfor ble det dikt, og ikke en annen litteratursjanger?

– Jeg liker det destillerte og fortettede ved diktformen. Det er faktisk mange likheter med å skrive en vitenskapelig artikkel. Ting skal sies med færrest mulig ord, og være mest mulig presist. Dessuten skal begge deler beskrive virkeligheten. Forskjellen er at en fagartikkel skal være objektiv og entydig, mens et dikt kan åpne for mange betydninger og det subjektive, sier han.

Den trykte samlingen er ennå noen uker unna. Men ryktet om den poetiske radiologen går.

– Mange vil hevde at et sykehus er rasjonalitetens høyborg, hvor vitenskap og medisin er idealet. Hva tror du kollegene dine tenker om at du utgir dikt?

– Jeg har så langt bare fått smil og oppmuntringer. Det er utrolig koselig! Jeg tror de aller fleste som jobber her tenker mange tanker ut over det klinisk konkrete og den praktiske hverdagen. Dette huset er stapp fullt av skjebner, flotte møter, stor innsats og liv og død. Det kan være fint å se himmelen over hverdagen. Og ikke minst: ikke miste av synet meningen med det vi driver med! Det er en nødvendighet for å holde ut, avslutter han. Kanskje et dikt kan hjelpe oss til å beholde disse perspektivene?

Om du kunne tenke det å kjøpe diktsamlingen, der overskuddet går til Leger uten grenser, så send en mail til Lars Borgen!

Gjennomlysning

anoderegnet

slår gjennom åpen kropp

en umerkelig rosse

et kast av fotoner

sandblåser brystet

strålene pisker og river

slår løs varmt bløtvev

hjertet av kjøtt bak beinginda

etterlater kun en hvit skygge

røntgenblikket

beiner ut et pulsløst skjelett

ribbet for tid

som allikevel forteller historien

om tilheling og brudd

tilheling og brudd

skygger av sannhet

i ly av knoklene

mye går forbi

men noe blir igjen

noe blir bilder