God erfaring med VR-basert simulering

En av Helse Sør-Øst sine satsninger i år, er medisinsk simulering ved hjelp av VR-teknologi. Den nye teknologien er et viktig bidrag for å styrke kompetansen til behandlere i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Gjennom å simulere hendelser får behandlere en økt mestring og innsikt i behandler-pasient-interaksjonen. Hensikten er at når behandlerne øver på å håndtere vold, trusler og andre utfordrende situasjoner på jobb, styrkes også kvaliteten i behandlingen i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Dette kommer både pasienter, pårørende og de ansatte til gode. 

Truls Røer-Johansen og Sissel Vælitalo Skaret er spesialrådgivere ved BUPA Vestre Viken. De har begge jobbet nærmere 20 år innen feltet psykisk helse og rus. I løpet av dette året har de  har prøvd ut, lært og fått mange erfaringer med bruk av VR-teknologien i opplæringssituasjoner. De har nå god erfaring med læringsmetoden og mener at læringsutbyttet er høyt.

SUPERBRUKER: Truls Røer-Johansen er svært fornøyd med VR-simulering som læringsmetode.  Filmen styres med en anatomisk fjernkontroll som holdes i hånden.  

Røer-Johansen er superbruker av teknologien. Denne våren og høsten har han holdt mange kurs. 

- Utprøvingen av VR-simulert opplæring skjer ved alle BUP-ene i Helse Sør-Øst og er nå i avsluttende fase. Allerede fra nyåret skal metoden implementeres ved alle Barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Helse Sør-Øst-regionen. Det blir en stor satsning, sier han. 

- I prosjektet med Helse Sør-Øst, fikk alle BUP-ene fem VR-briller hver. Nå utvides prosjektet med ytterligere seks briller. Resultatet er at flere kan delta og få styrket kompetanse sin i å håndtere utfordrende situasjoner, forteller Skaret.

Forskning viser at når flere sanser stimuleres, husker og lærer vi bedre. Når følelsene blir involvert i læringsprosessen, forsterkes inntrykkene og vi sier at «vi kjenner det på kroppen». 

Røer-Johansen er imponert over hvor mye som huskes etter en VR-simulering. 

- Med tradisjonell opplæring som forelesninger eller tilsvarende, huskes normalt sett rundt 5-10 % av innholdet. Når det gjelder medisinsk simulering huskes rundt 80 %, basert på at du praktiserer det du lærer.

VR-TEKNOLOGI: Sissel Vælitalo Skaret har brukt teknologien for å lære mer om hvordan utfordrende pasientsituasjoner skal håndteres. 

Skaret forteller hvordan VR fungerer. 

- Med VR føler deltakerne situasjonen på kroppen. Det blir ikke en passiv fortelling om utfordrende pasientmøter, men et ektefølt møte hvor deltakere deler den samme opplevelsen. 

VR-metoden er velegnet for både nyutdannede så vel som og erfarne medarbeidere med bakgrunn som behandler eller miljøpersonell. Med dagens utstyr kan BUPA vise flere ulike scenarioer (filmer). Hvert scenario viser ulike utfordringer som deltakerne tar del i og lærer fra.

På opplæringen får deltakerne hver sin VR-brille og en fjernkontroll. I brillen ser og opplever de en utfordrende pasientsituasjon i 360 graders vinkel. 

Hver av scenarioene varer i ca. i 7 minutter med mulighet til å pause filmen underveis. På kurset går vi gjennom førstegangssamtalen, selvrisikovurdering, vold og trusler og den vanskelige samtalen mellom medarbeidere. Alle ser de samme scenarioene. 

Mennesker kommuniserer og forstår på forskjellige måter. Bagasjen vi har med oss av erfaringer bidrar til at vi forstår og opplever situasjoner forskjellig. Dette er også tilfellet under VR-simuleringen.

Før simuleringen starter er læringsmålet definert. Det er også krav om taushetsplikt.

- Et viktig premiss for en best mulig læring, er at simuleringen og samtalen skjer i trygge rammer sammen med kolleger, sier Skaret.

 

TRYGG MED KOLLEGER: Simuleringen skjer med kolleger som du kjenner og er trygg på. 

Under VR-simuleringen er deltakerne betraktende og observerer situasjonen. Et av scenariene som deltakerne får se, er om en suicidal pasient. Skaret forteller at dette er en spesielt krevende situasjon.

- Når du som behandler skal vurdere om en pasient er suicidal, men dialogen uteblir og pasienten er taus. Hva gjør du? Dette kan du oppleve som veldig ubehagelig og krevende.

Røer-Johansen og Skaret forteller at alle debriefinger blir unike. De forklarer dette med at sammensetningen av mennesker er forskjellig.

- Et case kan bli til 100. Det er alltid nye elementer som bringes inn og forstås, sier Røer-Johansen.

Medisinsk simulering og VR-simuleringen som læringsmetode ble introdusert til helseforetakene for å øke kompetansen hos behandlere ved BUP. Metoden er et supplement til dagens opplæring med teori og medisinsk opplæring. 

Røer-Johansen forklarer forskjellen på VR- og medisinsk simulering.

- Med VR ser alle det samme og utfallet av situasjonen er likt. Deltakerne er observatører og skal ikke innta en aktiv rolle. 

- I en medisinsk simulering går deltakerne fra å være observatører til utøvere i et scenario. Her kjenner behandlerne på hvordan det føles å være pasient, pårørende eller seg selv i behandlingen av pasienten. Siden sammensetningen av deltakerne alltid er forskjellig, blir også utfallet av situasjonen forskjellig.

Skaret sier: 

- Å delta i et scenario kan gi ny innsikt og aha-opplevelser. Læringsmetodene supplerer hverandre – og i bunn ligger teorien. 

Truls Røer-Johansen er optimistisk for videre styrking av kompetansen i BUPA. Han sier: 

- Vi fikk fire filmer fra Helse Sør-Øst og det er behov for å utvide repertoaret. Nærmere jul kjøper vi ett 360-graders kamera. Da kan vi lage egne filmer og dele med de andre helseforetakene. 

- Når flere helseforetak lager film, får vi tilgang til mange filmer og dermed også mange pasientsituasjoner å lære fra. Det gir mulighet for å styrke kompetansen vår i lang tid fremover! 

Han avslutter med å understreke det viktigste læringselementet. 

- Kunnskapen blir til og skapt i samarbeid med andre. Det er ikke teknologien alene som gir kunnskap – det er samtalen og refleksjonen med kolleger.