Helsegevinster for barn og foreldre

Barn og foreldre som får bo sammen i en nyfødtavdeling gir klare helsegevinster.

Det kommer fram av doktorgradsarbeidet til Bente Silnes Tandberg som forsvarte sin avhandling «Impact of Single-Familiy Room design on very preterm infants and their parents» for graden philosophiae doctor (ph.d) den 17. juni 2020.

Bente S Tandberg

DOKTORGRAD. Bente Silnes Tandberg.

Bente S. Tandberg arbeider som sykepleier ved nyfødt intensivavdeling på Drammen sykehus. I tillegg har hun deltidsstilling på masterprogrammet for avansert klinisk nyfødtsykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole.
Studien er støttet av Vestre Viken HF, Norsk Sykepleierforbund og Stiftelsen Dam via Prematurforeningen.

Sykepleier med doktorgrad

Tandbergs disputas må kunne sies å være unik, både nasjonalt og regionalt.

Nasjonalt fordi organiseringen av nyfødtomsorg ved Drammen sykehus er ledende i Norge, og regionalt fordi det hører med til sjeldenhetene at det er en sykepleier i Vestre Viken som forsvarer en doktorgrad.

Tilbyr enerom til alle

Barn på sykehus har lovfestet rett til å ha foreldre hos seg under innleggelsen. Nyfødtseksjonen på Drammen sykehus er den eneste nyfødtavdelingen i landet som tilbyr enerom til alle barn som er innlagt under sykehusoppholdet, med mulighet for foreldre å bo sammen med barnet gjennom hele oppholdet.

Tandberg har i sin doktoravhandling undersøkt hvordan dette påvirker for tidlig fødte barns vekst og amming, samt foreldre involvering og foreldres psykiske reaksjoner og opplevd stress.
 
- Vi har sammenlignet med en tilsvarende gruppe barn og foreldre innlagt i en tradisjonell åpen nyfødtavdeling ved Haukeland universitetssykehus. Barn og foreldre ble fulgt fra fødsel til fire måneder etter fastsatt termindato. Sykepleiere ansatt ved de to avdelingene var også deltakere i studien, forteller Tandberg.

Viktig hud mot hud kontakt

- Studien viser at begge foreldre i stor grad velger å benytte muligheten til å bo sammen med barnet, og at de gir tidligere og mer daglig hud mot hud kontakt som er viktig for barnets trygghet, utvikling og for tilknytning mellom barn og foreldrene, forteller Tandberg.

- Vi fant imidlertid ikke at tilstedeværelsen påvirket barnas vekst. I begge gruppene vokste barna svært godt og helt likt, sier hun.

Mer involvert – mindre stress

Foreldre i enromavdelingen rapporterte at de blir mer involvert i beslutninger rundt barnet, de opplever mer støtte fra sykepleiere og har mindre opplevd stress under oppholdet.

- Mødrene i eneromavdelingen skårer lavere på risiko for depresjon under oppholdet og at barna ammes mer enn ved avdelingen i Bergen. Men foreldre og barn ved avdelingen på Haukeland har også flere timers samvær daglig og mye mer enn rapportert fra spesielt amerikanske nyfødtavdelinger med enerom, opplyser Tandberg.

Klare helsegevinster

- Dokumenterte psykologiske- og helsegevinster ved å gi barn og foreldre mulighet til å være sammen under innleggelse i en nyfødtavdeling bør tillegges vesentlig betydning ved planlegging av utforming av nye nyfødt intensivavdelinger, sier Tandberg.

Heiarop og støtte

- Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?
- Å ta en doktorgrad er uten tvil hardt arbeid og en utholdenhetstest med mange utfordringer underveis. Den første krevende testen er å få finansiert prosjektet. Det går mye tid til de nødvendige formaliteter og skjemaer, sier Tandberg.

- Å ha ansvar for gjennomføring av et klinisk prosjekt som går over år er på mange måter også en ensom affære. Klinikken er travel og har sitt, men på tross av det vil jeg si at Barne- og ungdomsavdelingen med ledere, fagutviklingsteam og flere dyktige kollegaer har vært særdeles støttende og oppmuntrende. Det har betydd enormt mye med deres heiarop, støtte og hjelp underveis, sier hun.

Stort privilegium

- Samtidig er det et stort privilegium å få mulighet til å dedikere all tid til forskning for en periode. Konseptet med enerom på nyfødtavdelingen er fremdeles nokså unikt og det er faglig stimulerende at det gode arbeidet som gjøres der vekker annerkjennelse ute i den store verden. Jeg føler meg heldig som har fått være med på denne reisen, sier Tandberg.

- Avdelingen har i utgangspunktet gode rutiner for å følge faste kvalitetsindikatorer, men prosjektet har gitt oss mulighet til å gå dypere og mer systematisk til verks. Det ligger mye lærdom i systematikken i forskningsprosessen som er nyttig for avdelingen i andre sammenhenger. Det kan være lurt å kaste lys på og lete med lupe det man driver med til daglig, sier hun.

- Erfaringer vi gjør i praksis blir fort til sannheter som kanskje ikke holder vann når disse undersøkes systematisk. Gjennom prosjektet har vi forkastet noen gamle sannheter, indentifisert forbedringspunkter, men også fått en solid dokumentasjon av positive effekter av familiebasert omsorg. Dette gir inspirasjon til å videreutvikle konseptet ytterligere og til videre forskning, sier Tandberg.

- På nyfødtseksjonen er vi et tverrfaglig team som ønsker å øke forskningsproduksjonen som direkte er til nytte for våre pasienter. Med en sykepleiefaglig bakgrunn tenker jeg at prosjektet har bidratt til at kollegaer uten forskningskompetanse har fått økt innsikt i forskningsprosessen og hva forskning betyr for praksis, avslutter Bente Silnes Tandberg.