Hvorfor blir pasienter voldelige?

Det bekrefter ny forskning fra Sikkerhetsseksjonen ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Sikkerhetsseksjonen er for pasienter med alvorlig psykisk lidelse der faren for voldsbruk er overhengende. Så godt som alle pasientene her har utøvd vold mot andre. Men hva er egentlig bakgrunnen til denne spesielle pasientgruppa med denne voldshistorikken?

Det ønsket forskere og klinikere ved Klinikk for psykisk helse og rus å utforske nærmere. De gikk derfor inn for å undersøke om de med mest voldsatferd var de som selv hadde vært utsatt for mest vold og traumer i oppveksten.

Traumer generer vold

Det er naturlige å tenke seg at slike sammenhenger finnes. Likevel har det vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Det har også hatt et lite fokus i behandlingen som tilbys i sikkerhetspsykiatrien.

– Det vi har visst er at vold i familien i en generasjon gjerne følges av vold også i den neste generasjonen («cycle of violence»). Vi har også sett at ved psykoselidelser, som er vanlig blant sikkerhetspasientene, forekommer traumer hyppigere enn i befolkningen generelt, forteller forsker Roar Fosse i FoU-avdelingen, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Gunnar Eidhammer og psykiatrisk sykepleier Lars Erik Selmer ved Sikkerhetsseksjonen på Blakstad sykehus.

FORSKERTEAMET. Roar Fosse (t.v.), Gunnar Eidhammer og Lars Erik Selmer.

For å fylle kunnskapshullet som er her har forskerteamet studert historikken til 52 mannlige pasienter ved Sikkerhetsavdelingen. De så på omfanget av vold utøvd mot andre mennesker i samfunnet før innleggelse. Og de så på omfanget av relasjonstraumer og omsorgssvikt i oppveksten.

Utøvd vold mot andre

De fant at nesten alle pasientene hadde utøvd vold mot andre.

– De hadde vel og merke oftere utøvd vold hvis de selv hadde vært utsatt for enten fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, fysisk eller emosjonell neglisjering, eller mobbing, forteller forskerteamet.

I tillegg fant de at jo flere former for traumer pasientene hadde vært utsatt for i oppveksten, jo oftere hadde de selv utøvd vold mot andre.

Funnene er nylig publiserte i Frontiers in Psychiatry
(Fosse, Eidhammer, Selmer, Knutzen, & Bjørkly, 2021).

Figuren over illustrerer sammenhengen de så. På X-aksen er pasientene delt inn i undergrupper ut fra hvor ofte de hadde utført vold mot andre. Y-aksen angir antallet ulike typer traumetyper (f.eks. fysisk overgrep, mobbing) som pasientene selv hadde vært utsatt for i oppveksten.

Funnene som bekrefter at denne pasientgruppa ofte selv er voldsofre, har en rekke konsekvenser. De peker på at denne pasientgruppa har en forstyrret tilknytning til andre, lav selvfølelse, økt stress-sensitivitet, økt mistenksomhet, en forventning om fare, unngåelsesatferd, dissosiasjon, posttraumatiske stress og manglende kontroll over egne følelser.

– Dette blir det avgjørende å ta hensyn til i behandlingen denne pasientgruppa tilbys, sier Fosse, Eidhammer og Selmer. 

Forskerteamet foreslår på bakgrunn av funnene at traumeinformerte perspektiver i større grad enn det som har vært vanlig til nå, blir implementert ved sikkerhetsseksjoner.

Se flere nettsaker om fremtidens pasientbehandling på temasiden til Helse Sør-Øst