Glatta avslører benskjørhet
- To av tre pasienter som får brudd etter fall, for eksempel på glatta, brekker fordi de har skjøre ben, sier Tove Tveitan Borgen, overlege på revmatologisk seksjon ved Drammen sykehus.
Såpeglatte veier i vinter-Norge betyr økt antall bruddskader. Brudd i håndledd, hofte, ankel og overarm er blant de vanligste.
To av tre pasienter som får brudd, for eksempel på glatta, brekker fordi de har skjøre ben. Hadde de hatt normal skjelettstyrke, ville det være mye mindre sannsynlig at fallet førte til et brudd.
4.000 pasienter i Drammen
– Vi forventer at kroppen skal tåle at vi faller. Brudd etter fall fra egen stående høyde er derfor et signal til helsepersonell om at pasientens skjelett med stor sannsynlighet ikke er så sterkt som det burde være, og at dette må undersøkes nærmere, forteller Tove Tveitan Borgen, overlege på revmatologisk seksjon ved Drammen sykehus.
I fire år har nærmere 4.000 pasienter med lavenergibrudd blitt «fanget opp» ved Drammen sykehus i et prosjekt ved revmatologisk og ortopedisk avdeling (NoFRACT prosjektet).
Pasientene har fått tilbud om utredning av bruddrisiko og behandling mot benskjørhet hvis det er grunn til det.
Langt over halvparten har skjørt skjelett
63 prosent av pasientene som har vært til bentetthetsundersøkelse etter et brudd har betydelig økt risiko for nye brudd og har behov for behandling mot benskjørhet for å forebygge dette. Kun 10 prosent av pasientene stod på slik behandling før bruddet.
- Piggsko eller brodder kan være et nyttig hjelpemiddel på glatta, sier Tove Tveitan Borgan.
Mange brudd om vinteren
Norge er blant de land i verden med høyest forekomst av benskjørhet.
– Kombinasjonen hålke og benskjørhet gir spesielt mange brudd om vinteren. Fallforebyggende tiltak som bruk av brodder/piggsko, strøing på fortau og veier er viktig, men like viktig er det å identifisere flere personer med benskjørhet i Norge – slik at de kan få behandling og brudd forebygges. Det er et langt lerret å bleke, for 1 av 4 kvinner mellom 60 og 70 år har benskjørhet og mer enn 1 av 3 kvinner mellom 70 og 80 år har benskjørhet. Det blir stadig flere eldre i Norge og benskjørhet finnes også hos menn, sier overlegen ved Drammen sykehus.
Flere bentetthetsmålere i Vestre Viken
Antallet bentetthetsmålere i landet er fremdeles for lavt for å tilby screening av alle, selv om antallet DXA scannere har økt de siste årene.
– I Vestre Viken helseforetak har vi nå bentetthetsmålere på revmatologisk avdeling ved Drammen sykehus og ved ortopedisk avdeling ved Bærum og Ringerike sykehus. Vi har dyktige sykepleiere som utfører konsultasjoner med bentetthetsmåling og leger som alltid kvalitetssikrer og avgjør behandling. Et godt eksempel på jobbglidning og effektiv bruk av helseressurser. Det er stor helsegevinst i å henvise personer med økt risiko for osteoporose til bentetthetsmåling, forteller Tove Tveitan Borgen.
Det finnes billig og effektiv behandling mot benskjørhet som kan halvere risiko for nye brudd i løpet av 2-3 år.
Behandling forebygger alle typer brudd, også alvorligere typer, for eksempel hoftebrudd som er beheftet med økt dødelighet og sykelighet.
Behandlingen er som regel tablett eller brusetablett en gang i uken, intravenøst en gang i året eller sprøyter hver 6. måned.
Tove Tveitan Borgen, driftssykepleier Wenche Granlund og fagkoordinator ved osteoporoseenheten May-Britt Stenbro jobber ved revmatologisk avdeling.
Slik kan du forebygge
En god del av de som har benskjørhet er arvelig disponert og forekomsten øker med alderen.
Kvinner er spesielt utsatt etter overgangsalderen og bortfall av østrogen.
Det er tiltak man kan gjøre for å redusere risikoen for å få benskjørhet.
– Trening er veldig bra, styrketrening er spesielt bra. I tillegg er det viktig å tilføre kroppen nok kalsium , vitamin D og proteiner. Melk er en super kilde. Det finnes også en rekke kalsium og vitamin D tilskudd som er uten resept, anbefaler Tveitan Borgen.
Flere nyheter: