Gruet meg til å møte pårørende på Sundvollen

Samtaler om 22. juli - en reportasjeserie i åtte deler: I år er det 10 år siden terrorangrepet 22. juli. I ukene frem mot 22. juli skal vi presentere en intervjuserie med åtte ansatte som hver på sin måte opplevde 22. juli 2011.

Dette er del 7 av 8.

Ansatte fra Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken helseforetak bidro med sin fagkompetanse i forbindelse med alt som skjedde rundt 22. juli 2011.

Ringerike DPS (distrikspsykiatrisk senter) var en del av beredskapsplanene for Ringerike sykehus, og ble tidlig varslet da det ble meldt om skyting på Utøya.

Kent Håpnes var leder for Ringerike DPS i 2011. For tiden er han avdelingssjef for akuttprosjektet ved Blakstad sykehus.

Hørte på radioen om skyting

Som mange andre i helseforetaket gjorde Kent Håpnes seg klar til å gå ut i ferie fredag 22. juli.

Søndag var planen å reise sammen med familien på ferietur til Korfu i Hellas, og for å gjøre unna litt jobb før ferien startet, jobbet han litt utover ettermiddagen.

- Jeg hørte på radioen noe om det ble rapportert om skyting på Utøya. I bilen på vei hjem hadde jeg på radioen, og tankene surret i hodet. Hva er det som skjer? Siden jeg satt i beredskapsgruppen lokalt på Ringerike sykehus, ble jeg ganske raskt kontaktet. Jeg begynte å jobbe hjemmefra med å planlegge og se hva om står i beredskapsplanene. Så dro jeg tilbake til sykehuset, forteller Kent Håpnes.

Han hadde allerede blitt kontaktet av en av sykehusets overleger som kunne gi en foreløpig rapport om skadesituasjonen, og det ble en samtale om hvordan man skulle sette i verk den delen av beredskapsarbeidet som involvert psykisk helse, spesielt med tanke på krisepsykiatri.

Kalte inn mannskap

- Noe av det første jeg gjorde var å begynne å kalle inn personell. Det var jo midt i en ferieperiode, og vi visste foreløpig ikke hvor omfattende dette ble og hvor mange mennesker vi trengte å sette i sving. I tillegg var det viktig å ha folk i bakhånd som kunne bidra på et senere tidspunkt. Det ble til at vi kalte inn et mannskap på 8-10 ansatte som kom til Ringerike DPS sine lokaler, som ligger rett ved Ringerike sykehus.

- Der satte vi i gang en to-trinns rakett, der første del var å åpne lokalene til poliklinikken som ligger vegg-i-vegg med sykehuset. Der ble et slags pårørendesenter åpnet. På det tidspunktet hadde allerede en god del familiemedlemmer og pårørende begynt å ringe til Ringerike sykehus, og noen møtte opp fysisk på sykehuset. Vår jobb ble å ta vare på disse pårørende, sørge for at de hadde et sted å oppholde seg og at de fikk litt mat og drikke, forteller Kent Håpnes.

En annen del av planen var å ivareta de pasientene som hadde vært gjennom somatiske undersøkelser på sykehuset og var stabilisert med mindre skader. 

- Ungdommene ble identifisert og sjekket ut av pasientlistene. Vår rolle i lokalsykehuset ble på mange måter det myke leddet etter sykehusoppholdet, forklarer Kent Håpnes.

Sendte vaktlag til Sundvollen

Samtidig som dette skjedde i lokalene til Ringerike DPS, ble del to av planen i gangsatt.

- Et kriseteam ble sendt til  Sundvollen hotell etter at jeg hadde konsulert kommuneoverlegen i Hole kommune. Teamet bestod av leger, sykepleiere og psykologer.

- Da vi snakket sammen så var det heldigvis noen av våre ansatte som tenkte tanken: Vi må sende et fagteam til Utvika camping. Der var det mange mennesker som bidro under redningsarbeidet og som hadde opplevd mye tøft. Teamet vårt var raskt på plass for å ivareta campinggjestene, forteller Kent Håpnes.

Sammen med blant andre klinikkdirektør Kirsten Hørthe, kommuneleger fra Hole og Ringerike kommune, ble det satt plan for krisehjelpen som måtte gjøres på Sundvollen. I løpet av de neste dagene bidro Klinikk for psykisk helse og rus med over 60 fagpersoner både på Sundvollen og områder rundt.

I tillegg var det mange friville fagpersoner som bidro, blant annet fra Modum Bad.

Gruet seg til å dra til Sundvollen

Oppdraget på Sundvollen ble organisert av Hole kommune, men Vestre Viken bidro med sin kompetanse til både Hole kommune, Ringerike kommune og Jevnaker kommune i den kritiske tiden under og rett etter 22. juli.

