Har fjernet dype infeksjoner

Drammen og Kongsberg sykehus har ikke hatt en eneste dyp infeksjon med gule stafylokokker siden september 2018. Forbedringsarbeidet med å redusere infeksjoner i forbindelse med innsetting av leddproteser, har vært en stor suksess.

Det omfattende arbeidet er nå presentert i British Medical Journal (BMJ)l Open Quality.

Alvorlige, dype infeksjoner i forbindelse med innsetting av hofte,- kne,- og skulderproteser er en fryktet komplikasjon. For pasientene medføre dette smerter og lange sykehusopphold. For sykehuset medfører det betydelig bruk av ressurser og penger. Å redusere disse komplikasjonene er derfor noe «alle» er tjent med.

De problematiske stafylokokkene

Gule stafylokokker er en bakterie som er vanlig å ha både på huden og i munn/nese. Stort sett så forårsaker de ikke sykdom. Kommer de derimot under huden, så kan de fremkalle sykdom. Forbedringsprosjektet i Vestre Viken har derfor vært å finne en god metode for å hindre dype infeksjoner med gule stafylokokker i forbindelse med innsetting av leddproteser.

I forskningslitteraturen er det beskrevet flere ulike metoder for å redusere denne typen infeksjoner. I prosjektet i Vestre Viken har man satt sammen disse ulike metodene i et standardisert system. Målet er at alle pasienter skal få lik behandling.

Behandlingsstrategien går ut på at man skal forsøke å sanere, eller fjerne, den naturlige forekomsten av gule stafylokokker i forbindelse med operasjonen. Metoden har vist seg særdeles effektiv.  

Skylle og vaske

For å nå målet om ingen infeksjoner, var man avhengig av at alt helsepersonell som er involvert i behandling og pleie av pasienten, var trent og godt informert. «Alle» som er involvert måtte følge samme fremgangsmåte. Man utarbeidet derfor en prosedyre som i detalj beskrev behandlingsforløpet.

Siden gule stafylokokker er vanlig i nese, svelg og på huden startet man med systematisk skylling og vasking fra dagen før den planlagte operasjonen.

En av forfatterne av artikkelen, rådgiver Elisabeth Duvaland ved ortopedisk avdeling Drammen Sykehus forklarer prosedyren.

– Pasientene skal bruke bakteriedrepende nesesalve og munnskyllevæske. I tillegg skal de vaske huden grundig. Alle pasientene får det de trenger med seg hjem, og starter hjemme dagen før inngrepet. Enkelte pasienter er ikke i stand til å gjøre dette selv, og noen blir da lagt inn på sykehuset for å få hjelp, forteller hun.

Etter operasjonen, skal pasientene fortsette med neseslave og skylling svelg, samt å vaske huden i fem dager etter inngrepet, eller inntil man skrives ut av sykehuset.

Lukas Månsson og Elisabeth Duvaland

Elisabeth Duvaland og Lukas Månsson har begge vært involvert i prosjektet med å fjerne dype infeksjoner i forbindelse med protesekirurgi. De er svært fornøyde med resultatet.

Siste i 2018

Fra 2012 og til mars 2020 fikk litt over 9000 personer gjort inngrep i hofte, kne eller skulder. Forekomsten av infeksjoner med gule stafylokokker fram til innføring av det nye saneringsregimet var på 0,8 prosent. Etter innføring har man fjernet forekomsten helt.

– Det siste registrerte tilfellet var i september 2018. Etter det har vi ikke hatt en eneste dyp infeksjon med gule stafylokokker. Det sier avdelingssjef Lukas Månsson ved ortopedisk avdeling på Drammen Sykehus. Han tror suksessen skyldes to hovedfaktorer; - Vi har brukt veldokumenterte metoder, og vi har satt det i et godt system. Det har ført til at vi over lang tid har klart å opprettholde gode rutiner som sikrer at pasientene faktisk følger behandlingsopplegget, sier Månsson. Han legger til at sykehusene i Drammen og Kongsberg også har en veldig standardisert operasjonsteknikk, og at dette også trolig er med på å minimere risikoen for dype infeksjoner.

Kvalitetsprosjekt

Vestre Viken har over lang tid jobbet systematisk med å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette er jobb som pågår kontinuerlig, og innebærer opplæring av ansatte og et kritisk blikk på systemer og behandlingsprotokoller.

– Dette er et godt eksempel på et kvalitetsprosjekt. Problemet med infeksjoner var velkjent. Vi tok i bruk vitenskapelig dokumenterte metoder og satte det i system. Opplæring av helsepersonell og pasienter ble gjennomført. Resultatene er meget gode. Mange pasienter er spart for alvorlige komplikasjoner, og det er vi glade for, avslutter Månsson.

Prosjektet har vakt oppmerksomhet også utenfor Vestre Viken, og ble fremhevet som et godt eksempel på arbeid med nullvisjon for pasientskader av Helsedirektoratet ved årets pasientsikkerhetskonferanse.

 

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no