- Da var vi kommet til morgenen 23. juli reiste dro jeg til Sundvollen, men jeg må ærlig innrømme at jeg gruet meg til det som jeg visste ville møte meg der, sier Håpnes, som er utdannet psykiatrisk sykepleier.

På Sundvollen møtte han ungdommer som hadde vært på Utøya, mange pårørende og et stort hjelpeapparat som var i god sving og gjorde en kjempejobb.

- Tenk på den omfattende jobben som lille Hole kommune fikk i fanget. Jeg er imponert over måte den løste situasjonen på. Det samme gjelder de andre kommunene rundt, sier den erfarne avdelingslederen.

- Forferdelig å være vitne til

I løpet av lørdagen hadde politiet startet identifiseringsarbeidet av drepte på Utøya. Rapportene kom inn – og disse listene ble meldt til familiene.

- Du kan selv tenke deg smerten. Gråten og sjokket. Det var helt forferdelig å være vitne til. Mine tanker gikk til de pårørende, samtidig tenkte jeg på: Tenk om det hadde vært mitt barn, sier Kent Håpnes stille.

Holdt rundt sørgende far

En episode som har brent seg inn i minnet, er historien om en far som mistet sin datter.

- Denne pappaen var på poliklinikken ved sykehuset lenge. Satt tålmodig og ventet på oppdatering om hva som hadde skjedd med datteren sin. Jeg gikk frem og tilbake. Sjekket lister, men vi fant ikke noe informasjon om denne jenta. Vi trøstet oss med at hun helt sikkert dukker opp. Jeg la merke til at han var helt alene. Da jeg skulle reise til Sundvollen, spurte jeg om han ville sitte på dit for å sjekke listene der. Han svarte høflig nei. Han var med noen andre han kjente.

- Fremme på Sundvollen ble listene med navnene på døde formidlet til pårørende. Der stod navnet til denne jenta. Jeg orket ikke å være inne på hotellet akkurat da, og gikk ut på utsiden. Det stod en gruppe mennesker og holdt rundt hverandre. To-tre meter unna står pappaen jeg møtte i poliklinikken. Alene. Jeg skjønner da at kvinnen som stod i nærheten er moren til jenta, og at de to ikke er gift lenger. Jeg gikk bort til pappaen. Han kjente meg igjen, og jeg la armene mine rundt han og holdt han godt fast. Vi sa ikke noe til hverandre. Etter en kort stund så nikket vi til hverandre og jeg gikk videre. For meg var det naturlig å gjøre dette. Det var det denne mannen trengte der og da, forteller Kent Håpnes.

Jobbet på Sundvollen til tirsdag

Teamene fra Vestre Viken bidro med sin kompetanse på Sundvollen frem til tirsdag. Etter det gikk arbeidet over i andre faser.

Blant annet var det viktig å sørge for at alle som hadde behov for oppfølging i sin hjemkommune, ble registrert og kontakt opprettet. Denne omfattende jobben sørget kommunene for.

- Vår jobb var å bistå og understøtte det kommunene organiserte. Vi hadde gjort klar beredskap i vår døgnenhet på Røyse slik at vi kunne ta imot pasienter der, men det ble ikke nødvendig. Vi løste det på Sundvollen og påfølgende organisering videre i kommunene der de hørte hjemme. Etter dette var det selvsagt mye arbeid, men vi kanaliserte det over i vårt ordinære hjelpeapparat i tiden som kom. Det var lav terskel for å henvise og våre team i poliklinikken tok imot alle for vurdering og påfølgende hjelpetilbud, forteller Kent Håpnes.

Godt samarbeid med kommunene

Klinikkdirektør Kirsten Hørthe forteller om et godt samarbeid med kommunene Hole og Ringerike under den psykososiale bistanden i forbindelse med hendelsen på Utøya.

- Det var kommunene som hadde hovedansvaret for de psykososiale på Sundvollen og tilhørende områder, men vi i Klinikk for psykisk helse og rus bidro med nesten 60 fagpersoner fra hele klinikken for å bistå ungdommer, pårørende og campinggjester og andre som var involvert i redningsarbeidet, forteller Hørthe.

Kent Håpnes mener også at en slik hendelse styrket relasjonene mellom Ringerike sykehus, Ringerike DPS, klinikken i Vestre Viken og kommunene rundt.

Koblet av med familien

Etter et par lange dager på jobb reiste Kent Håpnes på den lenge planlagte ferieturen sammen med kone og barn. Søndag gikk turen til den greske ferieøya Korfu.

- Vi tok det flyet vi hadde bestilt billetter til. For min del var dette den beste debriefen jeg kunne få. Reise bort, se barna leke og være friske og raske. Akkurat da var det den beste måten for meg å avreagere etter noen tøffe dager på jobb, innrømmer avdelingssjefen på Ringerike DPS.

LES FLERE ARTIKLER OM 22. JULI